Trenger desp hjelp her :(

[Gjest]

Har et barn på 4 år som bor hos meg og samboer. Barnefaren og jeg skiltes da barnet var 5 mnd. Den andre mannen kom tidlig inn i bildet og ble automatisk en slags rollefigur for den lille. Jeg og barnefar har et supert vennskapelig forhold og alt går meget bra. Hun sier mamma og pappa, men ikke bare til oss.

 

Hun sier nemlig pappa til "reservepappaen" også. Hun har snappet opp dette selv fra andre barn, og kom plutselig hjem en dag og sa pappa til han. Vi har aldri kalt han pappa, kun brukt fornavnet hans.

 

Hva synes dere man kan gjøre med dette ? Jeg vet at barnefaren har forståelse for at dette skjer, mens svigermor (eks-svigermor) liker det ikke. Vesla var på besøk der og fortalte et eller annet om "pappa" hjemme. Da sa svigermor barnslig: hva mener du ? xxxxx er jo ikke pappaen din ? Du har bare en pappa, du kan ikke si pappa til han. Hun ble kjempesnurt og istedet for å tenke på barnet valgte hun å si noe så ekkelt med en kvass stemme til henne. Det endte med at barnet begynte å gråte og ble lei seg fordi "pappa" ikke var "pappa". Hun kaller de begge to pappa og ser ut til å stortrives med det.

 

Huff jeg vet bare ikke helt hva jeg skal gjøre jeg. Hadde vært fint med noen synspunkter. Som sagt så har ikke vi selv noen problemer med dette, men resten av slekten er rasende

[benedicte&smiley]

uff... stakkars lille jente!! føler med deg her.. det er jo ikke så rart at hun sier pappa til begge og jeg synes at hun må få lov til det, jenta er jo bare 4 år. det er jo ikke så lett å fortelle ei på 4 år forskjell mellom biologisk og ikke... men det er klart hadde jeg vært den biologiske pappaen hadde jeg noko blitt litt lei meg..men aldri latt det gå ut over barnet.. så det høres jo ut som den biologiske pappaen er meget oppegående og skjønner situasjonen. jeg synes du skal forklare han dette og så er det jo hannes oppgave å prate m sin familie.. og det gjør han nok for å hjelpe datteren sin:) håper det ordner seg!!

[Ella28]

Uff,jeg hade blitt ganske forbannet hvis jeg var i den situasjonen! Svigermor har da ingenting med å sette deres lille jente på plass fordi hun kaller stepappaen sin for pappa! Jeg ville snakket med barnefaren og bedt han forklare moren sin at det ikke er dere som har lært henne å kalle han pappa,men noe hun har begynt med selv. Ellers haddde jeg sagt klart ifra selv! Tenk om hun fortsetter å si sånt til jenta deres når hun er hos henne? Da må hun jo bli helt forvirret. Stakkars jenta deres da,som blir satt på plass for noe sånt. Hun svigermoren din burde passe sine egne saker! Hun burde ha vett til å se at det er flott at hennes barnebarn har såpass godt forhold også til stefaren sin.

[augustjanuar]

jeg syns ikke at hun skal få kalle stefaren sin for pappa. hun har bare en pappa, og det er pappaen. hva ville du sakt om hun kom hjem og fortalte at mamma (kjæreste/samboer/kona til din eks) gjorde eller sa ditt og datt? kan hun ikke kalle stefaren for far feks?

[Gjest]

Jeg er ikke enig med deg nuska.

 

Det er forskjell påp FAR og PAPPA. Mener at barnet kan ho to pappaer, men bare èn FAR.

 

 

 

[Singelmamma og banden]

Hos en av mine venninner sier eldste barnet pappa til pappaen, og pappa xxx til stefaren, som også er far til hans to mindre søsken. Gutten begynte med dette selv, og venninnen min syntes dette var vanskelig og var redd for at faren skulle bli såret. Men det gikk utrolig bra. Det er vanskelig å regulere hva et barn på 4 år skal si. Da min eldste var tre år sa hun pappa til alle menn, og egentlig hadde hun ofte rett, for de er jo en eller annen sin pappa.... Bare ikke hennes... Jeg ville blitt utrolig såret om en av mine unger kalte stemoren for mamma, og jeg er like sikker på at fedrene ville syntes det samme. Nå er ikke dette noe problem på min eldste, som er snart 7 år og skjønner forskjellen, men for henne på tre kunne det blitt vanskelig om jeg og pappa til den i magen hadde flyttet sammen i stedet for å slå opp.