Har aldri sett makan til sutrete 4 åring.

[Anonym bruker]

Jeg og sønnen min på 2 år besøkte svigerinna mi i påsken. Han er 5 år gammel. Og den gutten der....etter 5 dager fikk jeg nok av han, selv om han er nevøen min og jeg er dritgla i han.

 

Jeg overdrive sikkert nå, men dette har irritert meg i så mange dager. Og ikke har jeg lyst til å si noe til svigerinna mi, for vil ikke såre henne eller kritisere måten hun oppdra barnet hennes på. Han er første barnet i huset...for å si det sånn. Men dette er hva jeg har gått og irritert meg over:

 

Hjemme hos broren min, har nevøen min masse leker. Sønnen min fant noen leker og begynte å leke. Nevøen min kom og ville ta tilbake lekene sine, for det var jo hans leker. Og jeg skjønner det så godt, for barn er sånn. Så jeg ba sønnen min dele lekene med fetteren sin. Og det gjorde sønnen min også. Men nevøen min ville ha alle lekene, så han gikk til moren sin og klaget. Da moren sa: nei, du må huske å dele med fetteren din, så begynte gutten å gråte. Jeg tenkte ikke så mye på det, og tok leken fra sønnen min og ga det til nevøen min.

 

Da fant sønnen min andre leker, men nevøen min ville absolutt ikke la han leke med dem heller. Så han gråt til seg de lekene og. Igjen tenkte jeg ikke så mye på det.

 

Men så etterhvert som tiden gikk, begynte jeg å legge merke til at nevøen min gråt for det minste ting. Og da mener jeg virkelig for det minste ting. Han gråt hvis han ikke fikk spise det han ville, ha på det han ville ha på seg, måtte dele leke med andre, ikke fikk oppmerksomhet...rett og slett når ting ikke går etter hans planer. Og det verste var at moren trøstet han og ga etter for hver j.....gang.

 

Så etter påskeferien kunne jeg ikke la være med å tenke på hvor borkjemt og sutrete nevøen min var. T.o.m ikke sønnen min er en sånn sutreunge. Det var på grensen til å bli plagsomt. Og moren og broren min dem gir etter hver eneste gang.

 

Det er sikkert dumt av meg å ikke si noe, og heller går og irritere meg over det.

 

 

[Anonym bruker]

Ble feil alder på overskriften. Gutten er 5 år.

[Anonym bruker]

Har en datter som er 5 år og hun er eldst av 3 søsken og vandt til å dele, men det kan høres ut som henne.

 

Mulig det bare er fase og så klart han kan være bortskjemt, men ikke døm din svigerinne for hardt. Det er sikkert veldig irriterende for henne å høre han griner for alt og gir etter for å få han til å slutte. Spør din bror på en pen måte og gi heller tips for å takle det.

[Courtney]

Høres veldig ut som fire-fem års fasen da. Man har ikke, selv om man er forelder sjøl, mye tålmodighet for andre unger's oppsternasighet. Jeg husker da min var 2 at jeg reagerte på fireåringers mas og sutring. De spør tusen ganger og kan være ufordragelige. Nå er min eldste snart fire og jeg ser at maset har begynt. De er mye mer stae, egne og ufordragelige, og spør og maser helt til de får din fulle oppmerksomhet. Skal vel være sånn da.

[Prinsessa&pøbelr@kkeren]

Må si det var litt godt å lese dette, har ei som blir 4 år om ett par uker, og i det siste har jeg holdt på å bli sprø. Hun sutrer og maser fra hun står opp til hun legger seg..

 

Føler at hun er skikkelig premenstruell, skikkelig humørsvingninger hehe..

 

Hun sutrer med en gang ting går i mot henne, og vi har hele tiden prøvd å ikke gjøre henne til en bortkjemt sutrete unge,men tydeligvis til ingne nytte.. de siste dagene så har hun lett tatt til tårene når hun har blitt lei seg, er ikke like tøff lenger..

 

Kanskje det er slik 4- 5 åringer er.. slitsomt er det, så jeg har funnet ut at hvis jeg skal kjefte og straffe henne hvergang hun oppfører seg sånn som ikke jeg vil,så kommer jeg ikke til å gjøre noe annet, føler fortiden at jeg kunne kjefter på henne.. og det er ikke noe koselig, så jeg har begynt med å prøve å få henne i bedre humør istede for å kjefte hele tiden..

 

F.eks, så når hun leker med andre sier hun ofte at "jeg vil ikke leke med deg,jeg vil være alene", og da blir jo venninna lei seg.. da sier jeg gjerne til den sutrert jenta mi at..hm.. hvor har du glemt igjen smilet ditt nå da, kan du ikke smile mere, og da smiler hun og sier "jo da jeg vil leke med deg" også er alt glemt..

Har liksom sagt "du synes ikke det er noe gøy når noen sier at de ikke vil leke med deg, du må slutte å sutre, det er ikke noe gøy når du er sånn" alt for mange ganger,uten at det har noen funksjon.

 

Det sies jo at hvis ungene bare får høre kjeft og klaging,så lukker de ørene til slutt..

 

Ble rotete dette,sikkert ingne som skjønner noe av hva jeg har skrevet,hehe, men jeg fikk iallefall ut min frustrasjon..

[solemio]

Jeg kjenner meg veldig igjen i svigerinna di, jeg. Jeg har en som snart fyller fem, og i påska da vi var sammen med mange, ble det for mye for ham. Han klaget og bar seg, og jeg tok meg i å gi etter for ham, simpelthen fordi det var så mye folk rundt oss at jeg ikke orka å ta kampen der og da.

I ettertid har vi innført klistremerkesystem for god oppførsel og ikkesutring. Det vet ikke familien vår, så kanskje du er svigerinna mi?

[Anonym bruker]

Hørres litt ut som min gutt dette også. Han blir snart 4 år. Er veldig flink til å dele leker, men han kan sutre utrulig mye til tider. Tror nok det er en periode de må igjennom.