Noen andre som føler det slik?

[Anonym bruker]

Jeg har verden beste samboer som jeg skal gifte meg med i sommer. og jeg har verdens beste jente på 18 mnd. Men i det siste så har jeg begynt å føle litt at jeg kanskje ikke er klar for dette livet. Jo, jeg vil gifte meg og jeg vil være mor, men ikke helt enda. Men det er mest det å være mor. Jeg føler meg veldig bundet. har et stort behov for å treffe venninner og kose meg sammen med dem. Ikke drikke og sånn, men bare være meg og de sammen. uten forpliktelser. Nesten alle mine venninner har barn, men jeg føler at jeg er den eneste som ikke vil snakke om bleiemerker og grøt når jeg har "frikvelder" hvis dere skjønner.

 

Jeg elsker lillejenta over alt på jodr, og angrer ikke et sekund. men jeg skulle gjerne vært 26 og ikke 22...

[Anonym bruker]

tror det er litt vanlig når man får barn "så tidlig". Man går jo glipp av mye. er veldig glad for at jeg ikke fikk barn før jeg var 27 for jeg har rast ganske bra fra meg. Men føler selvsagt behov for å bare være "meg" fortsatt, og noen ganger tenker jeg at dette er et så stort ansvar, og herregud dette klarer jeg aldri. Er 100% alenemor, og da setter jeg veldig pris på de få frikveldene jeg har i løpet av en mnd.

Det går seg nok til, men ikke gift deg enda hvis du ikke føler deg klar for det. Du er veldig ung og dere har all verdens med tid. Han burde forstå det uten å tro at du ikke elsker ham lenger. Ønsker deg lykke til og sender en god klem )

[Anonym bruker]

Jeg er 23 og har ei datter på 15 mnd, i juni føder jeg unge nr 2...

Planen er å gifte seg i oktober, og leve lykkelig alle våre dager resten av vårt liv...

Jeg skjønner at frikvelder helst er uten unge snakk og alt det styret, det er det nok av i hverdagen.

Så sørg for å få di kveldene med venner, ta en tur på byen, slapp av og seil bort fra hverdagen av og til. Det trengs.

Jeg ser selv tilbake på livet mitt og jeg skulle gjerne levd på en annen måte, men som sagt jeg sitter her, 23 og snart 2 barns mor. Er selv skillsmisse barn så selv om hverdagen ikke er rosenrødt hele tiden så er det ikke et alternativ for meg å ikke gifte meg med samboeren min som også selvfølgelig er far til barna mine.

Lytt til hva du virkelig ønsker, men husk på barnet ditt og dets behov.

Ønsker deg lykke til uansett hva du gjør, men ikke la skrekken for å bli "fanget" ta overhånd. Det kommer den tid med barnevakt og tid for deg og mannen din:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Det er godt og høre at jeg ikke er helt bak mål.

 

HI