Sammen, men alene

[Anonym bruker]

"Og hvordan går det med dere da", spør de. Og jeg svarer at; joda, som vanlig, ikke noe nytt sikkert.

Men jeg er lei nå, lei av drømme om at han forsvinner, at han vil heller være med andre, at han ikke ser meg, ikke hører meg.

Vi skal ha en liten jente i juli, men jeg går bare å venter på at "vi" skal bli til "meg". Jeg vet at han gleder seg til å bli pappa til den lille, men jeg er redd han kommer til å forsvinne fra meg. Jeg er utrolig redd for at han skal være utro. Og jeg elsker han. Vil ikke ha noen andre enn ham.

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver innlegget nå. Vil kanskje lette hjertet for noen som ikke vet hvem jeg er, hvem vi er. Men er det noen som har det som meg?

[<3 Adrian Leander <3]

Jeg og min sambo venter vår lille i september,

og han gleder seg veldig til å bli pappa (tror jeg, han viser det ikke så mye). Jeg føler det helt likedan som du... Det er ikke akkurat lett, men jeg sier det til han når det dukker opp... Han vet at jeg er redd for å miste han. Han sier at han kommer ikke til å være utro mot meg, for slik er han ikke, og at han blir til han blir kastet ut gjennom døra. det er en liten trøst, men jeg er alltid redd for det.