Flere som føler seg nedfor?

[Vorin med nr 3]

Jeg tenker at jeg ikke burde ha det slik, men vært glad og fornøyd.

Likevel er jeg trist, deppa og føler meg så sliten og stygg.

Jeg har to skjønne gutter og en snill samboer, og denne gangen er jeg gravid med en liten jente. Jeg følte meg så lykkelig tidligere i svangerskapet, men nå har det snudd. Flere som har det slik? Jeg vet ikke hvorfor dette skjer, men jeg føler meg bare uendelig trist og liker ikke lenger den store magen som alle skal komentere hele tiden.

Jeg syns itillegg at dette svangerskapet er så uendelig langt, og jeg har 99 dager igjen.

 

jeg gleder meg fryktelig til den lille prinsessen kommer, men det er som om jeg har gitt opp. Det er så lenge til og jeg orker liksom ikke mer.

Uten at jeg kan gjøre noe med det, jeg må jo bare holde ut i 3 mnd til.

Er det noe jeg kan gjøre med denne trøttheten jeg føler? vet at jeg ikke mangler noe.

Takker for alle svar!!!

 

[Anonym bruker]

Uffda. Man tenker vel som deg ofte, at sånn skal det jo ikke være. Men sannheten er tror jeg, at mange føler det sånn. I alle fall i perioder. Svangerskapsdepresjon forekommer i mange grader! Og er kanskje forbigående og opptrer i perioder også? Ikke vet jeg.

 

Jeg venter selv nr. 2, har verdens beste og mest omtenksomme kjæreste og burde være lykkelig som bare det. Men av og til blir jeg fryktelig sliten og greier ikke glede meg. Ligner litt på det du føler? Jeg prøver å spore tankene over på noe positivt, gjøre ting jeg liker o.s.v. Dessuten vet jeg at mosjon og frist luft er veldig viktig for å forebygge slike negative følelser. Ikke alltid så lett å leve opp til, men det er i alle fall et råd. Og ikke tro at du er alene, det er mange der ute som har det sånn!

[Genusa&Andreas3mnd]

Å ja, vi er flere kjære deg! Man føler seg som et dårlig menneske fordi man egentlig burde sveve rundt på en rosa sky og føle seg priviligert som får lov å bære fram et barn- men jeg sliter akkurat som deg. Føler meg som et takras rett og slett, tjukk og stygg, og kunne godt å ha gravd meg ned fram til termin i august....Ikke moro å ha det sånn, men man får vel bare holde ut til den store premien kommer ikke sant? )

[ramløsa- nok en gang]

 

Samme her, om det kan være noen trøst.. De to siste dagene har jeg overhodet ikke følt meg noe bra i det hele tatt. Synes det er skremmende med siste runde nå frem mot sommeren (termin juli), både mht utvikling i svangerskap og holde det gående på jobb. Lav terskel overfor sambo, som oppfører seg helt fint. Ikke egentlig noen grunn, men er sånn likevel.

 

Kjenner også igjen følelsen av bare å ville grave meg ned, og at ingen skal se på meg. I tillegg er det første fødsel, og føler meg ganske usikker og redd også ved tanken på hvordan det skal gå med meg som mor og en helt endret tilværelse. Selv om alt er i orden med økonomi og alt praktisk. Jaja, sånn er nå det.

 

Håper du Vorin og alle andre får humøret opp igjen! Kanskje det handler mest om å være litt tålmodig og overbærende med seg selv akkurat nå.

[Vorin med nr 3]

Takk for svar dere.

Det er godt å høre at man ikke er alene om å føle det slik. Jeg tenker også tanker som at jeg gjerne skulle gått i hi fram til babyen kom, men så har jeg jo to gutter å ta meg av, og jeg ønsker ikke at de skal merke noe på meg. Jeg forteller dem at mamma er litt mer sliten om dagen, men later som jeg er i godt humør.

 

Får litt dårlig samvittighet for den lille i magen, som helt sikkert er verdens vakreste lille engel, og her går jeg å føler meg forferdelig og noen ganger går det så langt at jeg nesten angrer på hele graviditeten.......uff.

 

Lykke til videre til dere også.