konfirmasjoner, uff vi får kanskje ikke delta.

[aroma]

Lenge siden jeg har vært her inne nå. Men har skrevet endel innlegg tidligere. Sønnen til min mann, vi er gift, og min sønn skal konfirmeres no i mai. Vi har flyttet konfirmasjonsdagen til søndagen etter slik at det ikke kom på samme dag. Mine barns far er død, og min mann skal sannsynligvis adoptere mine om et par års tid. Vi har hatt søknad inne og blitt anbefalt og godkjent av barnevernet til dette, men fikk anbefalt å søke om 2 år igjen fordi det var litt for kort oppfostringstid.

Nå har det seg slik at sønnen hans ikke vil komme her, ja han har faktisk ikke vært hjemme hos oss på 1 1/2 år. Så min mann har tilbrakt annenhver helg i en annen leilighet han kjøpte etter vi ble gift for å ha dem. Og vi andre har også hatt forbud om å komme bort der i de helgene (det er like bortenfor her) for da går sønnen i raseri. Vi har prøvd en gang.

Vi har selfølgelig invitert dem i konfirmasjon, og jeg håper inderlig de vil komme. Men det ser ikke ut til at hverken jeg eller ungene får komme til min stesønn. Vi har ikke fått invitasjon. Nå i påsken var vi på hytten sammen med hans familie og faktisk kom stesønnen også utrolig nok såvidt. Jeg såg frerm til dette og ønsket at det skulle bli bedre nå. Jeg ymtet forsiktig frem til han når det passet at jeg regnet med at jeg fikk komme også, og at jeg håpet han ville komme i min sønns. (dette uten at de andre hørte det selvfølgelig slik at han ikke skulle føle seg presset. Han svarte surt på dette at han ikke visste. Ellers har jeg prøvd å snakke forsiktig med han innimellom når jeg har truffet han, men det har vært helt umulig, han vil bare ikke, og jeg møter bare et surt og forhatt ansikt.

Jeg kjenner det at jeg kommer til å bli utrolig skuffet hvis ikke min mann får ha meg med i konfirmasjonen til sin sønn.Heller ikke ungene. Jeg vet ikke om jeg kommer til å klare å tilgi dette. Han er med å betaler tusenvis av kroner for det, og så skal ikke hans kone få tillatelse til å delta og at han ikke skal ha noe han skulle sagt. Jeg ønsker å høre hva dere andre stemødre mener om dette, og hva dere hadde gjordt eller sagt.

jeg kan ivertfall si at jeg hadde aldri godtatt at min sønn hadde nektet stebarna å komme i hans konfirmasjon. Og hvis min sønn hadde nektet min mann å delta, noe som han selvfølgelig aldri hadde nevnt engang, da hadde jeg sagt neivel da blir det ingen konfirmasjon. Det er jo vi som betaler og ordner med dette. Min stesønn skal holde det på et flott hotell med alt ferdig pakke, så de blir sannsynligvis ingen billig affære. Burde ikke min mann og moren deres slått gjennom her? Ivertfall min mann. Jeg vet at biomor git blaffen i det. Synest det er så sårt så mye min mann har støttet henne økonomisk opp gjennom tidene, og så mye han har måttet ofre pga problemene med sønnen. Eksen kontrollerer min mann gjennom ungene, og det værste av alt er at hun klarer det. Enda værre er det at han har ingenting igjen for å være snill. Jeg er fortvilet og kvier meg mer for hver dag konfirmasjonsdagene nærmer seg.

[lego]

Nei, uff. dette hørtes ikke ut som noen lett situasjon...

 

Vet ikke helt hva jeg hadde gjort jeg.... Tror jeg hadde "satt opp ett ansikt" og tatt en prat med bio-mor, med største selvfølge at jeg og mine barn skulle delta i konfirmasjonen. Og at han skal delta i din sønns konfirmasjon...

 

Hva sier mannen din til dette da?

Kan ikke han ta en prat med barn og mor da?

 

 

[ana baroma]

Synes ikke dere har en lett situasjon i utgangspunktet. Å leve med en far som må vekk annenhver helg fordi en guttunge (sta som...) skal bestemme at han ikke vil se dere - det hadde jeg aldri orka!!

 

Dersom du ikke har gjort han noe, så trenger han hjelp til å komme videre i livet sitt etter bruddet mellom foreldrene, og det er det foreldrene som må fikse. For jeg tror ærlig talt ikke det er du som har vært slem her. Dette er helt unaturlig og feil for absolutt alle parter, og det topper seg i forbindelse med for eks konfirmasjon. Dette er en konflikt som kommer til å bli mer og mer betent. Og gutten er faktisk ikke voksen enda! Blir så fortvilet på deres vegne, men jeg hadde nok ikke orket å tenke på at jeg skulle trumfe gjennom en konformasjon når ikke konflikten er løst.

 

Håper at løser seg etterhvert for dere alle sammen...

[augustjanuar]

dette hadde aldri jeg godtatt, men hvordan du skal løse det vet jeg ikke

[Gjest]

Jeg synes den ungen har altfor mye makt. At han skal bestemme slik over deres liv synes jeg er helt forkastelig. Og det er faktisk dere (din mann) som gir han denne makten. At dere godtar at dere må ha en ekstra leilighet for at han skal kunne være med far, nei vet du det snes jeg ikke går an! Da synes jeg heller mannen din må sette hardt mot hardt. Ja, det kan nok hende dere da ikke ser han på en stund men han må faktisk bare godta at dere har stiftet familie! Jeg ville ikke presset meg til å være med i hans konfirmasjon, det er tross alt hans dag, men alt det andre må dere sørge for å få gjort noe med!

[ostekaka]

Familievernkontor eller annen uavhengig rådgivnings tjeneste?

[Singelmamma og banden]

Det høres nesten ut som om stesønnen din er skikkelig sjalu! Men hvordan løse det aner jeg dessverre ikke.

[Gjest]

Kjære aroma,

 

Jeg har fulgt deg opp gjennom og synes det er forferdelig trist at ting ikke har løst seg for dere. Man skulle jo tro at denne ungdommen ville ta til vett, men det er jo ikke lett om ingen gir han korreks for oppførselen hans. Synes du skal sette deg ned med mannen din og spørre ham rett ut om hvordan han ville reagert om han hadde vært i dine sko. - å bli ekskludert ut av familien av en tenåring på konfirmasjonsselskapet. Det er hans selskap men det er jo en gave fra dere alle? Skjønner ikke at det går an å bli så bortskjemt. Jeg har klaget mye på mine stebarn her inne på forumet men du har det 1000 ganger verre.

 

Hvis mannen din ikke har ryggrad til å sette hardt mot hardt mot sønnen og X-en (regn med at hun har en finger med i spillet selv om hun spiller uskyldig) så må du for all del holde deg hard og ikke vise at dette går inn på deg. Spander en fin, dyr tur på deg selv og barna dine den helga konfirmasjonsselskapet arrangeres for ste-sønnen din.

 

Du kan gå med hevet hode for resten av familien i all fremtid for du var jo ikke invitert. Jeg syns ikke du skal beskytte denne stesønnen for valget hans overfor resten av familien. Faktisk så syns jeg at noen i fars familie burde få et nyss om tingenes tilstand - kanskje er det noen der som har ryggrad til å fortelle denne "unge mannen" hva kjærlighet og omtanke er - det er jo det de skal lære i konfirmasjonsundervisningen. Hvis du ikke får gehør hos familien så ta en prat med presten deres - om ikke annet så vil det kanskje hjelpe på sorgen å ha snakket med noen som forstår.....

 

Jeg har også gruet meg til en konfirmasjon tildligere, men det hjelper å venne seg til tanken og distansere seg mest mulig - jeg gikk inn i en "Tanterolle" under forberedelsene til stebarnets konfirmsjon - foreldrene (moren) ville ikke at jeg skulle ha noen rolle der. Jeg bakte en kake som alle tantene og stakk da de begynte å rydde - skal si mor ble lang i maska Hvis du ikke er ønsket i selskapet så lat som at du ikke bryr deg. Stesønnen blir kanskje enda mer fornøyd med valget sitt om han ønsker å se at han sårer deg. Jeg skjønner meg egentlig ikke på mannen din - å la sin kjæreste bli bortvist av en gretten tenåring. Angrer han så mye på skilsmissen at han er villig til å ødelegge den nye familien sin også? Stå på videre Aroma og du skal vite at det er mange har inne som tenker på deg i tiden fremover.