prøve på nytt? men stor aldersforskjell....

[Anonym bruker]

hei!

 

noen flere der ute som er sammen med en mann som er mye eldre?

jeg har et forhold til en mann som er myyye eldre enn meg. selv om vi har det godt sammen vi to, så syns jeg jo det er litt besværlig med så stor aldersforskjell.. antagelig mest fordi jeg tror og vet at andre vil reagere på det.

 

vi har hatt et forhold i flere år, og til slutt endte det med at jeg ble gravid. det var mange reaksjoner, og jeg følte til tider det var veldig vanskelig. ingen av oss ønsket abort, men barnefar ønsket, og stilte krav om, at vi skulle bo sammen dersom jeg skulle ha barnet. jeg følte meg til tider tvunget inne i en situasjon der jeg ikke hadde noe valg, og følte med til tider desperat. ukene gikk.. jeg vente meg mer og mer til tanken, begynte å glede meg, vi diskuterte barnerom og barnevogn, navn mm..og jeg tror vi kunne fått et godt liv sammen. men desverre mistet jeg den lille:(

 

det var forferdelig trist og vondt. jeg var likevel litt lettet over å slippe å flytte sammen med han og stå fram, samtidig som jeg syns alt var vanskelig og urettferdig.

det jeg innså da jeg hadde mistet gullet mitt var at det er slett ikke andres meninger og holdninger som har betydning. det som betydde noe var det lille barnet som skulle komme til verden, og at jeg og han hadde det bra sammen.. det var hard lærdom, men nå innså jeg det.

 

det føltes fremdeles vanskelig å stå fram, og vi prøvde derfor å gå fra hverandre ...for n"te gang..etter at vi mista.. men er nå IGJEN havnet sammen.

hva skal jeg gjøre? har mest lyst å bare bli gravid igjen med en gang, og han vil jo ikke annet enn at jeg skal bestemme meg for å bli hos han. han ønsker også et barn med meg:)

 

vi er veldig glad i hverandre, og har det godt sammen.. men likevel er jeg i tvil. jeg tror det er på grunn av alderen.. men er det likevel noe å satse på hvis man tviler? selv om det kun er aldersforskjellen som hindrer meg? jeg føler at hvis han hadde vært yngre så hadde jeg ikke vært i tvil i det hele tatt. men hadde jeg brydd meg om alderen hvis jeg elsket han? ..

 

noen som har noen gode råd? noen andre som er i et forhold med stor aldersforskjell der det har fungert bra?

 

setter pris på svar:)

 

god påske!!

[Liss,♥ ♥ T,M,L♥ ♥]

Hei.

For det første vil jeg si at jeg føler med deg etter at du mistet, har vært der selv:(

Så vil jeg fortelle deg at mannen min er 13 år eldre enn meg, og vi har det kjempefint sammen.

Jeg var også i tvil til og begynne med, men jeg har aldri hatt det så bra som jeg har sammen med han.

Så hvis du er i tvil om du vil bli hos han pga alderen, så er ikke han den rette for deg, for jeg er av den oppfatning ( + at jeg nå har erfart det selv) at alder spiller ingen trille, bare man har det bra og er glade i hverandre.

 

Håper du finner ut av det:)

[Håpefull,j04,2SA,negIVF&ICSI]

Min mann er 14 år eldre enn meg..

var veldig i tvil i begynnelsen av forholdet...

Hvorfor vil han ha meg? Skal han bevise noe for seg selv/venner?

Er han bare ute etter en flørt.. etc etc..

Men de tankene forsvant fort.. Har aldri hatt det så bra som jeg har det med han.,. Vi har nå vært sammen i 5.5 år, bodd sammen i 5år, giftet oss juni 06, og fikk barn i okt 04...

 

Det jeg prøver og komme fram til her er at når man møter mr right, er det lite som spiller mindre rolle enn alderen..

 

Hvor lenge har dere hatt et forhold?

Vil du ikke bo sammen med han, fordi du er redd for hva andre skal si?

[Anonym bruker]

Kjærlighet kjenner ingen alder!

[Anonym bruker]

takk for svar:)

 

vi har hatt et forhold, til og fra, i mange mange år..(10+)

det er STOR aldersforskjell og han har barn på min alder.

fra min side var det i starten mye spenning som gjorde at jeg var sammen med han.. men dette utviklet seg etterhvert til noe mere. for oss begge.

vi ble veldig glad i hverandre til tross aldersforskjellen, forelsket, og har nå et veldig nært forhold. etter mange år kjenner vi hverandre inn og ut og kan betro hverandre alt.

vi har selvfølgelige våre "lei" perioder som alle andre, og forholdet er ikke fullt av forelskelse og spenning lenger..

 

vi har valgt å ikke stå fram med forholdet.. i starten fordi det var vanskelig for han at jeg var så ung.. og senere fordi jeg syns det er vanskelig at han er så gammel. han er jo på alder med foreldrene min:(

 

vi har fornuftsmessig forsøkt UTALLIGE ganger å gå fra hverandre fordi fornuften sier at aldersforskjellen er for stor, og at jeg bør få muligheten å finne meg en ung mann å slå meg sammen med.

likevel er det noe som gjør at vi alltid ender sammen igjen.

og hva er dette?? kjærlighet?

 

blir ikke klok på dette.. og vet nå ikke helt hva jeg skal gjøre.

at jeg ble gravid og mistet vårt lille barn har kanskje ført oss enda mer sammen.. ?

jeg vet jeg vil få det godt sammen med han, og har aldri sett for meg noen annen mann som far til mine barn enn han.. føler meg 100% trygg på han , er glad i han osv.. men likevel er tvilen der: BØR jeg finne en ung mann? vil jeg alltid drømme og lure på hvordan et slikt liv ville vært?

mulig jeg bare sitter å drømmer om "det grønne gresset på andre siden"... jeg har jo allerede en veldig snil og god mann som ikke vet hva godt han skal gjøre for meg. han er sikker i sin sak, og ønsker ikke annet enn at vi flytter sammen og får et lite barn. det er jeg som tviler..

 

men må jo ærlig innrømme at jeg tenker på, og gruer meg litt for andres, og spes mine foreldres reaksjon på forholdet...

det er jo ikke akkurat en mann jeg stolt går hånd i hånd med og viser fram for verden...(kun pga alder) hvordan vil venner reagere? kollegaer? og hvordan vil et sosialt liv med så stor aldersforskjell bli?

men vet ikke om noe av dette skal eller bør ha betydning???

det er slitsomt å være i tvil...

og hva er tvilen? jeg vet jo jeg ikke hadde vært i tvil om han var på min egen alder.. da hadde jeg vært verdens lykkeligste:)

 

men det er jo mange eksempler på par med stor aldersforskjell som har det kjempefint sammen:) i kjendis verden er det jo både jan eggum, toralv maurstad, arve tellefsen mm som har det godt sammen med sine meget mye yngre kvinner;) hehe...

 

akkurat nå har jeg mest lyst å flytte sammen med han og få en ny liten spire i magen min. men er dette riktig?

 

det ligger kanskje noe i at "kjærlighet ikke har noen aldersgrense."..?

 

klem

 

 

 

[Nøtt]

Følg følelsene dine du. Synes det er leit at du tenker så mye på omverdenen. Klart du kan være stolt av kjæresten din selv om han er gammel! Synes det er rart at voksne mennesker har skjulte forhold kun på grunn av hva andre måtte si og mene!

 

Alder er ingen hindring, det er følelsene som betyr noe.

[siw*ern]

heisann....syns ikke du skal bry deg om alderen. det som betyr noe til syvende og sist er at dere har det bra sammen.. tenk hvis du går fra han og vil angre resten av livet....åsså er det kun pga alderen... nei syns du skal ta motet til deg og fortelle omgivelsene dine om deres forhold. det kan jerne komme som et sjokk hos foreldrene dine til og begynne med, men de vender seg til det, og vil nok se at dere har det bra sammen..og det er faktisk det viktigste... du sier jo selv at du ville vært verdens lykkeligste sammen med han , hvis han bare hadde vært litt yngre... å lenge dere hr det fint sammen, så bør det ikke ha noe og si hva andre mener..det er deres liv... trenger ikke si hvor gammel han er hvis du ikke vil... men kan jeg spørre hvor stor aldersforskjellen er?

[Anonym bruker]

hei siw"ern, og takk for svar:)

 

for å svare på spm ditt først: jeg sa han var på alder med mine foreldre, og har voksne barn på min alder... altså.. det er 27 år mellom oss!

jeg vet det er mye, og jeg vet det kan høres horribelt ut for utenforstående som ikke har vært oppi en slik situasjon.

 

men saken er jo at vi to har det godt sammen, og utfyller hverandre bra, på alle plan;) både fysisk og mentalt. vi kan også prate om alt, stoler fullt og helt på hverandre osv osv..

vi har holdt på fram og tilbake i mange år nå, men klarer tydeligvis ikke å komme oss vekk fra hverandre.

det må sies at det har vært mye frustrasjon og diskusjoner, dette pga vi har hatt et slikt utilfredstillende forhold som vi har hatt..skjønner egentlig ikke at vi har holdt ut så lenge..hehe.. men mestparten av frustrasjonen tror jeg kommer av måten vi har levd på, i all hemmelighet.

 

jeg vet ærligtalt ikke hva jeg skal gjøre.. vi klarer ikke å komme bort fra hverandre så lenge vi bor på samme plass.. det har vi forsøkt på utallige ganger. etter noen uker havner vi sammen ..igjen:)..

 

jeg tenker nok altfor mye fornuft tror jeg.. hva vil andre si? er dette lurt? hvordan blir det for barna å få en eldre far? vil de bli mobbet? osv osv..

men til 7 ende og sist er det vel følelsene og kjærligheten som må råde? og kanskje vi må lære å leve mer i NUET?

 

klem

 

 

[siw*ern]

27 år er jo veldig stor aldersforskjell som du sier... men mener fremdeles at det viktigste er at dere har det bra sammen... tror ikke et barn blir mobbet ene og alene fordi det har en gammel far... ligger osm regel mer bak enn som så... det må være så vanskelig og ha et forhold i all hemmelighet for venner og familie... ønsker deg lykke til:) informer gjerne om hvordan det går:) klemmer fra siw helen