Så jeg er ikke sær? Hva med denne da......

[phantomet]

Sommeren ifjor brukte jeg energi og overbevisning for å skaffe mannen til en "ny" venninne" jobb hos en av mine allere beste venner. Dette er er ungt par med store økonomiske problemer, en rekke med vanskelige arbeidsforhold og ustabile sjefer. Og siden hun var høygravid og svært bekymret for familiens økonomi valgte jeg å hjelpe dem ved å kontakte en venn som muligens trengte flere ansatte.

Min venn valgte å ansette denne mannen, tiltross for dårlig vibb når det gjaldt rot og penger, på grunnlag av at jeg ba ham om å gjøre det.

Min venn var svært godt fornøyd med innsatsen til sin nye ansatte, og ringte og fortalte meg om hvor bra det fungerte. Desverre varete det ikke lenge før ting begynte å bli vanskelig.

Så gikk det en stund til, så besluttet min venninnes mann seg for å overta deler av permisjonen til sin kone, og levert inn papirer til sin helt nye arbeidsgiver. Etterhvert utvidet de denne permisjonen til å være hele permisjonen. For så å endre enda en gang ved rett og slett å si opp akkurat tre måneder før han skulle vende tilbake til jobben.

Alt dette ble jeg fortalt av min venn (arbeidsgiveren) på telefon rett etter at han mottok oppsigelsen. Og han stilte seg helt uforstående til måten å håndtere ting på, og oppgitt siden han følte at jeg var blitt utnyttet... (Han mente faktisk at det var jeg som var blitt brukt mer enn han, for det eneste han opplevde var å kaste bort tid på opplæring av et menneske som ikek ble værende i jobben likevel)

Så nå har jeg skrevet en mail til denne jenta, hvis mann jeg hjalp til å finne en stødig og trygg jobb, og fortalt at jeg ikke er komfortabel med situasjonen jeg ble trukket inn i...Og at jeg ikke er villig til å ofre et langt og godt vennskap, for å pleie kontakten med dette paret.

 

 

[Maud]

Beklager, ikke sær denne gangen heller ;-) Igjen tenker jeg at dette er jammen en sterk dame som vet hvor grensene hennes går og som tør å si fra om det. Er enig med vennen din som mente at det var du som var mest lurt. Du ble jo på en måte stående midt i mellom.

 

Hurra for damer som vet hvor grensene går og som tør å si ifra når noen krysser dem!

[phantomet]

Phantom-mannen fikk lese mailen jeg har sendt. Hans kommentar var følgende: "Jeg er helt enig i alt det du skriver, og kanskje spesielt den biten der du forteller at slik framferd er langt fra slik du selv vil forbindes med. Og du vet å være streng når du t.o.m. forteller at det strider imot din tro på sannhet og din moral...." Så nå lurer jeg på om han har rett..at jeg er over gjennomsnittet "moralsk"...eller at jeg rett og slett er gammeldags....

Men jeg er som tidligere sagt ferdig med å pleie kontakt med mennesker som velger å by på sine mindre sjarmerende sider, fremfor de fine og sanne....

[Maud]

Jeg vet ikke om du er over gjennomsnittet moralsk, jeg tror jeg ville tenkt det samme som deg. Det jeg tror du er, er over gjennomsnittet ærlig. Jeg tror svært mange ville tenkt at slike folk gidder jeg ikke bruke tid på, men latt det være med det. Å ta seg bryet med å si fra på en ordentlig måte, det er ærlig og ryddig. Regner med at deler av motivasjonen var at du ville at de skulle lære noe av det. Dermed viser du igjen at du er et menneske med mer enn gjennomsnittet mengde empati!

[phantomet]

Jeg tror jeg liker deg veldig godt, Maud! Eller rettere sagt, så vet jeg det. *ler*

Med noen korte greie setninger har du gitt meg tilbake tryggheten på at jeg handlet slik jeg gjorde, fordi jeg mener det er riktig og ærlig...ikke fordi jeg har en skjult agenda... Phu..

Faktisk avsluttet jeg mailen med å ønske dem alt godt, og håpet at fremtiden ville hjelpe til å gjøre gode og riktige valg for den lille familien deres, slik at de kan leve det gode livet som vi alle streber etter...Jeg kan ikke sette meg til doms over andre, men jeg må gjøre riktige valg for meg selv om min familie. Og mål for energibruk er et av disse valgene...