Time-out

[Anonym bruker]

Hei, er det noen som kan forklare meg litt om Time-out? Takk:)

[Anonym bruker]

Man tar barnet bort fra situasjonen. Setter barnet på en stol/trapp/i en gang/et annet rom i en viss tid. Sier at det må sitte der til h*n har tenkt over hva h*n har gjort.

Nesten som en "skammekrok" som fantes før i tiden.

[Anonym bruker]

Kan man prøve det med en 2 1/2 åring? Er det en slags straff?

[Chevy mamman til Brage]

Det fungerer godt på min på 2, 5. Han får 2 min time out hvis han ikke hører etter noen advarsler. Han sitter på plassen, men vrir seg og er urolig med armer og ben. Han fortsetter ikke med uganget etterpå.

[Sanna5*m gutt og jente*]

Mange som bruker dette på små barn (under 3 år) men hørte akkurat Ulvund (han gurun på tv) si at han mente så små barn ikke forsto den type straff- at de ikke setter det å sitte stille på en stol i forbindelse med den ugangen de gjorde. Er vel litt enig i at det er lurere å finne en konsekvens som er knyttet mot handlingen, eks at hvis du slår noen med bilen tar jeg bilen bort.

[Gjest]

jeg bruker ikke time-out i ordets rette forstand. Jeg tar barnet bort fra situajonen. Setter det på en stil, bøyer med ned slik at vi kommer i samme høyde og sier at det barnet gjorde ikke er ok. Etter en kort samtale(uten lange forklaringer), får barnet gå tilbake til leken. jeg synes ikke noe om de gangene barn blir satt bort helt alene for å tenke seg om. Er det virkelig noen som tror at barnet har lange og fornuftige samtaler med seg selv i den alderen? en annen ting er at det å sitte slik ikke har en bestemt lengde "til du blir snill" , eller "til du har tenkt deg om" er for diffust for barnet.

[Anonym bruker]

Time-out høres ut som en modern versjon av "skamme krokken". eller hva?

[Anonym bruker]

jeg sendte småen på gangen da han gjorde ting han ikke hadde lov til. der sytet han litt. men sto der til jeg sa han kunne komme inn.

 

sluttet da han begynte å slå for så å si til seg selv "gangen". ble liksom ikke straff lenger, men en lek...

[<3 qleopatrice <3]

Mitt barn er snart 2 år og vi har brukt time out metoden siden hun var 1 1/2 år. Hun hadde for vane å slå andre barn og meg. Dette måtte vi ta tak i.

 

Vi prøvde til å begynne med at når du slår får jeg vondt og blir lei meg. Da ville vi at hun skulle klemme og si unnskyld til den hun slo. Dette gjorde hun. Men hun fortsatte slåingen og sa også unnskyld.

Så begynte vi med time out, hun skal sitte alene i 2 min, får ingen oppmerksomhet på skriking og blir ignorert.

 

Men når hun ble satt i time out ble hun forklart hvorfor og hva hun gjorde galt

 

Dette gjorde de også i barnehagen og hun slår ikke mer, hun skjønte utrolig godt at det er feil å slå gjør man det så blir det veldig kjedelig etterpå.

 

Hvis hun gjør noe galt nå og får advarsel mot at neste gang er det time out så skjerper hun seg med en gang.

 

Utrolig bra metode for unger!!

[Anonym bruker]

Vi har ikke behov for timeout, men det er fordi vi har god oppdragelse fra starten av. Timeout er en horribel måte å straffe ungene på. Litt for lettvindt for foreldrene. Nannyprogrammene viser timeout, men det er fordi det må læres foreldrene å sette grenser så altfor sent.

[CC_68]

Ble litt nyskjerrig..

Har du ikke behov for timeout fordi barnet aldri gjør noe galt pga. god oppdragelse fra starten av? Eller har du ikke behov for timeout fordi du bruker en annen metode? isåfall .. hva gjør du?

Hvordan følger du opp når barnet tester grensen du har satt?

[Anonym bruker]

Til anonym litt over her: Tviler på at det er noen som tror at barn i den alderen har lange, reflekterende samtaler med seg selv under timeout. Men de merker at det er kjedelig, og at de tas bort fra en sosial situasjon.

En stor overdrivelse å si at timeout er "horribelt" som enkelte hevder. Kjære vene.

Hvorvidt man kan oppdra så små barn tl å være englebarn som aldri gjør noe galt før timeout blir forsøkt, er et annet spørsmål. Jeg tviler.

[Anonym bruker]

Det var jeg som startet denne diskusjonen. Takker for alle innlegg og råd. Datteren min har vært så snill nå i det siste. Får ikke brukt time-out ennå. Dessuten mannen min er unig med meg og synes at time-out er en type straff, noe som han er sterk imot (straff i seg selv mener jeg). Nå er jeg litt usikker men ønsker å prøve ihvertfall en gang.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis ingenting nytter, kan det være siste utvei. Men å bli brukt som en del av oppdragelsen mener jeg er feil og slår tilbake. Dersom man ikke får kontroll og h*n bør tas vekk fra situasjonen, kan det være en grei metode til avveksling fra daglig oppdragelse.

 

Barn er forskjellige, mitt barn vil ikke trenge timeout i stor grad. Men de som virkelig trenger det bør få det. Jeg mener man bør passe på å ikke bruke det for ofte.