Føler meg litt overkjørt... (litt langt)

[nybakt_mamma]

når jeg og sambo er på besøk hos broren og kona hans så blir det gjærne ofte diskutert baby osv.. nå sist når vi var på besøk så ble det tatt opp dette med bleier. Var jo forsåvit jeg som starta den diskusjonen....jeg bare sa at jeg hadde sett at det var så stor forskjell i prisen på bleier på rema 1000 iforhold til eks meny. ..den er jo grei da. men så...

 

hagala det kommentarer etter hvert... eks pampers MÅTTE vi ikke bruke fordi det var det fullt av plastkuler eller noe annet ( gidda ikke å høre etter) må da få inn at de har tre barn på 13,11,8

 

så nevne kona til broren at våtservietter var så kjekt.. (nå skriver jeg ordrett det han sa) nei det har vi jo sagt at de ikke skal bruke...!!

 

Jeg ble helt paff... jeg sa ingenting å heller ikke sambo. tror ikke han reagerte helt på det som jeg gjorde.

 

unnskyld meg er det ikke jeg som er gravid her eller!!!!!!!!!! ÅÅÅÅÅÅÅÅ

Blir så irritert.

 

å hunden vår måtte vi jo stenge inne. ... (broren er super allergisk) jeg sa jo at bikkja skulle få lukte på babyen å finne ut av dette selv.

 

Ja han skulle jo det men så vat det vekk med bikkja med en gang etterpå. kona hans var jo ikke enig i dette da.

 

samme kan det være. må bare få ut min frustrasjon... hvorfor skal de legge seg borti hvordan bleier vi skal bruke , om vi skal bruke vårservietter eller ikke. og hvordan vi skal gjøre dette med at vi har hund...

Det er greit at jeg er førstegangfødene.(sambo har en fra før av) men jeg syns det rett og slett er uhøflig og ganske frekt. hva tror de om meg da egentlig da?????

 

huff og huff problemet er vel at jeg ikke greier å si i fra heller...

noen andre som har det sånn??

[Gjest]

Skjønner at du er irritert, alltid noen som skal legge seg bort i hva som skal være best. Men, tenk til syvende og sist er det DU som bestemmer hva dere skal velge til barnet deres. Det finnes jo ingen fasit på hva som er best. Noen har bare behov for å skrike høyt og markere seg, bare la dem snakke og så vet du med deg selv at det er dere som bestemmer.

 

Ofte er jo disse rådene bare velmente... jeg får høre hele tiden at jeg må ta det mer med ro og slappa av no fremover mot fødselen. Blir sååå irritert på dette, det er min kropp og det er jeg som vet hva jeg føler. Så lenge jeg ikke kjenner ubehag, så har jeg tenkt å fortsette med deg jeg gjør. Gidder i hvertfall ikke å ligge på sofaen og proppe i meg snop og vente .......

 

Vel, tenk at det snart er over og hormonene roer seg litt (forhåpentligvis), blir sikkert bedre da.

 

Lykke til !!!

[nybakt_mamma]

håper da indelig det at de gir seg etterhvert. men bør man ikke si i fra?? eller er det jeg som er frekk da??

[Gjest]

Kommer helt an på hvilke person du er, alle er jo ikke like rett frem. Der beste er jo selvsagt å si at hva man mener med en gang og ikke holde det "inne". Men, folk er ulike og det må jo alle akseptere. Det å ikke bry seg om det folk sier (når man er uenig) , er jo også en måte å si i fra på...

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Vet så inderlig hvordan du har d!!

Min situvasjon e jo annerledes siden eg skal bli alenemor, og eg e "bare" 20år...

Skulle egentli flytte inn me barnefaren etter jul, men så ble d slutt i desember, så eg har bodd heime da, for å spare litt penger osv.

(Hjelper til med innhandling av mat, og min del av telefonregningen)

 

Men saken er at siden eg no har flytta heim, så trur mormoren min (som er helt klar i hodet) at dette blir på en måte like mye foreldrene mine sin baby, som min..

Kommer hele tiden med kommentarer som

"Ja du må jo bo heime ganske lenge etter babyen er født"

"Du trenger all den hjelpen du kan få"

"D blir jo godt å ha de som avlastning når du er sliten og vil sove"

"Du har jo så mye å lære, og d e jo bra at du ikkje skal bo alene"

"Du må bo der så lenge du bare kan"

"Dette hadde hvert så mye verre uten foreldrene dine"

"D e bra at du har noen å dele ansvaret med"

"Du må no vente å se noen år om du kan studere, du kan jo ikke flytte"

Osvosv...

 

Synes egentli at dette er en fornærmelse både mot meg og foreldrene mine...

Har ikke valgt å beholde barnet pga av at eg forvente å bli avlastet av dem hele tiden, de har da trossalt fortjent å få litt barnefri no som dem har oppdratt to voksne døttre...

Og eg skal jo flytte inn i ei leiligghet før babyen er født, innrede slik at alt er klart, men eg skal bo heime i 14dager etter fødseln.

Men da e d stopp, d e jo eg som skal bli mamma, og som skal ta ansvar, ikkje foreldran mine!

Og ansvaret som skal fordeles ligg jo på meg og barnefaren...

Og eg e jo et selvstendig menneske, så dettan klare eg jo sjøl.

 

Det e jo fint å få tips osv hos nære og kjære, men d e eg som blir å oppdra denna ungen...

Og d e sånn eg vil ha d, like å klare meg sjøl..

D har hvert ganske rart å bo heime denna stunda, har bodd og studert nede på sørlandet ei stund, og eg e vant til å være helt selvstendig.

Og når babyen e 1år så skal eg bynne på studian igjen, bare at no blir d i tromsø, og ikkje i krsand.

 

D finnes så mange alenemødre som klare dettan, så da skal vel eg åg d..

Forstår jo at mormoren min er gammel, og at dette er ganske så uvanlig i forhold til hvordan d var i hennes dager.

 

Men i påska fikk eg nok åg da sa eg klart i fra.

- Dette e mitt ansvar, og d e eg som skal oppdra ungen, og at forldrene mine kom ikke til å ha noe mer ansvar enn vanlige besteforeldrer.

 

Ho blei litt paff, men nok e nok..

 

 

 

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Oi d blei visst litt langt...

[nybakt_mamma]

takk for et fint svar langt eller ikke:) har lovet meg selv at neste gang så skal jeg si ifra.!!! jeg er ikke den som er skarpest i tonen, men får det nok fram på en måte slik at jeg ikke lager dårlig stemning...

[Anonym bruker]

Jeg får høre alt mulig om hvordan jeg bør gjøre og ikke gjøre det mht babyen, av søsteren til samboeren min som bor i samme hus (i egen leilighet, selv har hun ikke har barn eller mann....!) Hva slags navn til babyen, at det jeg mener om barneoppdragelse er teit, at klærne til babayen burde være sånn og sånn, at jeg ikke vil klare å føde uten bedøvelse og at hun ikke orker å høre på barneskrik om vi får et barn med kolikk etc. Min samboer har et barn fra før som flittig "deles" på når det er på besøk, han får til stadighet også høre hvor udugelig han er og at om det hadde vært hennes barn ville hun gjort det på en annen måte osv osv. Dette irriterer meg så til de grader til tider at jeg har gitt beskjed både fint og ufint at det er vårt liv og våre avgjørelser. Tror egentlig all denne innblandingen fra mennesker som henne eller andre, handler om usikkerhet eller sjalusi når det er kritikk, og i beste mening men med liten tanke på at mennesker er forskjellig når det er råd som gies. Det lureste tror jeg er å enten snakke med dem som blander seg, eller rett og slett drite i det! Det er ditt liv, din familie, dine valg!

[Gjest]

Er det noe jeg har skjønt om det å bli mamma for aller første gang, så er det at ALLE, og da mener jeg UTEN unntak, så har alle gode råd og formeninger som de ønsker å tre nedover hodet på det. Alt fra navnevalg, bleievalg, vognvalg etc.

- Og det blir ikke bedre med tiden. - Så går det på barneoppdragelse, amming etc.

 

Det viktigste er at man finner ut hvordan man vil gjøre det selv. Gjennom lesning eller samtale med den du bor/ får barn sammen med!

 

Vi har gjort opp våre egne meninger om hvordan vi vil at ting skal være, og når folk kommer med formaningene sine, så svarer vi bare at vi skal ta det til etterretning, men at vi gjerne vil finne ut av tingene selv.

 

Jeg måtte ta svigermor hardt en gang; og vi ble enige om at vi skulle spørre henne om vi ønsket hennes råd til noe, utenom det så ville vi helst ikke få beskjed om at vi MÅ gjøre sånn og sånn.. Vi bestemmer selv hvordan vi gjør dette.

 

En kollega av meg sa at den beste egenskapen man utvikler som vordende mamma, og nybakt mamma er å svelge kameler! Det har jeg funnet ut var meeeeget kloke ord fra damen!

 

- Svelg et par kameler, ved det andre kinnet til og gjør som du selv vil!

[nybakt_mamma]

klokt råd det ja..

[venter 1til<3]

ja der e ikke du den eneste som føler deg virkelig overkjørt.... føler å det å alle de fleste sier at sånn å sånn må æ gjøre det for det va best for dem..

samoeren har å en fra før av men han kommer heldigvis bare med ideer på hvordan vi kan gjøre det når knuppet kommer:) men det e heeeelt for j..... at alle skal blande seg inn å si at slik å slik ska du bruke å gjøre:( man blir fort sliten...!!!!! æsj,,liker ikke slike folk som skal ha kontrollen over hvordan andre par skal ha det me sitt barn.

 

 

vi har å en hund å alle sier at ho må vi sende bort kan ikke både ha ett barn å en hund.. selvfølgelig kan vi det.... æ kommer aldri til å gi ho bort med mindre det er sånn at knøtte blir allergisk,men det tror jeg ikke for jeg reagerer ikke på ho å når man sier det til dem som gnåler over den hunden å blir det bare mer å mer ramakrik...

 

sliter også selv med å si i fra om ting...