Foreldresamtale på skolen

[Labbenuss]

Hei!

I høst da skolen kalte inn til foreldresamtale, hadde min mann et møte på jobb som gjorde at han ikke rakk eller ikke prioriterte den samtalen som var satt opp av læreren. Han spurte meg om ikke bare jeg kunne gå. Og det kunne jeg. Så da fikk jeg tilbakemld av læreren om hvordan det går med vår sønn på skolen, om det sosiale, det faglige, om oppførsel mm. Referat av samtalen brakte jeg videre til min mann den kvelden, siden han ikke fikk deltatt.

 

Nå i april er det nye samtaler, og barnet han har fra før av skal ha foreldresamtale. Denne gangen kan min mann heller ikke, grunnet en tjenestereise. Og da er det mailing og telefonering opp i mente med eksen og læreren om nye datoer slik at han skal få vært med på denne samtalen. For med en ny dato, så må jo også både eksen og læreren kunne, i tillegg til min mann. Så nå har de endelig funnet en dato som passer for alle.

 

Er ikke det merkelig, at det er så sabla nøye å følge opp denne sønnen, men ikke han vi har sammen? Ikke det at det var noe problem for meg å snakke med læreren alene og gjenfortelle til mannen min om kvelden. Men hvorfor kan ikke eksen hans gjøre det samme? Hvorfor sier han ikke "kan ikke bare du dra, så får jeg referat"? Og i dette tilfelle er det ikke eksen som "krever" at han skal være med, det er han selv som synes dette er så utrolig viktig.

 

Jeg får en følelse av at det er viktigere å "imponere" eksen enn meg. Er det det at han skal vise hvor mye han bryr seg og hvor flink han er til å stille opp og hvor interessert far han er, eller hva er det? Burde det ikke være viktigere å vise en sånn interesse i hans nåværende forhold, og ikke holde på å skulle imponere en dame fra et forhold som er slutt (og som han brøyt ut av)? Er det for ungen eller eksen han gjør dette? Eller er det fordi han er så fryktelig interessert i å høre hva læreren sier? Og isåfall, hvorfor var ikke det så nøye med vår felles sønn?

 

Må bare si at jeg stusser litt.

 

 

[Snart 3 barns-mor?]

Jeg trur menge ganger at de tror de tar igjenn for den "tapte " tiden på den måten.Han ser vel deres felles barn mer enn han han har med exèn,og da føler han sikkert at det gjør opp litt for den tapte tiden.

Jeg har også en mann som har 2 barn fra før og me har 1 ilag,og jeg føler det litt på samme måte som deg mange ganger.

F.eks så hadde jeg spurrt om han kunne se på sykkelen til han vår for den var så tung å trø på,hadde hvertall mast i 1-2 mnd.Så gikk sykkelen til ho eldste (som han har med exèn) sundt,da reiste han 20 min dagen etterpå å fixet den..Da ble jeg såååå forbannet,ikke for han fixet sykkelen hennes men for at han reiste med en gang å gjorde det men den som står i garasjen som jeg hadde mast lenge om,det var ikke så viktig...Så forstår godt hva du mener,men det er nokk are sånn det er trur jeg...

[ana baroma]

Jeg vil synes det er viktigere at en stiller begge når man er skilt enn om man bor sammen. Da får man jo all informasjonen fra partneren sin, og det er ikke sikkert exen er like flink til å fortele alt som ble sagt! Det er også viktig at begge er der siden det tross alt er et barn som har to hjem, og det kan skape konflikter som er viktig å diskutere med foreldrene.

Jeg pusher veldig på at min mann skal gå på disse samtalene med sin sønn og exen, og det selv om de er venner og vel forlikte. Da kan det ikke oppstå noen misforståelser!! Vi har ikke barn selv enda, så jeg vet ikke hvor viktig det vil være for oss å gå begge to når den tid kommer.

[Anonym bruker]

Jeg har full forståelse for din frustrasjon.

Det har i fortiden mest vært tilfeller der min samboer har prioritert barna før meg, på en helt unødvendig måte. Slik at jeg har følt meg nedprioritert og overflødig. Vi snakket om det. Etter at førstemann ble født fikk han grei beskjed fra meg at om han gjør tilsvarende mot barnet vårt som mot meg, da reiser vi. Det var en tendens til å lese avisen og surfe, gjøre gjøremål og alt han ikke fikk tid til når de andre barna var her, og han kunne selvsagt ikke gjøre ekstra med vår når de andre barna var her for da kunne de bli sjalu.

Jeg sa at jeg forventer samme engasjement i vår som i deres. Jeg var nå unødvendig krass for han stiller opp på kontroller og alt annet, og han tar seg litt leketid hver dag. Han er også blitt flinkere til å gjøre praktiske ting i samværshelgene, slik at ikke alt skal gjøres i "vår" tid.

[Singelmamma og banden]

Ang det å prioritere samtalen på skolen der eks var involvert går jeg ut fra var i forhold til at han kanskje mener han ikke får ordentlig referat av henne, noe han stoler på at han får fra deg :-)

 

Og ang den sykkelen lengre oppe her, han burde prioritere fellesbarn sin sykkel like høyt som egetbarn sin sykkel! Fellesbarn er like mye barnet hans som de han har fra før!

[Pocahontas]

Er helt enig med den over meg her.