Fostervannsprøve eller duotest?

[Maud]

Søker råd hos dere som har hatt dette valget tidligere. Da jeg var gravid med minstemann var jeg ikke moden nok til å stilles overfor dilemmaet.

 

For min egen del ville jeg latt være å teste, tror jeg. Har ikke lyst til å sette grensen, bestemme hva som er "bra nok" og hva som er for stor risiko. Dessuten er det jo masse som ikke synes på slike tester. For meg ville det verste som kunne skje være å få et autistisk barn og det ser man jo ikke...

 

Mannen mener at det vil gå for mye utover de to som bor her dersom vi får et barn som krever mye ekstra. Dessuten har vi krevende jobber som gjør at tre "vanlige" barn er mer enn nok. Er litt enig med ham, men er også skeptisk til testing. Fostervannsprøve er nesten helt utelukket for meg, vil ikke foreta testing som innebærer en risiko.

 

Dere kloke damer her inne - hva gjorde dere da dere var stilt overfor valget?

[brumlemor]

Jeg tok duotest, men er usikker på om jeg ville gjort det igjen. Var utrolig å ta ultralyd i uke 12 , og se det vetle nurket som var i magen. Tviler på om jeg hadde k lart å fjerne det. Det er absolutt et veldig vanskelig valg å ta, for vår del var fostervannsprøve uaktuellt og vi var komfortabel med resultatet vi fikk etter duotesten.

 

Lykke til

[Tiggywinkle]

Dette er et vanskelig spørsmål... Vi tok en tidlig ultralyd, og den viste forstørret nakkefold (veldig stor - 10mm). Fikk beskjed om at fosteret hadde en hjertefeil og mest sannsynlig ville dø i løpet av 5 dager. Kjempetøft, men dagene og ukene gikk og hjertet banket fortsatt.

Vi ble da tilbudt morkakeprøve, og tok imot den, vi tenkte som dere. Hadde 3 barn som krevde sitt + travle jobber +++.

Risikoen nå på både fostervann og morkakeprøve er veldig liten, og mindre enn det som man finner på nett. Gode leger på Riksen utførte denne på meg, det gikk fint. Vi fikk fort svar og fikk vite at det ikke var kromosomfeil, men fremdeles var det mye annet som kunne være galt.

Ble grundig sjekket på mange utralyder og fikk til slutt beskjed om at alt så bra ut. Men svangerskapet ble knalltøft, mest pga "falsk alarm" på tidlig ul (duo). Mannen min gikk helt i kjelleren, det var en stor påkjenning for alle. Jeg var redd helt frem til etter fødselen for at det likevel skulle være noe galt...

Resultatet ble som d vet en vakker, liten pike - helt frisk.

Langt og rotete dette, men skulle jeg valgt igjen nå vet jeg rett og slett ikke om jeg ville gått igjennom det på nytt.

Selv om det å velge bort en evt prøve også ville vært vanskelig.

 

Lykke til med valget ditt:-)

[Attpåklatten :-)™]

Jeg husker godt den dagen vi fikk brev fra sykehuset hvor det sto om valgene vi hadde vedr prøvene........For meg ble det kjempetøft å skulle ta en avgjørelse om hva vi skulle velge. Jeg gråt min modige tårer og vi landet på at vi uansett resultat ikke kom til å klare å velge bort barnet. Vi tok derfor duotest og følte at vi ihvertfall ikke tok noen sjanser utover det å få vite resultatet. Jeg forstår godt de som velger fostervannsprøve, når man har mistanker eller det er andre omstendigheter (eks arvelighet etc), men er glad vi slapp det selv. Duotesten gikk superfint i vårt tilfelle, og vi gråt vel like mye begge to når resultatet etter ul og blodprøven ble matchet i dataprogrammet. Vi har snakket en del om det etterpå, at kanskje det hadde vært like greit å ikke gått igjennom disse prøvene, da det nok også skaper mye uro de ukene før man vet noe. Det viktigste er at dere føler dere sikre på hva slags avgjørelser dere vil ta uansett resultat. Selv om det ikke er lett overhodet!

 

Lykke til med avgjørelsen:-)

[Trollmora]

Vi tok en utvidet UL hos en kjempeflink gyn. i Sandvika. Han har jobbet mye med dette, var rolig og kjempeflink. Lille Snupp lå med ansiktet opp og han skrøt av et fint nesebein som de med Down ikke har. Hjertet og de andre organene var helt fine.

Da vi bestemte oss for barn 2 ble vi enige om å ta disse testene,for med en kronisk syk mann ville det være vedig vanskelig hvis vi fikk ett barn med spesielle behov. Risikoen for å for å få noe annet enn et frisk barn var bare 0,2 % og og da droppet vi fostervannsprøven. Vi ble innkalt til Ullevål for en genetisk vurdering, men avlyste denne.

For egen del tror jeg det er viktig at man har gjort seg opp en mening før man tar disse testene. Hele settingen er jo følelsesladd og med de hormonene som herjer i kroppen på forhånd så er det ikke rart at man blir helt ambivalent i forhold til spørsmålet om man skal gå videre eller avbryte.

Uke 12 er uansett en uke du får plotte inn på kalenderen og hvis du ønsker kan du få navnet på han legen jeg var hos. (Fikk rekvisisjon av fastlegen)

Uansett hva du velger, lykke til!

 

Påskeklæm fra

[Ronja65]

Jeg tok fostervannsprøve, grunden var nok den at jeg,(fælt og tenke tilbake på)var veldig lei meg og nede i kjelleren. Nyskilt, ny mann, tre store barn etc,etc. Jeg skulle ikke ha et barn med kromosomfeil. (tenkte jeg da)

 

Etter at fostervannsprøven var tatt (det gikk kjempefint), så gikk ukene. Fikk ikke svar før, uke 18 el 19. (Snakket med kollegaer på Ullevål, som sa at jo lengre jeg måtte vente på svar, jo større var sjansen for et kromosomfriskt barn)

Da magen vokste og jeg hadde startet med å glede meg, hadde jeg bestemt meg for å ta emot det som kom uansett. For meg så ble det alt for seint for abort. Husker det var en par jenter på bim, som valgte det motsatte, og kan forstå deres valg. Men for meg, hadde det blitt vanskelig. Down syndrom (som er det vanligste) trenger ikke være det verste som kan skje, tenkte jeg.

 

Har ingen aning om jeg valgt det samme nå. Kanskje? da hadde jeg i hvertfall vært forberedt på det som skulle komma. (om man nå kan være det?). Synes duotest, høres flott ut.

 

Har du tenk noe på hvor du vill føde? hvis du vill høre mer om ABC, på Ullevål? så gi meg en melding:-). Det er et flott sted og føde på:-). Fast man må søke tidlig for å få plass.

 

Lykke til.

[Maud]

Phantomet har også reklamert for ABC. Vet du om man må ha hatt bare vanlige fødsler tidligere for å komme inn der? Storebror ble født med hastesnitt fordi han fikk lav puls under riene.

[Tiggywinkle]

Og jeg har fått begge jentene på ABC, født i vann begge to.

Helt strålende fødsler, som gikk raskt og fint.

Anbefaler ABC på det varmeste.

Vel og merke hvis du er sikker på at du klarer deg uten smertestillende.

Jeg har ganske høy smerteterskel, men opplevde også at den rolige atmosfæren gjorde at jeg slappet mer av og ikke kjente smertene så mye pga det også:-)

[Ronja65]

Hvis nr 2 ble født vaginalt, og du ellers er frisk, så er det bare å søke i vei.

Det er en liten rettrettmulighet for medikamentell smertestillende, som få benytter seg av fordi oppfølgningen i svangerskapet og atmosfæren på avdelingen, gjør at man er godt forberedt og kan føle seg trygg. Men grundinstillingen bør jo vare der.

 

Kan du ikke ringe dit å snakke med dem? 23015620.

 

Lykke til

[♥Snulder]

Da vi skulle ha Leah, så valgte vi en utvidet UL. Måtte ta den privat da jeg var for "ung" til å få noen tilbud offentlig. Jeg var egentlig fast bestemt på å ta fostervannsprøve i Danmark, men ble av en eller annen merkelig grunn helt rolig etter UL`en.

[MAJA-67]

Gratulerer med den lille spira, Maud. Så koselig da !

Da jeg var gravid med Oscar tok jeg duotest og utvidet ul, og var godt fornøyd med det. De "rota" med prøvene og jeg fikk aldri noe konkret svar på risikoen (tallfestet), men legen jeg snakket med på telefonen påstod at den ikke var større en for en 20-åring. Helt rolig ble jeg ikke, men den utvidede ul på Ullevål føltes betryggende. Legen sa da at han så et fint neseben, så sjansen for downs var nesten utelukket.

 

Jeg tok også ul på Majorstuaklinikken noe som virkelig kan anbefales. Det kostet riktignok litt (1000 eller 1500 tror jeg), men var verdt hver krone. Vi fikk fine fargebilder og en liten filmsnutt, men det viktigste av alt var selve undersøkelsen. Legen gikk gjennom hele "babyen" grundig. Han fortalte at babisen hadde lange leggbein og at han derfor var helt sikker på at han ikke hadde downs. Jeg følte meg også veldig beroliget forøvrig fordi han var så grundig. Jeg nærmest svevde ut igjen... så glad var jeg. Men selvfølgelig garantier får man aldri, og som du sier så kan man jo ikke se alt. For meg føltes det i alle fall betryggende å få så mye info som mulig, og helt uten risiko.

 

Lykke til med graviditeten - og med valgene.