Wææ - hvor lenge varer denne angsten?

[♥mini♥lille♥knerten]

Jenta har blitt klin kokkos umulig i påsken.

 

Nå har vi brukt ni mnd på leggerutiner og endelig sover hun ganske bra om natten, vi har vært igjennom strenge rutiner og nå klarer hun å sovne selv, krabber nesten, sittet støtt, setter seg opp babler i vei og har blitt en blid og glad jente. Vi hadde litt tøff start, men så så det lyst ut. Helt inntil påsken.

 

Nå våkner hun igjen på natten, lys våken i to timer, sover urolig, gråter i søvne, sover kort på dagen igjen, og surrer og særrer hele tida! Setter jeg henne ned for å leke, prøver hun å klatre i beina mine og skal opp. Løfter jeg henne opp presser hun seg fra meg og skal se på alle andre ting nede på gulvet. Så prøver hun å krabbe fremover, går på hode i parketten, og hyler og skal opp. Hun kan ikke sitte alene da griner hun. Også begynner hun å tulle med maten, plukker i tallerken, skviser maten i hånda, rister på hodet og kaster alt ned på gulvet. Og til slutt å ta på bleie er en kamp - hun åler seg bakover eller ruller rundt når hun ser bleia.

 

Fy fader er helt utslitt jeg, når slutter denne adskillelsesangsten, for det minner vel ganske mye om dette???

Hun har alltid vært krevende og vanskelig, men dette her er jo helt sykt.