Takler alle mammarollen like bra?

[Anonym bruker]

Er litt deppa i dag. Synes ikke jeg takler dette her særlig bra. Har en baby på to måneder, og jeg synes fortsatt det er veldig veldig uvant. Blir satt ut når han skriker og sutrer uten at jeg helt skjønner hva han vil og sånn. Og tør ikke helt å gå på kafè i tilfelle det oppstår en situasjon jeg ikke vil klare å fikse, f.eks. at han begynner å hyle eller noe. Sukk....er det bare meg? Og blir det bedre? Føler at jeg ikke er en særlig god mor :-(

[Nicita73]

Å neida, du er nok langt i fra den eneste, og du er en god mor, aldri tvil på det.

Men jeg vet hvordan du føler det, jeg har hatt mange deppestunder etter jeg ble mamma, følte ikke at jeg taklet det i det hele tatt,nå er gutten min snart 6 mnd., og jeg føler fortsatt at det er litt tungt.

Men jeg elsker gutten min over alt på jord, så alle de gode stundene veier opp mot de mindre gode:)

Klem til deg.

[Anonym bruker]

Du skal vite at du absolutt ikke alene om å kjenne det slik! Sønnen min er 3,5 mnd og jeg har fra han var tre uker og fram til for et par uker siden følt meg veldig usikker og alt annet enn en god mor. Han har hatt masse mageproblemer som har resultert i mye sutring og skriking. Av og til har jeg følt det som om han aldri har det godt og er fornøyd og da kjenner man seg skikkelig mislykket som mor...Jeg har som deg ikke gått på kafe eller tatt han noe særlig med ut i frykt for at han skal "klikke" og at jeg ikke vil være i stand til å roe han ned. Alle sa til meg at ting ville bli bedre etter han hadde blitt tre måneder, og nå begynner jeg faktisk å merke forskjell! Det er veldig deilig å endelig kjenne at ting begynner å løsne og se at gutten min har det bedre. Jeg føler nå at jeg også begynner å se tegnene hans bedre og da kjenner man seg som en bedre omsorgsperson. Jeg er helt sikker på at det samme vil skje for deg også. Tålmodigheten er noe man virkelig får testet når man får barn og det er lov å kjenne seg mislykket innimellom, men husk å også ta vare på de gode stundene. De blir det bare fler og fler av etterhvert som sønnen din blir eldre. Og trøst deg med at man kan gå på kafe alle de andre månedene av permisjonstiden...det sier iallefall jeg til meg selv :-)

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Det er absolutt ikke bare deg, jeg har vært så langt nede enkelte dager og ikke sett hvordan jeg skal klare dette i det hele tatt. Vesla er nå 7 uker og har kolikk, det er ikke lett men jeg håper det blir bedre etter 3 måneder. Tør ikke ta henne med noe særlig ut, vi går lange turer for oss selv hver dag, men that's it egentlig. Har litt besøk og drar litt på besøk til famlie og sånn, men kafè blir litt tidlig for meg. (selv om jeg var på treff i forige uke og det gikk kjempebra, men der var jeg nok bare heldig...hadde hjertet i halsen hele tiden ;-)

 

Regner med at det ordner seg etter en stund, jeg. Tenk til sommeren har du sikkert fått så mye mer selvtillit i forhold til det å være mor at du bare tenker tilbake til den tiden du har nå og fniser litt for deg selv. Det går nok fortere enn du aner :-)

 

Når du tenker at du ikke er en god mor, se på de stundene hvor du ser at han har et behov, skriker, du skjønner hva han vil (det er nok vanlig å "feilsøke" litt først) og du ordner det for han, han slutter å skrike og er fornøyd. Der har du det; du ER en god mor. Du dekker hans behov!

Flink er du :-)

[Anonym bruker]

heihei, som du ser er du ikke alene, heldigvis:). Jeg har det kanskje ikke helt som deg, har ikke vært deppe e.l., men følte meg litt "fjern" fra hele babyen min lenge etter at ham ble født. Koste, og stelte og gjorde alt det rette, men følte ikke noes spes morsfølelse før han var en 4-5 mnd, nærmere 5 vil jeg tro. De er liksom bare små vesner som ikke gir så mye tilbake, og følte ikke særlig samhørighet som sagt, men nå er han straks 7 måneder, og nå har vi det kjempekost:) Syntes mye skjedde rundt 5 måneder, personligheten hans kom litt fram på en måte, vi var blitt bedre kjent, jeg kjente vanene hans og han viste tydelige tegn på at han visste hvem jeg var, hehe.

 

Det blir bedre! Lykke til!

[komplett familie]

jeg kan love deg at det blir bedre etterhvert når babyen blir litt eldre...

jeg hadde en unge som sutret mye og som virket som ikke var helt fornøyd. På 6ukers kontrollen tok jeg dette opp med legen på hs, og han sa at; Noen barn må lære seg å være barn - det han mente var at det er noen barn trenger litt lenger tid å lære seg å leve!

Håper du skjønner det jeg mener....

Rundt 3mnd var min sønn mye mer fornøyd, og jeg var mer fornøyd.

husk at det tar også tid for oss å komme oss etter en fødsel. For meg tok det ca 12-14 uker før jeg følte meg noen lunde opplagt og kunne trives med å være mamma - så du får ta tiden til hjelp....

husk at du også kan snakke med hs eller lege, eller venner/familie rundt deg - det hjelper masse.... jeg brukte min søster masse, men det var også deilig å si det til legen på hs og få litt positiv tilbakemelding =)

 

og husk; du er IKKE alene....

 

har du en dårlig dag kan du jo også sende inn et innlegg her og få noen positive ord for dagen

stå på =)

[Anonym bruker]

Slapp av! veldig vanlig, for dette er jo helt nyttt! Jeg var nesten ikke ute av døren de første 3-4 mnd jeg Synes det var så mye å organisere og var alltid stressa for om jeg hadde glemt noe osv. Følte meg tryggest hjemme. Etter hvert blir man rutinert og kafebesøk blir ikke noe problem Jeg husker jeg satt på verandaen min og tittet inn på den sovende babyen min, og jeg kunne ikke helt skjønne at han var mitt ansvar og lurte fælt på jeg skulle gjøre med den klumpen. Tok litt tid før jeg følte meg skikkelig "mamma". Det kommer kos deg med denne tiden så godt du kan, for det går fryktelig fort!