Anonym bruker Skrevet 8. april 2007 #1 Skrevet 8. april 2007 Trenger jeg si noe mer? Jeg fikk ikke vite at hun skulle være hos oss heeeele påskeferien. Hadde jeg visst det, kunne jeg like gjerne jobbet. Beklager å måtte si det, dere må gjerne hoppe i strupen på meg og komme med all kritikk dere ønsker, for nå er jeg revnende likegyldig. Innrøm det: når dere bruker hele påsken på å underholde ungen til en udugelig biomor som ikke gidder engasjere henne i 2 minutter engang, så er du glad de skal hjem!! Hurra! Hedda
Gjest Skrevet 8. april 2007 #2 Skrevet 8. april 2007 Jeg synes det virker som du er like ille som biomor jeg da!! Stakkars lille uskyldige jente som ikke har noen ressurspersoner som bryr seg om henne!
ana baroma Skrevet 9. april 2007 #3 Skrevet 9. april 2007 Er det ikke ungen til samboern eller mannen din du har underholdt da?? Å legge all skyld på mor er vel ingen løsning? Jeg er aldri happy når jr skal hjem, av og til er det helt greit dersom jeg er sliten osv, men jeg hopper ikke i taket av den grunn. Finner ikke det fnugg av sympati med deg sånn som du fremstiller saken, men ungen har jeg derimot myyye sympati med.
Gjest Skrevet 9. april 2007 #4 Skrevet 9. april 2007 Jeg er enig med tantebassa!! - DU BURDE SKAMME DEG!!
Anonym bruker Skrevet 9. april 2007 #5 Skrevet 9. april 2007 Er helt enig med deg, dagene da jeg er ferdig med å passe andres unger er fantastiske. Stå på, drit i det de andre sier, du har ditt liv og trenger ikke finne deg i all mulig dritt fordi du har forelsket deg i en mann med baggasje!
Anonym bruker Skrevet 10. april 2007 #6 Skrevet 10. april 2007 Her blir alt som et marertitt når "de Andre" unga kommer , og alt blir som en drøm i det sekundet de er ute av bilen igjen når vi har levert de. tilogmed pappan synes det er en belastning å ha de her , for de er faktisk ikke en del av VÅR familie. når de ikke er her så er vi en harmonisk liten familie , storkoser oss og ingen krangler. tvertimot når de andre er her , da er alt et hælvete. og dere har lov som stemødre å være glade når man får huset sitt for seg selv igjen , jeg hater at noen innvaderer huset mitt. STÅ PÅ JENTER , JEG DRITER I KRITIKKEN ! dere andre som burde skamme dere som ikke har empati i det heletatt.
Singelmamma og banden Skrevet 10. april 2007 #7 Skrevet 10. april 2007 Jeg synes HI faktisk skal ha ros for å skrive navnet sitt, selv om det er anonymt. Når det gjelder innholdet vil jeg bare si at selv om ungen ikke er ditt ansvar, så har du likevel et ansvar fordi du endte med en mann med bagasje. Sikkert like lite planlagt som at jeg ender med tre barn alene, men husk at ikke noe av dette er ungens skyld. Den eneste som taper på slikt er ungene. Jeg synes det er synd at enkelte unger har udugelige mødre, fedre, stemødre og stefedre, men alle disse burde være voksne nok til å ta tak i situasjonen. Før eller siden merker ungene det...
Anonym bruker Skrevet 10. april 2007 #8 Skrevet 10. april 2007 Har hatt stesønnen her hele påska.. Og jeg juuuuubla da han var ut av døra 2.påskedag! Det var et rent helvete å få dagene til å gå, satt bare å drømte om å være på jobb eller hvilket som helst annet sted.. Det er ingenting galt i å føle det sånn! Syns det er utrolig slitsomt å ha ungen her!
Anonym bruker Skrevet 11. april 2007 #9 Skrevet 11. april 2007 Jeg synes det er hyggelig at stebarna kommer, men må innrømme at det også er hyggelig når de drar. Men jeg står ikke i gangen å jubler når de smeller igjen døra. Såpass respekt har jeg for mannen min. At det også er godt at de drar forblir min lille hemmlighet. Min oppgave som stemor er å gjøre oppholdet til stebarna så fint som mulig når de er hos oss og tilrettelegge slik at de får det best mulig hos sin far (det er faren di hovedsakelig besøker) Jeg er veldig bevisst på at de skal ha det godt sammen med oss og jobber nok mye mer med meg selv for å få dette til enn jeg kanskje ville gjort med mine egne (har ingen barn, men en underveis) Sånn må det nødvendigvis være sålenge morskjærligheten til mine stebarn ikke er like sterk. Synes derfor det er trist lesning når stemødre har gitt opp jobben de har med stebarn. Jeg vet det krever ekstra innsats og tålmodighet, men dette gjør man ikke for seg selv, men for barna. Husk at de er viktigere enn deg for mannen din. Og er de ikke det, så er faktisk ikke mannen din noe å samle på. Slik tenker iallefall jeg. Håper du får etterhvert får et bedre forhold til dine stebarn enn det du har i dag. Det vil være en god investering i fremtiden!
Anonym bruker Skrevet 11. april 2007 #10 Skrevet 11. april 2007 Hei alle, hovedinnlegger igjen. Vil bare presisere noen ting her, det virker som vi som er totalt utkjørt og frustrert blir synonymt med dårlige stemødre. Jeg vil fortelle kort om min situasjon, og vil deretter gjerne høre dere andres. Når barnet kommer annenhver helg er far som regel ikke hjemme. Vi ser film sammen, jeg hjelper henne med leksene, jeg følger henne til venniner hun har her hos oss (litt sjenert), vi baker muffins sammen, hun hjelper meg med middag og lignende. Det er rett og slett koselig med besøk, og jeg gjør mitt beste for at hun skal trives. Samboer viser ikke takknemlighet, men jenta skryter av meg både til mor og besteforeldre (moren er ikke så glad i dette, men det kjenner nok mange av dere til). Jeg står aldri og jubler søndag kveld når hun skal leveres, ikke engang inni meg. Men når jeg jobber 100% og ikke har hatt en eneste fridag fra jobb siden februar 2006 endelig skal få en friuke, og blir sittende som barnevakt uten å bli spurt, uten at det engang blir nevnt at hun skal være her, synes jeg det er slitsomt JA. Og jeg juuuubler når ungen skal hjem og jeg får en dag ”fri” med fred og ro og kun meg selv å ta hensyn til. Fortell meg nå at jeg er en dårlig stemor, og jeg ikke har rett til å bli frustrert på et forum som er til for at vi skal kunne lette våre tanker slik at det ikke går ut over de vi har hjemme (for det gjør det ikke) Hedda
Anonym bruker Skrevet 11. april 2007 #11 Skrevet 11. april 2007 Hei Hedda Dette var en helt annen historie enn det jeg så for meg i første innlegg. beklager at jeg var foutinntatt da. Da forstår jeg faktisk din situasjon mye bedre. Trodde du hadde gitt opp å være en god stemor, men her ser jeg jo at du virkelig prøver. Synes det er trist at far i huset ikke tar mer tak da.. Her hos oss prøver jeg å finne på ting med venner de helgene og dagene våre stebarn kommer. Det gjør at far får mer tid sammen med de samtidig som jeg merker at mitt humør og tålmodighet blir bedre hvis jeg har de i små doser. Husk at samværshelger er der for at barn og far skal treffe hverandre, ikke for at de skal lempe barnet over på deg. Synes du skal bevisst begynne å planlegge litt de dagene du vet hun kommer. Da presser du far til å ta litt mer ansvar, og de helgene og feriene blir garantert bedre for deg. Lykke til og beklager igjen for at jeg tok feil.
Anonym bruker Skrevet 11. april 2007 #12 Skrevet 11. april 2007 du er jo ei skikkeli heks... stakkars barn som ikke er ønsket hos sin egen fars hjem. håper virkelig ikke at han ser på barnet sitt som ikke en del av familien.. hun er faktisk det... din egen feil at du har etablert deg med en mann med barn fra før... håper at denne jenta blir å gjennomskue deg når hu blir eldre og ser hvilken ille person du er..
Anonym bruker Skrevet 11. april 2007 #13 Skrevet 11. april 2007 Hei, Burde kanskje nevnt dette innledningsvis, jeg hadde nok reagert likt om jeg hadde sett et slikt innlegg med den overskriften selv. Men når hormonene raser og det står på som verst er det ikke lett å styre seg. Er mye enig med de som sier at far legger mye ansvar på stemor, men vi på vår side bør nok bli flinkere til å sette grenser for far. Blant annet jeg. Hedda
Anonym bruker Skrevet 11. april 2007 #14 Skrevet 11. april 2007 De som dømmer bør kanskje vite at det ofte ligger berettiget frustrasjon bak slike innlegg? Og en historie. Tror ikke noen er skapt ondskapsfulle i utgangspunktet
Gjest Skrevet 11. april 2007 #16 Skrevet 11. april 2007 Saken får en helt annen side når du legger det fram på denne måten ja.. Ikke så lett å skjelne historien bak når det ikke står. Og desverre så finnes det maaaange her inne som overhodet ikke gjør en innsats ovenfor sine stebarn. I motsetning til deg! Jeg roser deg for jobben du gjør med din manns datter og håper at du tar tak i gubben og gir ham en skikkelig vekker, så han skjønner at han tar deg for gitt. Jeg har selv vært sammen med en slik (/%&/%&$%&$) av en mann og jeg er glad jeg stakk! Det jeg gjorde feil var å aldri si i fra, og når jeg endelig gjorde det, var det desverre for sent. Han forstod ikke problemet. Nei, stå på ditt, og fortell at det er viktig for DERE at han tar seg sammen. - Også håper jeg at du ikke bebreider den lille uskyldige jenta. Det er som du selv sier. Du må sette grensene ovenfor faren! Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 13. april 2007 #17 Skrevet 13. april 2007 Helt enig, drit i de som ber deg skamme deg, jeg forstår deg veldig godt!
Anonym bruker Skrevet 13. april 2007 #18 Skrevet 13. april 2007 Hurra hurra hurra...i dag reiser de hos oss også.... Ser de ikke før om en uke...skulle ønske jeg sldri så de mer....
Ønderkåver Skrevet 26. mai 2007 #19 Skrevet 26. mai 2007 Hurra hurra hurra...i dag reiser de hos oss også.... Ser de ikke før om en uke...skulle ønske jeg sldri så de mer.... Anonym **** Det kan du jo slippe, bare å droppe faren deres det, han hadde faktisk unger før han traff deg... Mener du han skal kutte kontakten med ungene sine for din skyld?
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2007 #20 Skrevet 27. mai 2007 men herregud, blir dere forelsket i en mann med barn får dere leve med bagasjen hans eller så får dere for faen finne dere en mann uten barn, herregud for noen holdninger!!!! SKAMME DERE SOM FAEN BURDE DERE VIRKELIG!!!! dere elsker liksom mannen deres, vel ungene er en DEL av mannen deres de å!!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå