Biomor lyver...og dytter barna over på oss (ble litt langt gitt!)

[freebird]

Nå i starten av påsken knep vi biomor i direkte løgn. Hun skulle ha med barna til en venn av oss siden de leker så godt med hennes barn. Mannen min lurte på hvilken dag de kom hjem siden vi skulle ta over barna midtveis i påsken. Da himler biomor med øynene og sier med oppgitt stemme at de må nok hjem noen dager før siden foreldren til de andre barna mente at da hadde de vært borte lenge nok. Mannen min stusser litt over dette, siden det ikke er likt vår venn å si noe sånt. Men da avtaler han med biomor om å ta over barna dagen de kommer hjem, selv om det er et par dager før vi egentlig skulle ha dem.

 

Tilfeldigvis er vi sammen med denne vennen like etter og mannen min sier at eks'en hans ble litt oppgitt over at de måtte hjem så tidlig. Da ser vennen vår ut som et stort spørsmålstegn, h*n har aldri sagt noe sånt!!

 

Dagen for overlevering kommer, vi er hjemme og tar oss en spasertur i sola og koser oss. Etter 12 ringer biomor og er stressa, når kan barna komme? "Vi sitter jo bare her og venter!" Det var ikke avtalt noe tidspunkt for levering og vi hadde regnet med at de ble litt senere siden de tross alt skulle reise hjem osv. Mannen min sier bare at vi ikke er hjemme enda og de får vente et par timer til. Dere kan tro hun var irritert da!

 

Jeg blir bare så utrolig oppgitt over den dama, her kommer hun og serverer mannen min en klar løgn om en vi kjenner godt, og målet er å "måtte" komme hjem noen dager før slik at hun får levert barna til oss så fort som overhode mulig slik at hun får fri resten av påsken. Mannen min og jeg har ikke noe imot å ha barna her, tvert i mot, men jeg blir bare så satt ut av måten hun gjør det på.

 

Jeg har holdt "regnskap" med hvor mange dager vi har barna siden starten, og vi har hatt barna 2-3 uker mer enn henne 3 år på rad nå. Og det er jo ikke så rart, når hun stadig leverer de litt før og henter dem litt etter. Jeg skulle likt å sett ansiktet hennes om jeg sa det rett til henne, at jeg er mer sammen med barna hennes enn hun selv... Hun har selv sagt rett ut til mannen min at hun anser seg selv som den aller beste mor, hah!

 

Jeg har tidligere hatt noen hjertesukk her inne om at jeg ikke vil snakke med henne mer eller se henne igjen. Jeg må jo selvfølgelig det pga barna, og etter at jeg bestemte meg for å ta det med et smil så har det faktisk gått veldig bra synes jeg. Jeg smiler til henne, men det rekker vel ikke helt opp i øynene mine... Jeg ser hun blir litt usikker, samtidig som jeg nå kjenner meg mer selvsikker i forhold til henne. Jeg har blitt mor selv og har nok "vokst" endel det siste året. Når hun nå sier ting som jeg vet er feil så koster det meg ingen ting å korrigere henne, vennlig og bestemt. Om hun da blir sint på meg så er det hun som driter seg ut, jeg bare smiler og heiser på skuldrene. Det kjennes deilig! )

 

Håper mange av dere har hatt en god påske, vi har kost oss masse!!

[lego]

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver.

Biomor her er også sann. Leverer når det passer henne, og henter når det passer henne.... Eller vi må følge hennes pipe.

Noen ganger virker det som om ho bare vil bli kvitt barnet fort som mulig, mens andre ganger (når ho ikke har noen planer selv) så kan vi komme når det passer oss, og alt er liksom helt greit.

 

Vi har faktisk ikke hatt barnet her i påska! Det er den første påska, og første skoleferien at vi ikke har hatt henne her mer enn vanlig samvær! Det har vært deilig, men litt rart også faktisk

[ostekaka]

Jeg blir litt flau på deres vegne, og synest det er veldig trist med barna til disse mødrene som ikke kan vente med å "dytte" barna over på far eller andre. Spesiell etter jeg fikk barn selv har dette endret seg.

Min mann har hatt barna en uke til ti dager mindre enn henne i året, og han holder jo ikke på sånn og onker seg og stønner om hvor hardt livet er for han som aldri får tid til seg selv. Det går nå mer på at han heller ville hatt dem oftere. Jeg må legge til at han skulle hatt vanlig samvær og betaler bidrag utfra det, hun sitter også med huset som er nedbetalt slik at barna fremdeles skulle få stabiliteten ved å bo hjemme og hun har hovedansvaret fordi de begge da de gikk fra hverandre mente det er bedre for barna med ett hovedhjem hos mor.

Hadde det ikke vært fordi vi av og til har planer, og at min mann jobber hadde de nok vært her enda mer.

Forstår meg ikke på sånne egodamer, som kun ser seg selv og ikke ungene. Ja barna har det jo bra hos far, men det hadde jo vært fint for dem med en mor som tydelig viser hun vil tilbringe tid sammen med dem, ikke bare vil koste dem avsted fordi de er i veien.

For all del jeg er ikke i mot barnevakt, eller at barn tilbringer tid med besteforeldre, tanter og onkler og far og mor svinger seg litt, det er mer mentaliteten det virker som om det er noe feil med.

Ble langt dette også gitt

[freebird]

Ja jeg synes også det er trist på barnas vegne. Biomor sukker høylytt og klagende om hvor mye mas det er med barna, ofte når barna er i nærheten og kan høre henne. Mannen min er bare glad til om han får se dem litt ekstra, han ville jo aller helst bo med dem 100 %!!! Om biomor trenger barnevakt stiller han gladelig opp så sant han kan, om han spør biomor om det samme så kommer det først et krav om at hun må få en tjeneste igjen om hun skal hjelpe oss. *sukk* Av den grunn har vi stort sett sluttet å spørre henne, vi "låner" heller barna bort til besteforeldre eller barnas venner.

 

For noen år siden ble mannen min operert (stort inngrep) og vi kunne ikke ha barna på 3 uker. Den dagen vi kom hjem fra sykehuset stod barna på trappen, biomor var helt dratt i ansiktet og var skikkelig sur og sliten. Sist sommer hvor jeg var delvis høygravid / i barsel hadde vi barna mer enn moren, enda hun har bare seg selv å tenke på. Som mor selv er jeg selvfølgelig av den oppfatning av at barn har best av å bo med begge sine foreldre hele tiden, men i dette tilfellet er jeg nesten glad på mine stebarns vegne at de slipper unna med å bo med moren sin bare 50 %... Veldig stygt sagt, men det er jo satt litt på spissen da. Lurer på hvordan hun hadde vært om hun hadde vært en "normal" mamma som ser barna sine hver dag, i mitt hode ser det ikke veldig bra ut...

 

Barna er heller ikke vanskelige å ha med å gjøre, her hjemme hjelper de til med middag, dekking av bord, rydding av rommet sitt, hjelp med lillesøster osv osv. Barna er rett og slett skjønne og jeg har bare ikke respekt for biomor lenger når hun ikke kan gjøre annet enn å klage. Eldstemann har snakket litt løst om reglene for når barna kan velge selv hvor de vil bo, den aldersgrensen nærmer seg nemlig. Jeg holder meg pent i skinnet og sier at hun godt kan velge å bo mer hos mamma om hun vil, eller mer hos pappa. Jeg skal i alle fall ikke legge ord eller meninger i munnen på henne, om hun kommer og sier at hun vil bo mer hos oss så vet jeg at hun mener det helt selv. Og hun skal med glede få bo mer her!! )