Jente 2,1 år - vil ikke spise selv / oppdragelse ved matbordet

[Gjest poda]

Hei,

Ja, har ikke fått skrevet inn så mye her ennå, men tenkte at nå er det på tide. Kan være veldig kjekt å høre andres erfaringer. Denne blir nok litt lang - mange ting å spørre om her spesielt rundt spising.

 

Vår jente har alltid vært utrolig småspist og er ikke akkurat noen tungvekter - på 2-års kontrollen for en måned siden var hun 87 cm lang og 11,9 kg. Nå har hun hatt en fryktelig dårlig periode hvor hun har hatt mange forkjølelser og feber etter hverandre - pågått siden tidlig i mars. Vi har vært hos lege flere ganger i denne perioden. Hun spiser omtrent ikke, og har gått ned i vekt siden vi var på 2-årskontroll. I dag er hun akkurat ferdig med penicillin-kur, så vi håper jo at det nå skal bli litt bedre med apetitten. Uansett, så har dette gjort oss ganske så frustrerte, og vi har nok kanskje fått litt for mye fokus på spising er jeg redd og vi prøver å gi henne noe å spise ganske ofte. Kan hende det er feil, men hun er som sagt fryktelig uinteressert i maten, og alt er stort sett æsj unntatt litt frukt og yoghurt, evt. tar noe brød med prim. Lurer på om den dårlige matinteressen kan ha andre årsaker enn at hun har vært syk? Er det noen som har erfaring med sykdom og dårlig apetitt som kan si litt om dette, og når ting evt. har bedret seg etterpå?

 

Et annet problem rundt spising er også at hun ofte ikke vil spise selv. Hun var mye mer selvstendig til å spise selv for ett år siden enn det hun er nå. Hun kan godt spise litt brødbiter og pålegg selv, men hvis det er "klissete" pålegg må vi mate henne - hun vil ikke ta selv. Hun vil alltid ha brød delt opp i passende biter, tar ikke hele brødskiver, og når det er middagstid, så skal hun på død og liv ha mamma til å mate seg. Vi vet at hun kan spise med skje, men hun bare vil ikke :-(. Dette har pågått over lang tid nå, og pga at hun har spist så dårlig, har vi vel bare latt dette pågå. Noen råd til oss her? Regner med at vi bare må begynne å sette maten foran henne og ikke gjøre noe, så hun blir nødt til å spise selv, og det har vi til dels også prøvd, men da blir det ofte til at hun bare går ned av stolen og ikke vil spise i det hele tatt. Veldig vanskelig synes vi da... og det er jo ikke noe moro med mye hyl og skrik rundt matbordet - skal jo liksom prøve å være litt hyggelig da...

 

Et tredje spørsmål går på hvordan gjør dere det med oppførsel rundt måltider og når barnet får lov til å gå fra bordet. Lar dere barn som går ned få komme tilbake å spise mer, eller skal man da rydde bort maten og vente til neste måltid? Vår jente har ikke ro i baken til å sitte og spise mer enn et par biter, så skal hun gå og gjøre noe annet. Har da latt henne få ta en runde ut i stua og sagt at hun må komme tilbake og spise mer. Hva skal vi gjøre for å få henne mer konsentrert om maten og måltidet, så hun blir sittende til hun er ferdig med å spise? Er det for tidlig å "oppdra" barn rundt måltider, når de bare er litt over 2 år?

 

Vår jente har vært hos dagmamma (skal i barnehagen til høsten), og hos dagmammaen har det vært veldig urolig rundt spisingen - ingen grensesetting der, nei. Er derfor opptatt av å få litt struktur rundt spising generelt, slik at jenta vår skal være litt forberedt til barnehagen starter.

 

Håper så mange som mulig kan svare på dette, selv om det ble ganske langt. :-)

 

[Ane**]

 

Først vil jeg bare si at jeg håper jenta dres blir bedre og slipper å være like mye syk fremover, sånnt er slitsomt både for hun og dere...

 

Klemme!!!

 

Så mine tanker rundt det du spør om..

Du skriver dere prøver å gi hun noe å spise ganske ofte, det ville jeg ha sluttet med, (men husk at dette bare er MIN mening).. Mye småspising gjør at man aldri blir ordentlig sulten... Tror jeg ville ha tilbudt hun frokost, lunsj, middag og kvelds, spiser hun ikke til frokost, neivel, da får hun vente tre timer før neste måltid blir tilbudt... Hun sulter ikke ihjel på tre timer...

 

Og ja det kan være andre årsaker enn at hun har vært syk som gjør at hun har dårlig appetitt. Noen er bare småspist generelt...

 

Ang at hun ikke vil spise selv men bli matet hadde jeg gjort som du selv nevner. Satt maten forran henne. Er hun sulten så spiser hun jo... Nå har hun det jo som "plommen i egget" ved at mamma og pappa flyr rundt og "serverer" henne. Tro hun koser seg over å ha den kontrollen..

... På det området hadde jeg vært ganske streng tror jeg. En 2 åring KAN spise selv... Så må dere mate henne nå, så kan det godt henne dere sitter å mater hun fremdeles når hun er 4!!! (satt på spissen)..

 

Snuppa her får lov å gå fra bordet når hun selv vil, uavhengi av om jeg er ferdig. Men har hun først gått fra bordet, så setter jeg også bort tallerknen hennes...

Du skriver at jenta deres ikke har ro i baken til å sitte stille ved bordet, men du skriver også at har hun gått fra så spør dere henne om hun vil tilbake å spise mer. Tror du dette kan ha noen sammenheng?? Sett fra hennes side: "hvorfor skal hun sitte hele måltidet igjennom når hun får lov å leke litt innimellom og maten fortsatt er der når hun kommer tilbake"...?

 

 

Noen gode råd har jeg ikke, men her kom iallefall mine tanker...

Jeg tror kanskje ikke hun er sååååå småspist, kanskje hun heller bare trenger litt regler og rutiner når det kommer til mat...

 

Håper iallefall det blir bedre for dere fremover.. *Klæms*

 

 

 

 

[Gjest]

Dette er hva JEG ville gjort.

Prøv beinhardt med faste mattider. feks 08, 12, 16 og 19. Maten blir servert i ønsket størrelse (gjør jo ikke noe om den blir kutta opp) og hvis det kan hjelpe på "klissne-prim-skiver" så går det jo an at hun bruker gaffel.

Gi masse ros om hvor flink hun er til å spise.

Har dere noen jevngamle lekevenner(som har grei spiserutine) hun kunne spist med innimellom, så er det også lurt. Barn blir gjerne inspirert av andre barn. Skryt mye av den andre hvis han/hun er flink, slik at datteren din skal ønske å gjøre det samme.

 

Si i fra når datteren din går fra bordet at du kommer til å rydde vekk tallerken og at hun da må vente til neste måltid. (vår gutt har "alltid" fått beskjed om at hvis han går så får han ikke mer)

 

Har du sagt det, må du også holde det. Nytter ikke å si at hun må vente til neste måltid hvis du ikke holder lovnaden din.

 

Snakk med dagmamman om dette og få henne til å følge deres opplegg. Hun er jo ansatt av dere og skal jo da følge deres regler (innen rimelighetens grenser...).

 

Når det gjelder å få henne til å bli mer interessert i mat så kan det hjelpe å la henne få lov til å være med å lage maten. La henne vaske potetene med kosten, skrelle en gulrot eller røre sammen med deg i sausen.

Undervurder heller aldri barnet. Ikke tenk: "dette liker hun ikke". Gutten vår ville ha skive med jorbærsyltetøy og agurk. Javel, gjør jo ikke noe å "sunne opp" jorbærsyltetøy, tenkte jeg, så det fikk han og det åt han. Han ville ha kavring med normanna (æsj, sier jeg...) fordi mannen til dagmamman åt det. Han fikk det og han åt det.

Fisk? ikke noe problem. Kall det prinsesse-filet eller noe. kanskje det funker.

 

Håper hun blir friskere snart og at dere finner tips som dere kan bruke.

[Gjest poda]

Hei igjen, og takk for gode svar!

Vi har faktisk hatt ganske faste rutiner med 4-5 måltider per dag før hun ble syk (hun står opp fast kl 0600 - sukk! så da blir det gjerne melk/brød 0630, formiddags 1000, - sover 1200-ca 1 til 1 1/2 time - lunsj 1400, middag 1700 og litt kvelds med melk/brød 1830), men nå som hun har spist så veldig lite, f.eks. bare en-to brødbiter eller bare litt frukt, så har vi tilbudt mat oftere.

 

Skal tilbake til faste måltider igjen nå når hun forhåpentlig blir bra. Kan hende hun har fått litt "søt-munn" også, for hun tar jo gjerne frukt og yoghurt og andre ting som smaker søtt som f.eks. brød med prim. Hun får ikke noe snop i uken - kun litt melkesjokolade til barne-tv på lørdagene, men det går ihvertfall ned på høykant.

 

Som dere sier er hun nok blitt vel godt vant med at vi gjør som hun vil, og det er jo selvfølgelig ikke så lurt av oss... Problemet er at pappa vil ofte ikke være like streng som mamma, og da er ikke alltid ting like lett å gjennomføre. Tror likevel vi er blitt enige om strategi nå, som begge kan leve med, så vi skal gjøre et forsøk med å forklare henne hvordan vi ønsker at ting skal være, og bestemme en dag hvor nye rutiner innføres, så hun kan være forberedt på hva som skal skje. Så får vi være konsekvente som dere sier, så går det seg vel til over noen dager. Vi tenkte å prøve forslaget med at hvis hun går fra bordet, blir maten ryddet bort, og da skjønner hun vel etterhvert at hun må spise mens det er noe.

 

Veldig fint å få noen tips her - blir jo litt usikker fra tid til annen om hva man kan forvente av disse småttingene. Tror nok de er smartere enn vi skjønner, ja... :-)

 

Når det gjelder dagmammaen, så tror jeg ikke vi vil foreta oss noe, iom at hun snart slutter der. Skulle hun fortsatt, så måtte vi ha tatt opp problemet ja, ellers ville det blitt vanskelig å foreta seg ting på hjemmefronten...

 

 

[Ane**]

Lykke til!!!! Blir nok en to-tre tøffe dager først. Men holder dere ut de så skal du se det går over fort!!!

 

Fortell gjerne hvordan det går etterhvert!

[Bratsj]

I barnehagen vil det iallefall bli dreis på bordskikken når hn begynner der.

Der er det skikkelig kustus (må jo ha det når så mange barn skal spise samtidig) og ingen barn får vandre rundt i måltidet.

Vi kan nok takke barnehagen mye for vår datters bordskikk.

 

[Guttemamma x 3]

Vi har også en slank liten kar som i perioder har vært småspist. Vårt beste knep er å ha en hyggelig tone rundt matbordet. Hvis det blir mye mas rundt måltidet er det lett å miste matlysten.

 

Et annet knep som hjalp hos oss var å sluttet å legge mat på tallerkenen hans uoppfordret. Hvis han får forsyne seg selv (ev. med hjelp), spiser han mye mer.

 

Strenge regler om å sitte rolig og fungerer ikke hos oss. Vi satser heller på å ha det så hyggelig rundt måltidet at han VIL delta i fellesskapet.

 

P.S. Tror ikke du behøver ikke å bekymre deg for barnehagestart. Der er de mange rundt bordet og måltidene er gjerne en "kosestund" som alle setter pris på.

[**Gla`mamma**]

Heia!

Har bare lest fort over innlegget ditt. Og det jeg lurer på er hvordan syk datteren din har vært?? Er hun kikket på med tanke på store mandler/ falske mandler? Snorker hun om natten? Puster med åpen munn??

Jeg vet av erfaring at mange barn er småspiste med disse problemene.

 

Litt raskt svar her, men har en liten en som skal sove her..

[Gjest poda]

Hei,

Hun har hatt endel forkjølelser med feber til og fra i halvannen måned nå. Mener det startet med frembrudd av en jeksel i begynnelsen av mars.

 

For 3 uker siden tok jeg henne til fastlege for å høre litt rundt dårlig spising, og om dette kan gå utover kroppens ressurser vedr. vitaminer/jern etc. Han sjekket da blodprosent (var på 12 - mente det var greit) og CRP var 22 (dvs. ikke så veldig høyt). Hun var da feberfri, etter en forkjølelsesrunde. Imidlertid så ble hun dårlig igjen senere den uken - fikk feber over 39 og hostet ekkelt, så da dro mannen min på legevakten med henne og fikk da beskjed om at det var bronkitt og hun fikk da 10 dagers penicillin-kur og Efedrin hostesaft, for at det ikke skulle utvikle seg til lungebetennelse. Feberen gikk da ned ganske fort, og vi holdt på med kuren. Etter en uke uti kuren kom feber igjen - da ikke så høy (ca 38,5). På'n igjen til legevakta og da sa legen at det antakelig bare var et nytt virus - sjekket iallefall CRP og den var ikke spesielt høy. Det ble både lyttet/sjekket hals og ører. Han mente kanskje det ikke hadde vært noen grunn til å gi penicillin, da han antok at alt bare har skyldtes virus (legene blir jo aldri enige - sukk!), og at vi bare skulle se ting an. Vi måtte jo fullføre kuren, så det har vi gjort. Alle legene vi har snakket med sier at det ikke er så farlig om de spiser dårlig en stund, så lenge de får i seg drikke. Jeg vet jo ikke hva jeg skal tro, men jeg synes hun blir så tynn! Hun er iallefall i godt humør stort sett og virker ikke veldig slapp og sliten.

 

Det eneste jeg stusser litt ved er at jeg synes hun har blitt dårligere til å prate ila et par-tre uker nå. Hun skravler jo ivei, men uttalen er ikke like klar som før, og hun må noen ganger lete etter ord som hun før kunne helt greit. Vet ikke om det har noe med saken å gjøre - kanskje det har forbindelse med ny jeksel? Noen som har erfaring om språkferdighetene kan svinge litt frem og tilbake?

 

Antar at legen ville sett noe i halsen hennes hvis hun har store mandler? Hun puster endel med åpen munn, spesielt når hun er forkjølet, for da er hun jo litt tett i nesen - synes ikke alltid nesespray hjelper så veldig, da hun snørrer endel. Ellers har jeg ikke inntrykk av at hun snorker eller puster med munnen.

 

Nå er vi heldigvis ferdige med penicillin-kuren og hun har vært feberfri et par dager nå, så vi håper jo at ting skal normaliseres og at matlysten kommer igjen.... krysser fingerene!

[Gjest poda]

Hei igjen,

Til dere som har svart meg - gledelig nyhet. Endelig i går ved middagsbordet så virket det som at lillejenta hadde lyst å spise litt igjen. Hun spiste faktisk selv med skje (lasagne), som om det var helt naturlig, og kastet seg over både cherry-tomater og paprika! Var ikke så store mengden med mat som gikk ned, men jammen synes jeg det er fremskritt, siden hun nå har omtrent totalnektet mat og bare sagt fysj og æsj til alt vi har satt frem i halvannen måned nå.

 

Har til og med fått i henne litt brødskive med leverpostei, og det er jammen lenge siden sist.

 

Tenkte jeg bare ville fortelle glad-nyheten! Kanskje en liten trøst til deg som har innlegg litt lenger ned her om 2-åring som ikke har matlyst :-)