Skal, skal ikke....

[Anonym bruker]

Vi holder på å bygge hus og det er ikke alt jeg kan hjelpe til med fordi det er altfor tungt da det stikker i magen, jeg er også ganske slapp noen ganger. Våre foreldre hjelper oss veldig mye med å bygge huset og nå vil samboeren min at vi skal si det til dem allerede nå slik at de forstår bedre hvorfor jeg er så slapp og ikke vil løfte tunge ting...Jeg forstår hans side for det kan jo virke litt rart at jeg ikke er mer engasjert i mitt nye hus, men jeg er så redd for at jeg skal spontanabortere og da vil jeg jo at minst mulig mennesker vet det...jeg vil liksom først se om det er liv der selv. Skal ikke til legen før 14.mai...Alle gode råd mottas med takk!

[~Simelisa & Marina~]

Heisann...

 

Jeg forstår tankene deres rundt dette, jeg ville ha rådet deg til å fortelle det til dem, da vet dem det og det slipper å bli noe mer styr av den grunn... De forstår deg og om ulykken skulle være ute så har du de der da å som en støtte i tillegg til samboeren din... Det er jo naturens gang om det endten ender bra eller dårlig... Si det til foreldrene deres...mulig at deres mødre allerede har en liten mistanke ;o)

Lykke til samme hva du skulle bestemme deg for!!!!

 

MVH

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk Simelisa for et godt svar!

Jeg er veldig flink til å lese om spontanaborter og lignende på nettet og skremmer vettet av meg selv. Det kan godt hende at jeg følger ditt råd. Vi skal på fjellet i påska og sier jeg nei til vin så skjønner de det allikevel!!

[Anonym bruker]

 

Grunnen til at jeg i utgangspunktet ønsket å vente med å fortelle det var som deg, nettopp i tilfelle jeg skulle miste.

 

Mitt råd er at du forteller det. Jeg var gravid i uke 9 og mistet (SA) og bare noen få visste at vi var gravide. Fikk veldig behov for å fortelle dette til alle venner og familie i etterkant og har erfart å få mye støtte, forståelse og informasjon ifra andre som også hadde erfart å miste før.

 

Det er godt å kunne få dele erfaringer og få masse støtte. Alle vil jo bare ditt beste!

 

[Erisa*]

Heisann!

Jeg vil også anbefale å si det til de nærmeste. Hadde selv en SA i februar, i uke 8, og da hadde jeg allerede sagt til ganske mange at jeg var gravid. Men den støtten jeg fikk fra mamma og venninnene mine har vært uvurderlig, og jeg er så glad for at jeg hadde delt det med dem!

Forstår godt at du vil være forsiktig, kan sikkert gå bra uansett, men det er jo ikke dumt å være litt føre var.. Men det er nok lurt å si det slik at de ikke tror du bare har mista interessen!

 

Lykke til i alle fall!

[skyttemor]

Hei hei, samme erfaring her. Hadde en MA i uke 12 i januar og har følt det enklere med de som visste at jeg var gravid og mistet, enn de som aldri visste noe. Ville føles rart for meg å komme i ettertid å si at jeg hadde vært gravid..

Videre må du huske at hva du gjør påvirker situasjonen lite. Røyk og alkohol er jo som kjent farlig for fosteret, samme men maling og andre kjemikalier osv, men nesten alle fostrene som spontanaborteres har alvorlige genetiske feil, resterende skylles tilstander i livmoren/morkaken som igjen kan ha varierende årsaker.

Det skal nok ekstremt tungt fysisk arbeid til før det kan avbryte en graviditet så tidlig. Legen min sier at kun 2 ting avbryter et normalt svangerskap og det er våpen og instrumenter.

Hva du orker kan jo være en helt annen sak. Forrige gang slet jeg ut sofaen på 3 mnd...