Anonym bruker Skrevet 31. mars 2007 #1 Skrevet 31. mars 2007 Uff Håper virkelig ikke den lille babyen i magen min tror at livet består av så mye sorg og ulykkelighet.. føler at det skjer så mye trist hele tiden og at jeg gråter mye.. kjæresten min er ikke den snilleste og er altfor flink til å si sårende ting. Og jobben min er bare stress... gråter mine tårer og håper jentungen min skjønner at livet består av mer enn dette... mamma går på skole for å få et bedre liv og mamma kommer til å gå fra pappa hvis han ikke skjerper seg.. uansett kommer vi til å få et godt liv jenta mi... mamma skal ordne alt ser du... så ikke vær lei deg du... håper du ikke kjenner mine tårer.
Anonym bruker Skrevet 1. april 2007 #2 Skrevet 1. april 2007 jeg tror nok barna skjønner følelsene til foreldrene så mye mer enn vi tror. Håper du tar en fornuftig avgjørelse for deg selv og barnet ditt. Ikke vent på at utdannelsen din er ferdig , staten gir deg all støtte du trenger i utdannelse tiden. Kan du ikke f.eks. flytte hjem til foredlrene dine for en liten periode, så er det litt lettere å flytte fra typen? Du kan f.eks. lete etter leilighet når du bor hos familien din.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå