Om "frekke, norske barn"

[Ompalompa]

Synes dere det er stor forskjell på måten barn oppfører seg mot foreldrene sine i Norge og i hjemlandet til partneren deres/ditt eget? Vil du i så fall forsøke å "bøte på" dette i oppdragelsen av egne barn?

[Anonym bruker]

min mann er oppdratt til å være svært takknemmelig for at moren har passet på ham i oppveksten. Han er blitt mye slått og genrelt blitt litt "kua" fra han var bitte liten.

 

Jeg har har ikke blitt oppdratt på den måten, og har et MYE bedre forhold yil mine foreldre.

 

jeg ønsker og ha samme type forhold til min datter. Så selv om jeg er litt mer direkte mot mine foreldre enn min mann er mot sine, så kommer jeg til å oppdra min datter på samme måte som jeg er oppdratt.

 

Jeg tror grunnen til at barn fra andre land er mer "respektfulle" mot sine foreldre enn norske barn er fordi de opplever frykt for foreldrene sine. De er altså veldoppdragene fordi de er redde for konskvnenesene.

 

JEG vil ikke at min datter skal vokse opp og være redd for foreldrene sine.

[Ompalompa]

Jeg har en liten annen erfaring. I min manns familie slår man ikke barna. De har fått en veldig kjærlig oppdragelse, den har også vært ganske "fri" i den forstand at ungene (i dette tilfellet gutter) får mye frihet til å være sent ute etc. Alle er veldig glade i foreldrene sine. Og de krangler selvfølgelig, slik man gjør i kanskje de fleste familier, men de gjør de uten å slenge med kjeften. Jeg tror det er det jeg ser som hovedforskjellen mellom Ecuador og Norge. Her kommer unger/ungdommer med utsagn som "hold kjeft", "det driter vel jeg i" etc til foreldrene sine, det har jeg altså aldri hørt i Ecuador. Og personlig synes jeg ikke det hører hjemme heller. Jeg snakker ikke sånn til mannen min, når vi krangler, kommer heller ikke til å snakke sånn til datteren vår. Og synes ikke det er greit at hun snakker sånn til meg. Hun må gjerne være fly forbanna på meg, men hun kan passe språkbruken likevel. Jeg innser at man av og til kan eksplodere og si ting man ikke mener, det er ikke sånne situasjoner jeg refererer til i innlegget mitt.

 

For the record - vi er mot fysisk avstraffelse i oppdragelse av datteren vår og er enige i at barn ikke skal kues eller være redde for foreldrene sine.

[Anonym bruker]

syntes du generaliserer veldig jeg.. "alle er veldig glad i foreldrene sine". "alle norsk barn er frekke mot foreldrene sine". er ikke sånn at alle norske barn er frekke. barn speiler ofte foreldrenes reasksjoner. men ære være Ecuador for den fine barneoppdragelsen di har, som du tydeligvis ikke syntes noen norske klarer.=)

[Ompalompa]

Nå sa ikke jeg noe sted at alle norske barn er frekke, ei heller at alle ecuadorianske barn er glad i foreldrene sine... Jeg snakket om barna i min manns familie, de teller 5 i tallet. Så, nei, ønsker ikke å generalisere på det grunnlaget.

[Mulatica]

Jeg er i hvert fall ikke interessert i å gå med et belte over skulderen, eller true med bank hvis ungene gjør noe galt. Det er vi heldigvis enige i. Jeg har ikke sett noen dominikanske unger som er frekke mot foreldrene, og tror de har mer respekt for foreldrene, samtidig som de frykter dem fordi de vet de kan få fysisk avstraffelse.

 

Jeg syns selv jeg har fått en god oppdragelse av foreldrene mine. Nå har vi ikke lagt opp noen spesiell strategi, Snuppa er bare 2 år, men hun får klar beskjed av både meg og pappaen hvis hun gjør noe hun ikke får lov til.

 

Blir spennende å se hvordan det blir om noen år da. Snuppa er nemlig ekspert på å snurre pappaen rundt pekefingeren!

[#Ariadne#]

jeg er av samme oppfatning som deg, mulatica. barna er mer respektfulle der mannen min er fra, men det er nok mye frykten for fysisk avstraffelse.

 

så mannen min og jeg er enige om en oppdragelse alla den jeg har fått, ikke som han har fått.