Anonym bruker Skrevet 4. april 2007 #1 Skrevet 4. april 2007 Jeg og mannen min har et stort problem når det gjelder sexlivet vårt. Vi har for lite sex, og det kommer av at jeg ikke har lyst, han er den som må mase. Dette er veldig sårt for han, fordi han føler seg ofte avvist av den han elsker, og dette skjønner jeg veldig godt. Tror mange menn trenger sex for å føle seg elsket. En av årsakene til min dårlige/sjeldne sexlyst er at jeg ble seksuelt misbrukt som barn av min bestefar, men føler egentlig at dette til en viss grad er bearbeidet. Så kommer den onde sirkelen - jeg avviser mannen min ofte når han har lyst på sex. Dette fører til at han mister lysten på å gjøre seg attraktiv for meg, dvs. han dusjer ikke oftere ann han må, sluttet å bruke parfyme, og har lagt på seg. Selvfølgelig er ikke dette positivt for min sexlyst heller. Og så har vi komt inn i en ond sirkel. Vi klarer heller ikke kommunisere om det, fordi det er så sårt for begge to, ender bare opp i krangling og tårer. Hvordan skal vi gripe dette an??? Er det noen som kan komme med noen sårt trengte råd?
Nybakt mamma, nå til 3! Skrevet 5. april 2007 #2 Skrevet 5. april 2007 Huff... Først av alt vil eg seia at eg veit ikkje kossen du har det etter å ha blitt seksuelt misbruke. Men mangel på sexlyst, det kjenner eg til. Første året etter me fekk vårt første barn så hadde me aldri sex... Han maste, eg vart sint, og me krangla daglig.... Tilslutt diskuterte me kossen me skulle dele tinga og omsogen for barnet vårt når me gjekk frå kvarandre. Me sa tilslutt at me hadde ikkje lov å krangle mer, bare seie fine ting til kvarandre, og dersom me hadde noe å snakke om, så skulle det snakkes om! Eg hadde ikkje lyst på sex fordi eg synes sex var blitt kjedlig. Så eg kjøpte meg noen bøker, leste og fant på nye ting. Alt starte med rollespill... Han var nabo gutten som fant meg i solsenga, naken. Me hadde det mye gøy med det. Det er nå 6 år siden... Du skriver at dere ikkje klare å snakke om det, fordi det er sårt... Har dere prøvd å skrive det ned.... Sitt sammen og skriv på ein lapp. Men ikkje skriv stygge ting om kvarandre, da ender det opp med krangling. Dersom du eks føler at han ikkje tenner på deg, så ikkje skriv: "Du tenner ikkje på meg." Dette er fakta, ikkje ei meining. Skriv: "Eg føler at du ikkje tenner på meg." Da er det opent for at han kan komme med innspill... Ein anna ting er å finne ut ka som tenner deg... Tenner du på sexy undertøy, sex på offentlig plass, sexleketøy, binding, ol. Når eg og min mann snakka om det, så skreiv me det ned på kvar vår lapp og bytta. Det var utrolig spennande å lese ka han tente på. Eg lærte mye nytt om han. Og om meg selv. Han ble nok mest sjokka, da eg skreiv eg tente på lakk og lær. Dersom du er usikker på ka du tenner på, så utforsk litt. Kjøp noen bøker... Se på litt porno... Bok eg vil anbefale er Anne Hopper, Den store boken om elskov. www.bokkilden.no har den. Den tar for seg dette med å finne tilbake lysten og finne ut om egen seksualitet. Håper eg har gitt deg litt hjelp... Dette er det eg vil jobbe med resten av livet, så eg håpe eg klare meg bra etter utdanninga. Eg vil bli sexterapaut! Lykke til, og gi meg gjerne svar på ka du meiner om dette eg har skrivet. Husk ikkje alt som virka for meg, virker for deg!
galeganiN Skrevet 5. april 2007 #3 Skrevet 5. april 2007 Kjenner meg litt for godt igjen i dette. Du sier at du føler overgrepene til en viss grad er bearbeidet. Dette følte også min ekskone, og som tittelen tilsier, så gikk det ikke så bra. Vi hadde også store problemer å snakke om slike ting, og vi begynte på samtaleterapi, men ting var gått for langt. Vi hadde sklidd fra hverandre og ,ønsteret var så dypkjørt at vi ikke kom oss ut av det heller. Dersom dere ønsker å fortsette sammen, så nøl for all del ikke å oppsøke hjelp. Rådene over høres veldig fornuftige ut. Klarer dere ikke å snakke, så skriv. Men vær klar over at ord kan såre, så bli enige om at dette skal være en slags "frisone", der dere ikke skal bli sinte over det som blir skrevet. Kan være vanskelig, så begynn veldig forsiktig, men ærlig! Om du fortsatt sliter med overgrepene, så bør du prøve å finne ut av dette. Enten ved samtaler ved. f.eks. incestsenteret og/eller familievernkontoret som begge er gratis å oppsøke, og der kan mbegge få mye bra hjelp. Noen har god hjelp av samtaleterapi, andre ikke. Har mye med kjemien med terapeuten å gjøre også. Det viktigste er at man bevisstgjør seg hvilke problemer man har, og prøver å finne ut hva som kan forårsake de. Finnes mange gode bøker rundt temaet. Det farligste dere gjør er å tro at dette går over av seg selv, eller ikke aktivt angriper det. Sett dere ned og avklar det faktum at dere har problemer, og hvordan dere tror dere best kan angripe disse. Prøv å enes om tiltak, og han må gi deg tid og rom til at du kan komme til han på det seksuelle området. Dette er ikke lett! Feil vil gjøres og "overtramp" vil skje, men bare husk å snakke sammen og vit at ting kommer til å måtte repeteres.
Anonym bruker Skrevet 5. april 2007 #4 Skrevet 5. april 2007 galeganiN = dr.phil! Ser ut til å ha svaret på det meste her inne...
galeganiN Skrevet 6. april 2007 #5 Skrevet 6. april 2007 Dr. Phil..kompliment eller sarkasme ) Et råd er ikke så vanskelig å forfatte siden man kan holde hodet kaldt. Verre er det å leve i det, for min del gikk det dårlig. Men man lever og lærer.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå