Mange som ikke jobber har jeg inntrykk av....

[Anonym bruker]

Synes det er så mye snakk om hvor mye får jeg i OS, bostøtte osv. og da lurer jeg på hvorfor dere ikke jobber istedet for å leve på stønader? Mange har sikkert en god grunn men begynner å lure litt. Jeg er alene med 2 barn, jobbe 100% og skjønner ikke hvorfor det skal være et problem å tjene pengene sine selv....

 

 

[Mulan - Og to søte trollunger!]

kanskje man har små barn da, eller tar utdanning

[♥kinemor19og lille oliver]

jeg går fortsatt vgs.

har "fri" år nå pga babyen men skal begynne skole etter høsten igjen.

[SK&Maylen]

Eller kanskje en søker jobb, men har problem med å få pga dårlig arbeidsmarked innen sin utdannelse!

 

Og som Mulan sier..

[yinyang]

Jeg har jobbet 100% mange år, men har ingen utdannelse. Bodde to år i utlandet, og kom hjem skilt, med to små barn, for to mnd siden. Har ikke plass å bo eller jobb. Så takk for at vi har overgangsstønad i Norge. Og ordet sier jo selv, det er for en OVERGANGS periode i gitte situasjoner, og skal hjelpe en mor eller far til å bli selvhjulpen i fremtiden.

Selv skal jeg begynne ingeniør utdannelse til høsten, og takker igjen overgangstønaden for det. For med bare studielån og to barn, hadde det blitt såpass minimalt, at jeg heller ville ha jobbet i butikk enn å tatt utdannelse.

 

Jeg har bodd mye i utlandet, og mange land har ikke disse ordningene. Jeg synes det er bra at vi i Norge vet vi kan støtte oss mot et godt trygdesystem, hvis vi blir syke, enslige, arbeidsledige osv. Resten av tiden, i kanskje 40 år, er vi vanlige arbeidere og betaler skatt, og yter for samfunnet.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kan kun svare for meg selv. Jeg er i min andre periode som alenemor, etter at mitt siste ekteskap gikk dunken.

 

I første periode som alenemor fikk jeg alt av stønader. Jeg ble gravid midtveis i mitt siste studieår, og slik det er er det få som ansetter høygravide. Dermed hadde jeg ikke krav på fødselspenger og var takknemlig for at det fantes OS. Siden jeg hadde muligheten fortsatte jeg å studere når min eldste var 8 måneder, da med kun OS som inntekt (fikk ikke studielån også den gang).

 

Nå i min andre periode som alenemor har jeg en god jobb og jobber 100 %. Eneste jeg mottar er 1 barnetrygd ekstra, og den synes jeg at jeg fortjener. Siden jeg tjener såpass som jeg gjør så får jeg verken forskudd på barnebidrag eller stønad til barnetilsyn.

 

Jeg har inntrykk av at en del jenter som er alene her er ganske unge (dvs. i starten av 20-årene) og at de fleste av dem også studerer. Noen har også så små barn at de fortsatt er i permisjon.

[Anonym bruker]

Det er faktisk ikke noe problem å få seg en jobb men man kan ikke være så kravstor. greit at man ønsker noe innen det man er utdannet som men ikke alltid det klaffer og da får man ta "til takke" med noe annet imens.....

[Anonym bruker]

Det er faktisk ikke bare bare å finne seg jobb når man er ung og uten utdannelse.

 

Mange jobber man kan få innebærer skiftjobbing, og det er sjelden gjennomførbart sammen med ansvaret for små barn alene.

[Gjest]

Vel, eg jobber ihvertfall, 100 prosent.

[Snuppa!]

Har jobba siden lillesnupp var 9 mnd jeg. Men hvis andre velger å være hjemme er vel det deres sak!!

[Ane**]

Jeg går hjemme nå fordi jeg har termin igjen i Mai... I mellomtiden fra snuppa var liten har jeg gått skole ett år, og jobbet ett år...

 

[Sabina og gjengen]

Jeg går hjemme og får os nå, men knøttet mitt er 7,5 mnd og ska i bhg fra 12mnd mens jeg skal gå vgs som jeg var så innmari dum å ikke ta da jeg skulle tatt det. Jeg valgte å jobbe isteden den gang. Jeg kommer til å ha os så lenge jeg kan det for å ta vgs og forhåpentligvis noen år på stuider etter det. Du sier selv at du kun jobber, men du har kanskje ikke vært aleine fra barnet er født? eller før barnet starta i bhg? Jeg synes personlig ikkeno om å sende sønnen min i bhg før han er 12 mnd og likevel DET er tidlig, men hvis jeg skal komme noe sted FØR os "forsvinner" må jeg sette igang. Jeg har tre år på vgs og 4 år på høyskole foran meg. JEg gleder meg til den dagen jeg kan stå på egne bein å klare meg selv økonomisk, men så lenge jeg har muligheten vil jeg prøve å få tatt den utdannelsen jeg alltid har ønsket meg istedenfor å starte rett på jobb som jeg ikke ønsker. Men men, for all del, må man så må man. ender jeg opp i f.eks kassa på rimi (noe jeg personlig ikke kunne tenke meg) så gjør jeg det, det viktigste er at sønnen min og jeg har tak over hodet, mat og klær.

[så var vi 4]

Jeg jobber ikke fordi jeg er i barselpermisjon nå og etterpå skal jeg tilbake til skolebenken. Om folk får stønad er det jo som regel en grunn, og os alene er ikke særlig mye å leve av.

[Gjest]

skal jobbe fulltid til høsten, men tjener ikke så mye så får os i tillegg. skal også på skolebenken, så blir nok å gjøre. dessuten er snella så liten ennå at jeg har ikke stresset med bhg før til høsten koser oss hjemme litt lenger og ser på det som et privelgium ikke en selvfølge

[yinyang]

En liten ting til...

Grunnen til at så mange innlegg handler om akkurat stønader, OS osv, er fordi regelverkene er mangfoldige, man lurer på ting som man kanskje ikke fikk opplyst straks ved NAV, men kan spørre folk på nettet om... Og gi hverandre hjelp og et puff videre.

 

Jeg synes heller ikke innleggene er av negativ karakter, at folk vil "leve godt av staten lengst mulig" eller vil snylte til seg ekstra kroner. Det er heller spørsmål og råd om hvilke rettigheter man har i gitte situasjoner. Og at man ikke har nok å klare seg med, rett og slett. For å leve alene med barn koster mye, spsielt i boutgifter pg livsopphold.

Spør f.eks her inne, hvor mange som skal på ferie i sommer, og spør så alle A4 familier med mor og far om hvilke ferieplaner de har, så kan du sammenlikne levestandarden!

 

Alt til beste for barna...

[Anonym bruker]

Vet du hva? Det finnes folk i parforhold som er arbeidsledige og. For ikke å snakke om single uten barn og. Det finnes arbeidsledige i alle mulige situasjoner. Så hvorfor skal det liksom være verre å være uten jobb når en er singel og mamma/pappa. Skal mye til før en av "gruppene" får 0% arbeidsledighet. Og det er færre jobber som er aktuelle når en er aleneforelder.

[Mamma`n til Jens Olliver]

Jeg jobber ikke. Men studerer 100 % for å få meg en jobb senere. Tror som noen nevnte over her at en del av alenemødrene er i begynnelsen av 20 - årene og da ikke har fullført skole ol.

 

Da er det godt å ha overgangstønaden en periode.

[Ella28]

Jeg jobber 60% som sykepleier,og er alene med tre barn. Hvis jeg hadde jobbet mer,hadde det blitt beintøft å holde meg oppe,med alt ansvaret jeg står med alene. Er man to,har man faktisk en å dele ansvaret for hjem og barn og alt annet med. Det er også en stor jobb som krever mye av en,og selv om jeg har hatt tilbud om mer jobbing,har jeg måttet takke nei. Det hadde blitt for mye for både meg og barna tror jeg. Man skal også kjenne på begrensningene sine,og man skal også LEVE. Og den viktigste jobben jeg har er å være en god mamma for barna mine!

[så var vi 4]

ååååh jeg vil også være i begynnelsen av 20årene

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg har jobbet i 10 år (ikke fultid da)

prøvde da å ta skole siden av. men fra jeg var 15 kunne jeg ikke bo hjemme lenger. så jeg mangler siste året på vg. som jeg nå har fått en murlighet til og ta pga gunnar.

jeg ser det som gunstig for alle parter, gunnar slipper og være så mye i barnehage, jeg får mutlighet til og ta en utdannelse med mutlighet for hjemmekontor sånn at gunnar ikke trenger og være i barnehage fra 7.00 til 17.00 og staten får inn litt mer i skatt av meg siden pga høyere intekt.

jeg har ikke dårlig samvitighet, fordi jeg skal studere i stedet for og jobbe.

men jeg er taknemlig for muligheten som jeg nå har fått

 

[Mamsen86]

Jeg sluttet å jobbe for tidlig til at jeg kunne få fødselspenger, grunnet at restauranten jeg jobbet på rett & slett gikk med underskudd. Derfor får jeg OS! Vesla mi er bare et halvt år, men OM (!!) hun får barnehageplass til høsten så kommer jeg til å finne meg en deltidsjobb samtidig som jeg gjør ferdig skolen (NKI).. Og jeg driter i om det blir på Rimi, hehe! Håper bare at hun får plass så ting kan ordne seg, selvom jeg - som så mange andre - ikke har et snev av dårlig samvittighet for at jeg lever på OS.

[Singelmamma og banden]

Jeg la inn mitt innlegg i det andre utsagnet, gå dit og les... :-) Som sagt er det et verdispørsmål for meg å kunne få være litt sammen med barna i en ellers travel hverdag, men jeg er nok noe eldre enn gjennomsnittet her, ca ferdig med utdannelsen, og har en jobb med relativt høy lønn. Går jeg ut i full jobb mister jeg også en del stønader, men shit au. Jeg har også jobba og betalt skatt før jeg fikk barn, og føler ikke at jeg snylter på samfunnet. Og som det sies over her, når jeg må ut i full jobb har jeg fremdeles 35 år å bidra på, i forhold til de årene jeg har "snyltet".... Og med min inntekt betaler jeg en hel os i skatt hvert år når jeg går ut i full jobb.... ;-)

[Gjest marie-s]

Jeg gleder meg til å begynne å jobbe fra sommeren av, men synes det har vært flott at jeg har fått muligheten til å en utdanning.

Når det gjelder alle de spørsmålene om OS, bidrag og eventuelle andre stønader så kommer nok de strømmende hele tiden fra de som enten er på vei ut av et forhold med barn eller som er gravid og alene og som ikke "orker" å sette seg inn i alle reglene i alt det andre styret.

[tonebf]

jeg går på skole så derfor jobber ikke jeg...