Dere andre som er galleoperert...

[NewYorkMom_får_to_tette]

Saa i en traad litt lengre ned paa siden at det er 3-4 av oss som er galleoperert her inne. For meg er det ca. 10 aar siden naa, og legen min har sagt at det ikke burde paavirke graviditet/foedsel.

 

Men en ting lurer jeg paa: har dere andre mye sure oppstoet for tiden? Vet jo at dette er vanlig i en graviditet, men for meg er det helt ekstremt for tiden. Sliter en del med det til vanlig ogsaa, og lurer jo paa om det kan ha noen sammenheng med at galleblaeren er fjernet. Andre i samme situasjon?

[kaur *har født!*]

Hei.

 

Ble galleopperert for 13 år siden, etter fødsel nr 2. Hadde sure oppstøt med med de to første, og også i 3. og 4. svangerskap. Det har imidlertid gitt seg nå. Er i uke 21. Har ikke hatt sure oppstøt på mange uker.

 

Tror ikke det har noe med gallen å gjøre.

[spirenr 2 er gutt!]

Opererte bort galleblæren etter forrige svangerskap (3 år siden). HAr ikke tenkt på at arrene eller selve operasjonen skal ha innvirkning på denne graviditeten.

 

Hvis du har en del sure oppstøt før du ble graivd - tror jeg dette kan forsterkes under graviditeten.

Jeg har ikke slike plager enda - men er bare 12 korte uker gravid :/

 

lykke til!

[Nanna1976]

Jeg har ikke fjernet galleblæren men ble operert for reflux (sure oppstøt) i høst. Hvis du er mye plaget med sure oppstøt kan det skyldes det ofte at lukkemuskelen din ikke klarer å holde igjen maten. Den er kanskje for liten, den kan være for løs etc. (i en del tilfeller skyldes reflux også dårlige matvaner med ekstremt fet og krydret mat). Uansett vil dette bli forsterket under graviditeten både på grunn av at hormonene påvirker muskelen og fordi den vil bli utsatt for trykk nedenfra. Gaviscon er et iddel gravide trygt kan bruke. Ellers erfarte ihverfall jeg at krydret og fet mat ga umiddelbar halsbrann og oppstøt. Det måtte jeg rett og slett kutte hetl. I tillegg kan det være lurt å holde seg unna sure ting, det vil si epler, appeliner etc (ja, de sunne og gode tingene). Eventuelt kan du skrelle epler, det meste av syren sitter i skallet.

Et annet råd er å legge en bok eller to under hodeenden av sengen slik at ikke syre etc. skvulper opp i løpet av natten.

Å tygge maten maten godt og spise sakte er heller ikke dumt.

Vel, dette var kanskje råd du kjente fra før men håper uansett de kan være til hjelp:)

[NewYorkMom_får_to_tette]

Takk for gode raad. Noen visste jeg om, men noe var nytt. Jeg burde nok faa det sjekket ut etter hvert, men det er jo ogsaa verre for mange under graviditeten, da. Lykke til du og.

[MathildeC]

Jeg ble operert for 4 aar siden. Jeg har vaert plaget at litt halsbrann og pittlelitt sure oppstoet i dette (mitt foerste) svangerskap, men tror ikke jeg er saa hardt rammet. Mest etter at jeg spiser sjokolade. Saa tror vel egentlig ikke det har med galleblaeren aa gjoere.. Men jeg kan fortsatt bli rar i magen etter mye bacon til frokost, og DET tror jeg er et resultat av aa ikke ha galleblaere :-))

[99ngs]

Jeg fjernet galleblæren for 1 1/2 år siden og har ikke vært plaget av sure oppstøt etter det, men har vært endel plaget av det i ca 1 mnd. nå (er i uke 17)

[Gjest Ut på tur]

Jeg blei opperert for 5-6 år siden tro jeg det er nå. Hadde kikkhuls operasjon (altså jeg har ingen store arr, mare 4 pitte små) ikke hørt noe om at det skal ha noen effekt på graviditet eller fødsel.

Har ikke hatt sure oppstøt før og ikke nå heller. Men jeg blei opperert etter å ha vært plaget mer eller mindre "hele livet" så jeg hadde lært meg godt hva som fungerer å spise og hva som ikke fungerer. Det er en del fete produkter som ikke fungerer så bra for meg så det spiser jeg ikke. Vet ikke om det har noe å si.

Har flere i familien med samme opperasjon, ikke hørt om sure opstøt plager.

[Nusse_83]

Hei tenkte at jeg ville dele en opplevelse med dere.

Dette er ikke min opplevelse, men er jo involvert da..

Min mor var gravid i 23-24 uke ble hun innlagt på sykehuset med akutt gallesteinsannfall, og fikk beskjed at hun ble nødt å opperere vekk galleblæren.

Dette er nå 24 år siden og på den tiden var slike operasjoner omfattende og min mor fikk beskjed om at hun kom til å miste babyen.

Kan tenke meg at det må ha vært en grusom natt i påvente av operasjon på morgenen. Hun har fortalt at hun faktisk lå og tenkte på å spørre om å få gjennomgå operasjonen med lokalbedøvelse, alt for å ikke miste ungen..

 

Vendepunktet i denne historien kom da en turnuskandidat kom på vakt for helgen og kom inn til min mor og spurte om hun kunne tenke seg å "leve" på knekkebrød og syltetøy resten av svangerskapet.. Det var så nære grensen av fosteret kunne overleve at hver dag telte.

Operasjonen ble utsatt og alt gikk fint.. noe jeg er et levende bevis på.

 

 

Er selv gravid i uke 24 nå og er glad for utviklingen som stadig går videre innenfor medisin.

Jeg er også evig takknemlig for turnuskandidater som tørr å tenke anderledes...