FORJÆVELIG

[Anonym bruker]

Ang forjævelig: Hvor vondt er det???? Kjennes det ut som om du skal sprekke hele underlivet? At det eksploderer? Gruver meg så til å føde og tenker bare mer og mer på der. Tenker man at man kommer til å dø????

[Gjest]

Veldig kjedelig med fødselsangst. Har heldigvis ingen erfaring selv, men prøv å ikke tenke på det som fødselssmerter, men fødselkrefter.

 

Forige fødsel gikk jeg inn med, jeg aner ikke hvordan detter er, jeg veet ikke hvordan jeg kommer til å reagere, vi får ta det som det kommer.

I forige bim gruppe, var det ei som på ønskelista si hadde skrevet at hun ønsket smertestillende fra hun kom inn døra. Hun fant ut at det ikke vår så fælt som hun trodde, og eneste smertelindring hun endte med var en varm klut på magen.

 

Vi opplever alle smertene forskjellig, men jeg kan si at det er mest ryggen det gjorde vondt i for meg. Da pressveene kom, ble det mye bedre, en lettelse, nå er det snart over.

 

Ta kontakt med jordmor, og snakk om følelsene dine med henne, det kan hjelpe masse med en profesjonell person som kan forklare hva som skal skje. Stil spm.

 

Lykke til! Dette klarer du fint!

[Makka Pakka]

Jeg trodde ikke at jeg kom til å dø men var nok forundret over at det gikk an å ha det så vondt. Jeg grudde meg ikke i det hele tatt før min første fødsel, så derfor var jeg nok så overrasket. Men det gikk helt fint. fikk epidural når jeg ba om det og allerede dagen etter fødselen pratet samboeren min og jeg om å skynde oss å få en til. Og det skal vi nå.

 

Alle opplever fødselen forskjellig og det er ulikt hvordan vi opplever og takler disse smertene. Snakk med jordmor og/eller føden om dette. De ha god greie på det og kan ta godt vare på deg. Ønsker deg lykke til!!

 

 

[Fire småtroll]

Det er helt umulig å prøve å forestille seg hvordan disse smertene føles, de må liksom kjennes.. Tror du bare må prøve å tenke at dette er kvinnekroppen skapt til å tåle, og det kommer du også til å gjøre! selvfølgelig er det mange skrekkhistorier å høre, men de fleste fødsler går helt etter boka, og mamman fikser det helt greit..

 

Du kan jo bare slenge på en setning for deg selv til slutt, at skulle noe skje så det blir for tøft for deg, er du på sykehuset med all hjelp og smertelindring du måtte trenge innen rekkevidde.

 

Min erfaring er at åpningstiden er slitsom og vond, men ikke uutholdelig vond, du vet jo hva smerten kommer av og at du ikke dør av den. Mest vondt var det å trykke ut hodet, men da er du så høy på endorfiner og hele deg, psykisk og fysisk er så opptatt av jobben du gjør at du ikke rekker tenke noe særlig, og plutselig er det over og ungen ligger på brystet ditt. Opplevelsen er så ubeskrivelig stor, jeg ville ikke vært foruten for alt i verden! Mitt største mareritt er et keisersnitt, så jeg blir liggende flere timer barnløs på intensivavd, og går glipp av disse første timene med den nyfødte..

 

Masse lykke til! Det er skummelt å føde første gang, du vet jo ikke hva du går til, men prøv å stole på at kroppen din og instinktene dine fungerer som de skal, dette klarer du!

[Graviden/4.mann*har*født*]

Hei på deg!

 

For det første: Det er vondt å føde, det kommer man ikke unna....MEN, man kan lixom ikke sammenligne smerten med noen annen smerte heller..(som det å brekke en fot eller noe f.eks) Denne smerten er jo ikke farlig. Kroppen vår er programmert til å tolke smerte som fare..men fødsels-smertene blir noe helt annet!

Den fører deg til et fantastisk mål -barnet ditt:) Prøv å tenke litt sånn...så går det kanskje bedre....?

Jeg trodde ikke jeg skulle dø da jeg fødte, men var sikker på at hele underlivet mitt skulle rakne og være ødelagt forever -hehe! Men det skjedde jo ikke.)) -Den følslsen akkurat i det det hele er over er bare helt fantastisk! Dersom ikke smerten man opplever hadde vært så sterk og spesiell så hadde nok ikke fødselen vært så spesiell heller tror jeg.....

 

[Gjest]

Dette er jo individuelt og jeg for min del synes åpningsriene er mye vondere enn å presse barnet ut, i hvertfall på førstefødselen min. Har aldri tenkt at jeg kommer til å dø da, men ville vært villig til å gjøre mye rart for å slippe smertene, hehe... Har heller aldri følt jeg skulle eksplodere. Jeg har hatt mine rier i magen og de har rett og slett bare vært veldig vonde, spesielt da på slutten. Slik at man blir overveldet av smewrten og ikke registerer noe annet og må bruke all energi for å komme seg igjennom rien og forsøke å puste riktig osv, umulig å forklare for det er ulik all annen smerte jeg har kjent. Å presse ut barnet første gang var faktisk ikke noe spesielt vondt synes jeg, det tok litt tid så underlivet ble naturlig bedøvet og tøyd, det svei endel husker jeg, men var ikke sånn kjempevondt (og da hadde jeg vist revnet nesten hele veien viste det seg etterpå, kjente kun at det sved litt jeg, så det var overhode ikke i nærheten av så ille som jeg trodde det skulle bli). Andre gang gikk pressetiden fortere og da kjente jeg det bedre for å si det slik, da trodde jeg faktisk at jeg revnet fra a-å, men det gjorde jeg på langt nær, fikk bare en ørliten rift, men til gjengjeld var den smerten over poå 1-2 minutter, så det gikk greit :-) Dette kommer til å gå helt fint og når du er midt oppi det så vil du bli så fokusert på det arbeidet du gjør at alt annet vil bli glemt (etterhvert), ikke gå og grue deg til fødselen, det er bare å kaste bort verdifull energi, jeg hadde aldri valgt å få et tredje barn om det va SÅ jævlig ;-)

[Anonym bruker]

Det å føde er faktisk en veldig naturlig ting...De fleste av oss her på jorden er faktisk født. Jeg er førstegangsfødende og beroliger meg selv med statistikk : ). Og smerter, jo da, de gruer jeg veldig for. Tar i mot alt av smertestillende unntatt steriltvannsvabler og petidin når den tid kommer.

[Shabby Cheap Chic]

Jeg hadde bare ett forferdelig nedpress mot halebeinet under riene (kom ofte og var lage).. Under selve pressriene kjentes det ikke så gærdi ut syns jeg... Åpningsriene var mye vondere for meg enn pressriene... Hadde ikke noe som helst av smertestillende.

 

Jeg var også førstegangs, hadde en kort fødsel på ca. 4 timer.

 

Jeg visste ikke hva jeg gikk til så tenkte ikke på selve fødselen som en vond opplevelse, hvis du skjønner hva jeg mener..

 

Min datter er nå 9 dager gammel og jeg vil gjerne ha flere...