Jippi - tobarnsmor nå! (fødselshistorie)

[¤ Solsikken ¤]

Da vil jeg bare ønske dere lykke til videre og takke for meg med historien om hvordan min datter på 3350 gram og 49 cm kom til verden :-)

 

Litt heftigere denne gangen, men mye bedre form etterpå. Våknet altså kl 06 den 5. april med umiskjennelige smerter i nedre region. Begynte å ta tiden og kl 6.30 sto jeg opp. Var veldig glad for at det hele startet etter ei hel natts søvn – hadde ønsket meg det :-)

 

Gikk litt rundt for å sjekke at det ikke var masrier, men de ble bare sterkere og kortere tid mellom. Da dusja jeg, vekket mann og barn og vi pakka det siste til oss alle. Klokka 09 ble storesøster levert til barnevakten og vi kjørte videre mot Sykehuset.

 

Ankomst og sjekk viste bare 1 cm åpning, men regelmessige rier. De ble merkbart sterkere og med kortere tid mellom, så jeg var ikke i tvil om at det bare var å vente i området. Vi gikk ut i sola, spaserte litt rundt, spiste mat og kosa oss mellom riene. Kl 1300 var det bare 3-4 minutter mellom hver ri og de var nå blitt så vonde at det ikke var morsomt å gå ute blant folk.

 

Når vi kom inn snakka jordmora om å sende oss hjem. Ha! Særlig aktuelt, så jeg fikk henne iallfall til å sjekke og da var det nesten 4 cm åpning. Ja, så fikk vi bli da, til hennes overraskelse får man si… så jeg litt for opplagt ut tro?

 

Godt å komme inn på fødestue, få kle av seg litt og bli tildelt prekestol.. denne er bare et uvurderlig hjelpemiddel, det slo jeg fast også denne gangen. Så var vi i store trekk overlatt til oss selv fram til vaktskifte. Jeg hang for det meste over prekestolen under riene, mens mannen min varierte mellom å bivåne, massere, holde meg fast, hjelpe meg med pustingen og ordne med drikke etc. Kunne ikke hatt bedre støtte! Etter ei ri fant jeg ut at jeg skulle legge meg ned og slappe av på senga. Deilig å ligge litt tenkte jeg.. helt til ria kom. Kan bare ikke fatte at det skal være så mye vondere å ligge enn å stå. Mista helt fatninga da, glemte å puste og tok litt til tårene. Gode mannen min da – gjorde alt han kunne for å holde motet mitt oppe og jeg kom meg da opp på bena igjen, for jeg ville jo tross alt ha ut barnet!

 

Klokka 15.30 kom det ei ny jordmor – super svensk dame som var utrolig behagelig å ha rundt seg :-) Hva skulle vi gjort uten svenskene spør jeg – fikk nesten inntrykk av at halve staben der på fødestua var svenske! Og det var på ingen måte negativt!

 

Hun var enig i at jeg var klar for badekaret, noe jeg hadde følt en stund selv. Det var deilig å gli ned i det varme vannet. Det gjorde spesielt godt mellom riene fordi pausene igjen ble (eller føltes) litt lengre og det var lettere å slappe av i vannet. Selve riene gjorde like vondt, men var kan hende også mer effektive nå.. Var iallfall ikke så mange riene i vannet før jeg begynte å miste litt følelsen i fingrene. Vi ringte på jordmor som mente det nok skyldtes litt for rask pusting og det varme vannet i kombinasjon. Vi kom frem til at jeg skulle komme opp av vannet for å få følelsen i fingrene og bli undersøkt. Skalv veldig da jeg kom opp og hadde et par uoversiktlige rier over prekestolen før det ble konstatert 6 cm åpning og veldig myk og tøyelig omkring.. ”uæææ, ikke lengre” tenkte jeg.. Så for meg mange timer til med fødselsarbeid.. ja, ja, jordmora fikk ikke kommet langt ut av rommet. To rier etter følte jeg pressetrang og pesa alt jeg kunne og beordra mannen min å få tak i ho så fort råd. Ble redd noe var galt, for så fort var det da ikke mulig å gå fra 6 cm til full åpning!?!

 

Sitte-lå i sakkosekk og ble undersøkt mellom neste to rier og under den siste av de to. Full åpning og godt trykk – ”bare å presse nå”! Herfra kom jordmora virkelig til sin rett – fantastisk veileder under denne fasen. ”Har du ri nå?”, ”Ikke press om du ikke har ri”, ”Pust og hold igjen, nu tøyes det her!”, osv. Korte greie beskjeder som førte til rask forløsning og bonus – NULL revning! Følelsen når alt var over var ubeskrivelig  Lettelse, glede, frihet!

 

Fra jeg våknet om morgenen tok det hele altså 10,5 timer, og fra 6 cm til ferdig tok bare 15 min! Vondt, hyl, klaging – jo da, i massevis, men nå etterpå får en si det er verdt det ja! :-)

 

 

[Xenaen]

Gratulerer en masse! Du var så flink a tte!!!

[#Aurora har tre gutter#]

gratulerere så mye.

[jubaloooo med to stk]

grattis! høres ut som en fin fødsel! lykke til videre!

[Phobia]

Gratulerer så masse

Flott historie !!!!!

[*jumanji*fikk jente 31/5]

Gratulerer masse!!!

Høres ut som en flott fødselsopplevelse, kan jeg få spørre hvor du fødte?

[rampen_]

gratulerer :-)

 

så fint du har beskrevet fødselshistorien

[kfitjar]

Gratulerer så mye med jenta!!!! Kos dere masse fremover og lykke til videre!