Gjest Skrevet 4. april 2007 #3 Skrevet 4. april 2007 det er vel kanskje dessverre ja..men det hjelper å høre at andre er i samme situasjon!! Gutt eller jente på deg?
¤ my precious ¤ Skrevet 4. april 2007 #4 Skrevet 4. april 2007 Det er sant, ålreit å vite at man ikke er alene i en sån situasjon... Jeg venter en gutt i mai :-)) Du da?
¤ my precious ¤ Skrevet 4. april 2007 #5 Skrevet 4. april 2007 Gutt kanskje, du også...med tanke på nicket ditt :-)) Er du fra Oslo eller?
Gjest Skrevet 5. april 2007 #6 Skrevet 5. april 2007 du er ikke alene der nej.. dessverre.. men men.. sånn e livet.. hehe.. venter jente, termin om 17 dager!! håper hun kan komme snart så eg har noen å kose med!!!
Gjest Skrevet 5. april 2007 #7 Skrevet 5. april 2007 ja sånn er visst bare livet..Men tenk hvor flinke vi er som gjør dette alene..Men ikke mye lengre alene nei:) Jippi!!)Lykke til med snuppa:o)
ojoj, NÅ er det liv i leiren!! Skrevet 5. april 2007 #8 Skrevet 5. april 2007 jeg var alene med første jenta mi:) og du verden så bra det gikk!!!! det var tungt i begynnelsen, for jeg hadde en slags forventning om at barnefaren skulle avlaste meg ( vi var offisielt kjærester på tredje året- men ikke samboere- han nektet å flytte inn med meg siden det skulle komme en baby i hus.......) DUST! men, men, etter noen uker begynnte jeg å se fordelene med å være helt alene med snuppa- INGEN avgjørelser var oppe til diskusjon, gjorde alt som jeg følte selv var riktig, og lærte meg å stole på meg selv:) ingen å krangle med:))))))) kjempe supert det:) ingen kommentarer om at jeg sjemte snuppa bort med å "kose formye" med henne... ingen sjalu kjæreste som helst kunne tenke seg å pule istedet for at babyen skulle ligge i dobbeltsenga å kose seg osv... jeg og jenta mi ble heeeeeeelt utrolig "close" og er det enda:) litt strevsomt til tider da jeg ikke hadde noe familie i nærheten... -de bodde på andre siden av landet-og farmoren og farfaren til snuppa stillte jo IKKE opp da... de sa faktisk NEI når jeg spurte!!! ( de bodde i samme by som oss) faren hennes har ikke skiftet EN ENESTE BLEIE på hun... og ikke avlastet meg EN ENESTE NATT (eller dag for den slags skyld...) desverre ingen venner som stillte opp som avlastning for meg heller, men gode venner for det- bare ikke barnevakter for meg:) men dæven jeg ble sterk av det!!!! begynnte å leve etter mottoet: man klarer det man MÅ klare:)))) og det er ingen tragedie altså!! jeg selv var mere lykkelig enn jeg hadde vert noen gang i hele mitt liv etter jeg fikk jenta mi, selv om resten av samfunnet nermest forventet at jeg skulle knekke sammen når som helst.... så jeg sier bare til dere: dere kommer til å få det knuse bra- mye bedre alene med babyen enn med en kuk som bare fåcker opp alt!!!! og pS: apropos kuk, skaffe dere dildoer og vibratoer og dere trenger ikke savne sex - slippe å bli seksuellt frustrert- høres sikkert teit ut, men vet dere hva? det er viktig- får ut en del spenninger som kan bygge seg opp med det stresset det faktisk er til tider å vere den som må stille opp for babyen 24-7 samme hvor trett eller syk en er.... da hjelper det å ha noen orgasmer i ny og ne!!! ikke til å undervurdere altså lykke til dere fantastiske damer:) selv opplevde jeg svangerskapet alene som vanskeligere enn spedbarnstiden:) dere har en deilig tid i vente;) klem
¤ my precious ¤ Skrevet 5. april 2007 #9 Skrevet 5. april 2007 Å, det var på en måte litt godt å lese at du opplevde svangerskapet vanskeligere enn spedbarnstiden.... Jeg synes nemlig at svangerskapet har vært kjempe vanskelig - psykisk(fysisk har jeg vært kjempe heldig, veeeeldig lite plager). Så har gruet meg veldig til spedbarnstiden, men da kan jeg kanskje se litt lysere på tilværelsen :-)) Gleder meg jo til å få huleboeren i armene istedetfor å ha han inni magen, men må innrømme at det har vært litt vankelig å ta gleden helt innover seg. Men, det er tydeligvis håp :-)))
ojoj, NÅ er det liv i leiren!! Skrevet 5. april 2007 #10 Skrevet 5. april 2007 ja, det blir litt fjernt å forestille seg at ting kan ordne seg siden "alt" er så vanskelig nå ( husker jeg gråt og gråt maaasse og følte meg totalt alene og forlatt i denne verden da jeg gikk gravid) men det er sant som det sies: "man kan ikke vite hva det vil si, å bli mamma, før en har opplevd det" og det stemmer altså, så selv om det virker rart nå, så kommer lykken til å komme, og det beste av alt, du er ikke alene lenger!!! og du vil føle deg mere elsket enn du trodde var mulig:)) og du kommer til å elske et annet menneske så mye at det gjør vondt!! og det vokser for hver dag ( husker jeg var helt fasinert av det) det er godt det:) nå snakker jeg ikke om at det skjer umiddelbart etter fødsel, for noen er det slik, men vi vet alle at det er like vanlig at "denne lykkefølelsen" kan la seg vente på...
¤ my precious ¤ Skrevet 5. april 2007 #11 Skrevet 5. april 2007 Vel, jeg skal ihvertfall ikke slutte å se etter lyset i tunellen :-)) Takk, for beroligende ord! :-)) Nå bærer det oppover til oldemor og påskefjellet...Ha en strålende dag og en fantastisk påske!
ojoj, NÅ er det liv i leiren!! Skrevet 5. april 2007 #12 Skrevet 5. april 2007 takk:) god påske til deg også)
mamma til 3:) Skrevet 5. april 2007 #13 Skrevet 5. april 2007 Jepp jeg kommer til å bli alene m 2 barn snart... har termin 17mai=) og ser bare frem til d som skjer;)
cosmopolite Skrevet 5. april 2007 #14 Skrevet 5. april 2007 til tjukkebollafeita-08.06.07 så mye bra du sier her altså!!! heia alenemødre! jeg kjenner noen og er dødsimponert over dere.-synes dere er knalltøffe.Sjøl har jeg samboer,og han er mye borte på jobb,likevel har jeg mye støtte der. og veldig enig i sex-rådet ditt! kult å se at noen sier det som det er...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå