Dere må ikke røyke når dere ammer !!!!!!!

[Anonym bruker]

Det er mye verre å røyke når enn ammer eller når en er gravid!! barnet får i seg tre ganger mer nikotin enn moren !!!

 

Dette kommer fra en røyker!!

 

Synes alle som klarer å slutte å røyke når de er gravid eller ammer er kjempeflinke!!!!!!!!

 

[Gjest]

Tjihii....

og hvis du bytter bryst underveis i amminga, så får babyen i seg seks ganger så mye!

[Anonym bruker]

Hvor har dere dette tullet fra? Babyen får aldri i seg mer enn mora, untatt hvis den begynner å røyke selv..Melka inneholder den samme mengden nikotin som blodet til mammaen. (og det samme gjelder alkohol, dere morokluper som påstår at melka får en tusendel av promillen som mora får...)

[Anonym bruker]

Melka inneholder kun 5-10% av nikotinen moren får. Videre tar babyens kropp ikke inn mere enn rundt 50% av nikotinen videre. Se tråd "amming og røyking" under røykedebatten.

 

 

 

Det er vanligvis ønskelig at kvinnen ammer sitt barn, selv om hun trenger behandling med legemidler.

 

Hos det brysternærte barn kan legemidler tilført via morsmelken av og til forårsake allergiske og farmakologiske/toksikologiske reaksjoner. Allergiske reaksjoner er avhengig av tidligere eksponering (f.eks. in utero) og er meget sjeldne. Farmakologiske/toksikologiske virkninger kan skyldes stor overgang og smalt terapeutisk spekter eller langvarig tilførsel av små doser, især hos premature og nyfødte. Generelt bør det vises tilbakeholdenhet med bruk av nye preparater når overgang til morsmelk er ukjent og klinisk erfaring mangler.

 

De fleste data som foreligger om legemiddelvirkninger hos brysternærte barn kommer fra kasuistiske rapporter. Det er ofte vanskelig å avgjøre om det er sikker sammenheng mellom symptomene hos barnet og legemidlet overført via melken. Pålitelige beregninger av den dose som kan overføres til barnet foreligger for et mindretall av legemidlene. Man er ofte henvist til å gi råd til mødre på grunnlag av melkekonsentrasjoner eller melk/plasmakonsentrasjonsforhold målt under tilfeldige og ukontrollerte betingelser. Det kan også være nyttig å ta de aktuelle legemidlers fysikalsk-kjemiske og farmakokinetiske egenskaper med i vurderingen. Legemiddelprodusentene måler overgangen av legemidler til brystmelk hos dyr. Resultater fra dyreforsøk kan ikke ekstrapoleres til å gjelde mennesker og er derfor ikke tatt med i vurderingene.

 

Farmakokinetiske aspekter

Konsentrasjonen i morsmelk av et legemiddel avhenger særlig av dets konsentrasjon i plasmaets vannfase, i noen grad av melkens fettinnhold og øvrige sammensetning, foruten av stoffets fysikalsk-kjemiske og farmakokinetiske egenskaper. Passasjen fra plasma til melk følger de vanlige prinsipper for passiv diffusjon over lipidmembraner. Et unntak er cimetidin som transporteres aktivt til morsmelk.

 

Morsmelken er noe surere (pH oftest 6,8–7,0) enn plasma (pH 7,4). For basiske legemidler (f.eks. amitriptylin, cimetidin, klorpromazin) vil dette kunne påvirke diffusjonslikevekten i retning av økt konsentrasjon i melken. For sure legemidler (f.eks. fenytoin, penicillin, salisylat) vil de samme forhold føre til lavere konsentrasjon.

 

Uttalt binding til plasmaproteinene fører til lav konsentrasjon i vevsvæsken og dermed også i melken. Flere av de legemidlene som opptrer i høye konsentrasjoner i melken (f.eks. atenolol, etosuksimid, litium) bindes ikke eller i liten grad til plasmaproteinene. Enkelte stoffer konsentreres imidlertid i noen grad i melkens lipidfase. Fettinnholdet i melken forandrer seg under det enkelte måltid og i de ulike faser i diegivningsperioden. Dette kan være en av årsakene til at konsentrasjonen i melk kan variere betydelig. Melken inneholder mindre mengder proteiner, og det er påvist lavere binding av legemidler til proteiner i melk enn i plasma.

 

Mange legemidler (f.eks. antidepressiva, digitalisglykosider, antipsykotika) har lav plasmakonsentrasjon i forhold til dosen (dvs. høyt tilsynelatende distribusjonsvolum) pga. uttalt binding i forskjellige vev og organer. Dette er også en faktor som gjør at en mindre fraksjon av dosen overføres til morsmelken. Tilsynelatende lavt distribusjonsvolum er medvirkende til at en større fraksjon utskilles i morsmelken.

 

De fleste legemidler som tas av ammende, finnes igjen i melken, men som regel i lavere konsentrasjoner enn i plasma. Det er hele tiden en fordeling mellom legemiddel i mors serum og morsmelken. Denne fordelingen er ikke nødvendigvis lik, og illustreres ved forholdet mellom konsentrasjon i melk og konsentrasjon i plasma (M/P). Når M/P er 0,5, betyr det at halvparten av mors serumkonsentrasjon gjenfinnes i morsmelken. Morsmelken vil generelt sett ikke inneholde legemiddel når mors serum er fri for legemiddel. På denne måten er det mulig å regne ut når morsmelken er fri for legemidlet. Ved endosebehandlinger og kontinuerlig behandling med legemidler med kort plasmahalveringstid, kan dette brukes til å redusere, eller hindre, at barnet blir eksponert for legemiddel via morsmelken.

 

Den mengde som tilføres barnet, kan beregnes ut fra mengden av melk som inntas (ca. 150 ml/kg kroppsvekt/døgn) og konsentrasjonen av legemidlet i melken. Slike beregninger viser at den samlede mengde legemiddel som overføres til brysternærte barn oftest er liten. Et usikkerhetsmoment er imidlertid at nyfødte, spesielt premature, eliminerer en del legemidler vesentlig langsommere enn større barn og voksne. Muligheten for akkumulasjon må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle, spesielt i de første leveuker. Det kan være aktuelt å bestemme serumnivået hos barnet. I noen tilfeller vil risikoen for farmakologiske effekter hos barnet øke når moren har brukt legemidlet også før fødselen slik at barnet allerede har fått overført en vesentlig mengde in utero (f.eks. diazepam, klonazepam).

 

Sammendrag

Det er vanligvis ønskelig at kvinnen ammer sitt barn selv om hun bruker legemidler fordi nytten av morsmelk som regel er større enn risikoen for legemiddelpåvirkning.

Det er grunn til å observere brysternærte barn med hensyn til mulige virkninger, spesielt allergiske bivirkninger og andre virkninger hos spesielt disponerte barn når moren bruker legemidler.

Det advares mot amming når moren bruker toksiske legemidler eller høye doser av andre legemidler som overføres i betydelig grad gjennom morsmelken.

Ved langvarig bruk av høye doser (spesielle terapisituasjoner, misbruk, toleranseutvikling o.a.) og ved kombinasjonsbehandling med fulle doser av flere legemidler, kan det også være grunn til tilbakeholdenhet med amming.

 

[Anonym bruker]

Hehe... Hvordan skulle det gått liksom? Kanskje barnet er en magiker, og klarer å trylle frem mer nikotin enn det egentlig er??

hihi, må le litt av sånne innlegg... men for all del... enig med deg at alle som slutter er kjempe flinke!! All respekt til dem!

[Anonym bruker]

Får kanskje ikke i seg tre ganger mer nikotin, men vi må nå tenke på at et er en liten kropp som får i seg all nikotinen som vi bruker. Kanskje du mener at det virker som tre ganger så mye... Blir susete i hodet jeg når jeg tar meg en røyk uten og spise. Kan jo tenke dere hvordan det stakkars barnet mitt/deres har det!