2 og en halv måned, og SKIKKELIG mamma-dalt allerede!

[Gjest]

Jeg er den han er mest vant med, så jeg skjønner jo at han knytter seg ekstra da. Men nå har det blitt litt mye - har vi besøk, sitter han på fanget mitt, smiler og er kjempeglad og fornøyd, og de besøkende vil jo selvfølgelig holde han. De tar han - og da er det i gang. SKIKKELIG vræling, han griner så han nesten mister pusten, og han begynner å hoste, og hyle enda høyere! Han har begynt med dette de siste par ukene - til og med når pappa'n har han! (

 

Dere som har erfart dette, hva har skjedd? Har det "vokst bort", eller bør jeg gjøre noe spesielt? Det er jo ganske tungvint når han har blitt slik, jeg vil jo fortsette å være sosial uten å måtte bekymre meg for hva som skjer når noen vil hilse på han! Det er jo ikke noe greit for han heller i lengden må jeg tro...

[seff]

Mira begynte med dette nå som hun nylig ble 3 mnd. Plutselig har babyen som har grått kanskje 3 ganger siden hun ble født, blitt forvandlet til en baby som gråter hysterisk (og da mener jeg hysterisk) hver gang noen andre holder henne....Hmmm.

Alle drev og skrøt av hvor "grei" og rolig hun er osv osv, men nå...hehe..

 

Det er ikke noe moro, men satser på at det er noe de vokser av seg. Vi lar andre få holde henen fortsatt, men jeg er alltid i nærheten og helst innen hennes synsrekkevidde. Så lenge vi tar signalene tidlig går det fint som regel..

[Gjest]

Hehe, hysterisk her også. Uff :o/ Jeg er innen hans rekkevidde, og har mange ganger lyst til at de som holder han bare kan holde han selv om han griner, for å se om han roer seg. Men det er jo ikke spesielt hyggelig for dem heller, hehe.. Jeg har prøvd å roe han ved å tulle/snakke med han mens de andre holder han, men han tier ikke før han er i armene mine igjen :o/ Og det lærer han jo fort - jo høyere han skriker, jo fortere får han vilja si med å komme til mamma! Syns detta er vanskelig, siden jeg er førstegangs, og ikke vet om d er for tidlig å lære han ting. I dag f.eks., når de besøkende holdt han, vrælte han seg hen til meg igjen, og jeg la han på leketeppet sitt (slik at han ikke kom til meg, men dit) Så lot jeg en av de besøkende gå bort til han for å dulle litt med han mens han lå der slik at han kanskje kunne slutte å gråte, og da begynte han å glise igjen (for det var jo gøyere enn å ligge der alene å gråte, selv om d ikke var mamma som kom bort). Men d varte ikke så lenge, så var vrælinga i gang igjen. Fikk de til å løfte han opp, men d nyttet ikke. Så jeg tok han, han sluttet, og sovnet av utmattelse. (selv om han hadde sovet helt til halv 12 om morran, og dette var bare 1 time etter at han hadde stått opp).

[Nicita73]

Åå, det er akkurat sånn gutten min er også, han begynte ved 2-3 mnd. alderen, nå er han snart 6,og det har ikke blitt noe bedre. Skikkelig frustrerende, og veldig leit for pappa`n, han kan godt sitte hos han om jeg sitter ved siden av, eller pappa`n kan gå litt rundt med han om han er i kjempegodt humør.

Redd dette ikke vil gå over, så vi har bestemt oss for å begynne med litt "avvenning" av meg denne uka, jeg skal gå ut en tur en halvtimes tid hver kveld, man blir jo så låst hjemme når det er sånn. Jeg var på teater for en mnd. tid tilbake, da hadde han skreket i tre timer.

Ingen gode råd å få av meg, men håper noen andre kan gi oss det.

[Gjest]

dytter

[Gjest]

Så det kan vare så lenge ja! Snart 6 mnd... Skjønner du syns d er slitsomt!