Nok en alene mamma her ja;)

[Anonym bruker]

Hadde et stormfullt og kort forhold til en fyr, jeg ble gravid. Han ville absolutt ikke ha barnet, men jeg sto på mitt og han forsvant ut av livet vårt. dukket opp igjen når snuppa var 10 mnd, uten et unnskyld eller noe. forlangte dna test, enda han sa at hele familien hans hadde sett på bilder at d var hans datter,Han var bare ute etter en unnskyldning for å ikke å ha vært der før.

var intr i et par mnd også ga han faen igjen. Nå har jeg imidlertidig alliert meg med mamman hans, så nå må han stille opp enten han vil eller ikke.

Jeg forstår bare ikke hvorfor noen menn er så kalde? Hvordan det er mulig å gi faen i sitt eget blod?

Han sier han fortsatt er glad i meg og bryr seg masse, men hvordan kan man gjøre sånt mot noen man er glad i?

Han har en sånn holdning at jeg skylder han så mye siden jeg "ødela" livet hans. Han mener at siden jeg valgte dette livet for oss så er det jeg som må gjøre "grovarbeidet" og han får alle godene. Blir så lei av hele han at jeg vil angrer noen ganger på at jeg fortalte han at jeg var gravid.

Dette var nok en tragisk alenemamma fortelling, jeg vet jeg ikke er alene om å oppleve dette, og det er det som gjør alt så tragisk!

Håper alle alenemødre får en ny vår og en snill prins som kommer deres vei;)

klem

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hiff det eg har lært de siste årene er at eg er for naiv!Eg har aldri skjnt at folk kan være så slemme mot noen de skal være glad i. Men det viser seg gan på gang at det kan de!

Lykke til!