Er det vi som er dumme?

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Skal det være nødvendig at biomor ringer hver dag i påsken?

[ana baroma]

nei, det skal ikke være nødvendig i utgangspunktet. Har hun noe spesielt hun spør etter? Eller er det noen spesifikk grunn til at hun gjør det?

[Gjest]

Nei egentlig ikke. Selv har jeg barnefri første gang på 4 mnd og har ringt en gang og sønn min har ringt 2 ganger til meg på 10 dager. Sendte påske egg til han da hehe.

[Singelmamma og banden]

Jeg ringer aldri til jenta mi når ho er hos faren, med mindre det er svært viktig (eks om ho ble storesøster i påska, noe ho ikke ble). Min erfaring er at når jeg ringer begynner ho å gråte, og det er ikke hyggelig for noen av oss (Jeg prøver ikke å få ho til å gråte altså). Omvendt ringer faren henne innimellom, og det går greit, men ho har nesten aldri tid til å prate med han da. Men så ser ho ham sjelden, og når ho først er der trenger ikke jeg å prate med henne. Da sender jeg heller faren en mld og spør hvordan det går.

 

Så nei, biomor trenger ikke prate med barna hver dag i påsken. Når jenta mi får egen mobil blir det nok til at jeg sender henne en mld eller noe, men det er forhåpentlig noen år til enda.

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Takk :-)

 

Det verste er jo at barna IKKE vil snakke med mor, men biomor KREVER det.....

[ana baroma]

La vær å ta telefonen, sett den på lydløs og la dama ringe:) Så ringer dere opp igjen etter leggetid, og spør høflig om det var noe spesielt. Hun kan ikke kreve å snakke med ungene, hun kan spørre om de vil, men forsøk da å å si at de er opptatte, ute, leker eller noe.

Hun må tydeligvis oppdras litt, hehe

[Travelmor]

Er det så farlig med en telefon til dagen? Må si at jeg ringer mine barn eller sender medlinger på mobilen til dem nesten hver dag når der er hos pappaen. Dette er ikke ondsinnet, men et uttrykk for at jeg er glad i dem, håper at de har det fint + at jeg forteller litt om hva vi holder på med her når de er borte. De sender også meldinger og ringer meg.

Jeg ringer nesten aldri på fasttelefonen til faren deres. Bare dersom det er noe viktig vedrørende barna.

[scoobidoo]

Hos oss skjer det ikke. Biomor ringer kun hvis det er noe viktig, avtaler etc som skal gjøres. Når vi er på ferie hender det at hun sender en og annen melding og kanskje ringer en gang. Jeg ville synes det hadde vært litt masete om hun hadde begynt med det.

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Det som jeg føler blir problemet vårt, er at barna selv føler at de blir veldig delte. De kan aldri helt være ett sted med hele seg.

 

Vi merker veldig godt på barna at de får dårlig samvittighet av å være så langt bort fra mamma, hjemlengsel og mistrives med å ha det fint uten henne.

 

Men så lenge de kan snakke om mamma, selv bestemme når de vil snakke med henne og selv styre samtalen om det DE vil, så fungerer samtalen med mor OK.

 

Husker selv da jeg var 9 år, i Italia med korpset uten mamma og pappa. Den ene kvelden jeg gråt og var lei meg, det var den eneste gangen jeg snakket med dem på tlf. De savna meg, jeg ble lei meg og syntes synd på dem.

 

Dette unner jeg ikke barna. De skal få kose seg.

 

Og det å hele tiden bli avbrutt, er også slitsomt. Når vi står på ski, er si slalombakken, spiser middag, frokost, lunsj, graver snøhule osv.... tenk deg selv om dette er noe du ønsker når barna er hos deg.....

[ana baroma]

Nei, det er ikke farlig dersom barna ikke blir dratt mellom de to hjemmene. Morskjærligheten kan kvele en, spesielt små barn. Vi merka veldig på guttungen at han hadde dårlig samvittighet for at mamma var alene mens han var hos pappa. Det ble helt borte når hun fikk kjæreste, hehe. Men unger har en enorm lojalitet, og stor omsorg for den som ikke er der. Så om man ringer for å si hva man gjør eller savner dem, så flytter man gjerne fokuset vekk fra det som skjer hos far (eller omvendt). Og jeg synes det blir feil!

Når ungene blir større kan dejo styre sånt mere selv.

 

Guttungen maser aldri om å ringe mor annet enn når han er her i mange dager, eller vi er på ferie over en uke eller mer. Da spør han en gang eller to om å ringe mamma. Heldigvis har hun roet ned ringinga si også, og det hender vi sender en nattamelding eller noe istedet. Vi ville forøvrig aldri nektet guttungen å snakke med mamma om han vil, bare så det er sagt.

[freebird]

Vi har ofte sett barna bli oppløst i utrøstelig gråt fordi de synes så synd på moren deres som savner dem sånn. Før eldstemann fikk mobil lot vi ofte være å svare om biomor ringte for å la barna slippe å bli påminnet alt det triste når de tross alt bare koste seg og hadde det gøy.

 

Nettopp på grunn av dette har jeg "pålagt" mannen min å si "Jeg gleder meg til å se deg igjen" i stedet for "Jeg savner deg" til barna. Meningen med ordene er den samme, men følelsen blir ganske anderledes. Biomor mener selvølgelig at barna savner henne mer siden de gråter når de snakker med henne og at de savner far mindre siden de gråter mindre...

 

Nå som barna er litt eldre har vi snakket litt med dem når de begynner å gråte og sier at de savner mamma. Etter en liten stund kommer det fram at de egentlig synes veldig synd på mamma som er uten dem, det er bare mye lettere å bruke ordet "savner". Da pleier vi å forklare at mamma er en voksen person, og selv om voksne kan savne noen de er glade i så har voksne det veldig godt når de er litt alene også. Da kan man lese bok, avisen, lage voksen middag og se på tv uten å bli forstyrret og det liker voksne. Barna skjønner dette og de roer seg veldig fort ned. Jeg synes det er en for stor byrde å legge på barna at foreldren har det fælt uten dem, da kan de jo ikke slappe av og kose seg med det de gjør.

 

Så fortsett med å tilrettelegge telefontiden med mor slik at barna slipper så mye som mulig av denne byrden. La dem ringe henne på dagen etter at de har gjort noe morsomt i stedet for på kvelden når de er slitne osv.

[augustjanuar]

dette syns jeg er unødvendig. men "min" biomor ringer hver dag uansett. ungene begynner ofte å grine fordi de får dårlig samvittighet over at de har det gøy md pappa, lillebror og stemor. jeg har tatt dette opp med biomor, men hun bare fnyser, kaster på nakken og himler med øynene. hun pleier å si at hun savner dem allerede etter en time, noe jeg mener et helt tåpelig å si.

ungene er hos oss fra onsdag til mandag annenhver uke etter 5,5 år med krangling om samvær og litt forskjellige ordninger.

 

i påska ringte ikke mor en eneste gang da ungene var her 5 dager ekstra, og det gikk mye bedre. mor er så forelsket for øyeblikket at hun ikke har tid til å ringe ungene sine for tiden, det er min mening.

hun glemte å legge i medisiner til den eldste på skolen etter påska, hun glemte å sende med ham pcen etter påska, pluss pluss

[freebird]

He he, vi merket også at biomor plutselig slakket veldig av på kontrollstyringa da hun ble forelsket. Hun er ikke forelsket lenger desverre...

 

Jeg har forståelse for at man savner barna sine, jeg har jo en datter selv som jeg helst ikke vil være foruten. Men jeg tror ikke barna har godt av å vite at de blir savnet hele tiden, de føler et ansvar for den voksne og det er ikke riktig. Det er kun egoistisk tenking fra den voksne som overøser barnet med savnerklæringer.