Hva tenker dere rundt dette??

[Ane**]

 

Er mange her inne uvenn med barnefaren?? Eller de fleste her ganske gode venner?? Kjenner jeg reagerer litt på en del innlegg / svar /råd her... Hvor flere mener at barnefaren ikke får ha overnatting før ett år... Før ett halvt år... Begrunner med at man ammer / ungen er fr liten / de har ikke godt av å sove borte første året osv osv osv....

 

Jeg ser liksom alt dette helt motsatt.. Snuppa mi begynte å overnatte hos faren sin når hun var to måneder. Og fra hun var bare en uke gammel hadde de hyppig samvær flere dager i uka... Dette på tross av at jeg ammet / hun var under året osv... Det er da bare å pumpe seg???

 

Jeg kan ikke se at datteren min har tatt noen skade av dette på noen måte. Tvert om, jeg har sett en liten jente vokse opp som ALLTID har hatt pappa der. Som ALDRI har vært redd for å være med pappa....

Jeg tror liksom at det å "bare" være hos mamma hele "livet" (er jo det for de små), for så å plutselig som ettåring skulle begynne å sove borte osv er en MYE større tilvenning og "vri" fra det daglige enn det det er om det "alltid har vært sånn"....

 

Leser også mange steder at pappaen "ikke er klar"... Jeg synes å også at faren til snuppa kløna en del, og irriterte meg over at han ikke gjorde det på "min" måte til "mine" tider.. Men ærlig talt, tror det er uhyre få barn som er i noen "fare" når de er hos far....

 

Har inntrykket bare av at mange her ike lar pappaen få ta sin del. Og nei, å ha han på besøk så ofte han vil, og å ta med den lille i to timer er da ikke å "ta sin del"... De er ikke så stakkarslige som vi tror, de er faktisk like godt egnet til å ta vare på barn som oss mammaer er... Hvis vi bare lar de få lov!!!

 

 

Ja nå blir jeg sikkert halshugd her, men blir litt nyskjerrig på hvorfor mange mener at barna har det så mye bedre hos mamma enn pappa...

[Gjest]

jeg kan bare svare for meg selv da:-)Men her skulle far gjerne fått hatt samvær da,men han er ikke interessert i det hele tatt!Har ikke sett snuppa enda,hun er 6 mnd nå!Han ville ikke at jeg skulle sende bilde engang-vil ikke se henne.

Men jeg hadde latt han hatt samvær hvis han ville da,vil jo at snuppa skal ha en far,og kjenne faren sin-og søsknene hun har og.Men han bor ca 60 mil fra meg da,så vanlig samvær hadde jo ikke gått her..

 

[Ane**]

Ja men det blir jo noe heeeeelt annet. hehe.

 

Synd at situasjonen er sånn da! At han ikke vil se henne, eller bilder eller noe...

Tror det blir litt sånn med nr to hos meg. Der er faren heeeeelt lost og gir fullstendig blaffen... Men snuppa og faren hennes har sett hverandre mye hele veien.

 

 

Masse *klemmepå*, lei situasjon for både deg og jenta!

[Anonym bruker]

nå er vi enda i sammen, men ser mørkt ut... å om det blir brudd så er det for han ikke vil være så bunden som han sier.. han vil leve livet og gjøre som kameratene sine... og at han bare vil komme på besøk når det passer han...ville aldri latt han få gutten vår på overnatting nå, gutten er 5mnd....når han ikke er intersert nå, hvorfor skal han gidde når jeg ikke er der?

[Gjest]

er noe helt annet ja..hehe:-)

synd det er sånn ja,hun går jo glipp av både en far og to søsken pga han!Kunne jo bare snedt bilde da,men vil liksom ikke det heller..Har sagt til han at vi er her om han vil se henne-så det er helt opp til han..Mye kan jo skje da,men satser ikke på det nei..

 

[Anonym bruker]

Så fint at det funker for dere.

 

Her får jeg ikke til pumpingen, har prøvd alle triks i boka, og får ikke ut noe mer uansett. Har også slitt hardt for å kunne fullamme,derfor er det uaktuelt med overnatting så lenge jeg ammer. Dette gjelder jo ikke bare barnefaren, men også bestemor/tanter etc.

 

Om man skal tro fagfolk er ikke overnattingssamvær å anbefale før barnet er 1 år. Velger å tro at de vet hva de snakker om.

 

Også uaktuelt og slutte med amming for at faren skal ha jr tidligere.

 

 

Blir vel skutt nå så jeg velger å være

[3 blå]

Som sett over her på disse innleggene er det ingen situasjon som er lik, og det kan være mange grunner for at pappa ikke får ha barnet på overnatting...

 

I min situasjon så har gutten vært hos pappa annenhver helg siden vi gikk fra hverandre når han var 10 mnd. Dette ble jeg ikke anbefalt av familievern kontoret, men valgte likevel å gjennomføre samværshelger så tidlig. Dette har gått veldig greit, og tror absolutt ikke litjen har tatt noe skade av det.

Alle barn er forskjellige, akkurat som mammaer og pappaer rundt om i landet, men jo, det er veldig trist hvis pappa ikke får skikkelig kontakt med barnet sitt på grunn av en "hønemor" som ikke vil sende barnet fra seg...

[Gjest]

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er en av de som sier at barnefar ikke er klar...Jeg står fortsatt for det, men det er basert på negative opplevelser rundt det med å ha barnet alene. Men selvfølgelig får han jo prøve seg, men overnatting er uaktuelt foreløpig. Jeg ammer fortsatt(snuppa er 6 mnd), og vil begrense bruken av flaske pga at jeg er redd for at hun ikke vil ta puppen mer. Har også hørt at de ike anbefaler overnatting (over flere netter iallefall) før 1 år.

Syntes bare han skal vise interesse for at han vil f.eks gi henne grøt, skifte bæsj osv uten at han får moren sin til å gjøre det(han reiser hjem til henne hver gang han har vesla). Jeg tror alltid det vil være forskjellige oppfatninger om hva som er riktig/galt, men tror da de fleste vil gjøre det som føles best for barnet. Jeg nekter han ikke samvær, og han kommer og går som han vil, og etter nesten 6 mnd(hvor han har vært på besøk nesten hver dag) syntes jeg han burde være mer interessert i å lære enn han er.

[:::) Frøken Velferdsrett]

nå er det ganske mye forskning på akkurat dette da.

å den lille babyen som var inni magen din er sterkt knyttet til deg.

en baby på 2 måndere husker ikke så lenge, han/hun har heller ikke noe forståelse for hvem pappa er og hvem mamma er,

men lukten din og stemmen din er noe for seg selv. hjerterytmen din også.

 

dette handler ikke om at pappaen ikke skal få være pappa, men at

barnet skal få ha det trykt.

den har jo ingen forståelse for at mamma blir borte til i morgen.

jeg hadde ikke hatt han på overnatting hos noen andre heller.

når overnatting blir kommer jo an på faren, hvor mye han stiller opp.

 

personlig er min baby kjempe rar når jeg får han tilbake etter samvær med far. han klamrer seg fast til meg og sover med øynene åpende. og vi har samvær ofte sånn at han ikke skal glemme pappaen sin..

så jeg ville ikke hatt overnatting når han blir sånn redd. men din baby, ditt valg. vi gjør alle det vi mener er best for våre små.

 

 

å jeg tror virkelig ikke at når alt inni deg sier at det er feil og være borte fra babyen så er det riktig.

vi har instinkter av en grunn og når VHO og familiedepartemanget går ut med en anbefalling er det av en grunn.

 

men jeg kan godt være høne mor :-)

[*Darkspotted*]

eg snakker for meg sjøl her. og eg har tenkt å kjempe for at barnefar ikke skal få ta sin del. er det opp til meg blir det aldri noen overnattinger og ikje noe samvær heller. men om han skulle kreve samvær skal det bli undertilsyn max en gang i uken. men eg har veldig gode grunner for å ønske det slik. det e jo alltid forskjellig.

her er det garantert at baby har det bedre hos mamma enn hos faren!

[Singelmamma og banden]

Jeg har litt både og jeg da. Jeg og faren til eldste er langt fra venner, men jeg har aldri stått i veien for samvær. Han hadde henne jevnlig/var på besøk frem til ho var 8 mnd, men pga jobben borte ble det ikke så ofte likevel. Ho overnatta fra ho var 8 mnd, det gikk ganske enkelt ikke før, delvis pga amming (men jeg kan pumpe som bare det jeg da), men også fordi han var hjemme bare hver 4.helg, og da måtte han "sove ut...". Nå har han henne i ferier pga lang avstand og hun går på skole.

 

Pappa til ho i midten har tilbud om kontakt, men benytter seg ikke av det....

 

Pappa til den i magen, vel, vi er enige om at det må bli samvær annenhver helg etterhvert, noe mer blir vanskelig pga reiseveien og farens jobb, men i farens øyne blir dette neppe før barnet er ett år gammelt. Så vi får se det litt an der, men jeg har heldigvis et mye bedre forhold til han siste enn han første. Ingen av oss er flyttbare pga jobb og tidligere barn, sistnevnte det største hinderet, han har delt omsorg og mister dette om han flytter, og barna mine har endelig funnet seg til rette et sted og stortrives!