Vil at pappa skal gå...

[Anonym bruker]

Samboeren min har vært sykemeldt de siste årene og endelig kommet på attføring, med et opplegg han trives med. Omskolering. Nå er han på kurs og reiser gjerne kl.07 om morgenen og kommer ikke hjem før tidligst kl.17. Noen ganger ikke før kl.21. Han går ikke på kurs hver dag.

Men noe som gjentar seg er at når pappa kommer hjem, da blir tulla sur og grinete. Vil ikke til pappa, og begynner gjerne å vinke til pappaen sin og si: "Hadet!"

Da spør pappa om han skal reise igjen... "JA! Hadet pappa!" Sier hun da og vinker og skal følge ham til døren.

Selv om pappa er hjemme er det bare mamma som gjelder, før så pappa og tulla på barneTV og koste seg før legge tid, gjerne lå de i sengen og leste bok også. men det går ikke lengre... Hun blir sint, lei seg, og avhvertil får hun panikk.

 

Noen som har vært borti dette?? Trodde det bare ville være i start fasen, men 1 1/2mnd begynner vel å bli litt drøyt?! Synes så synd på pappaen. I helgene så kan hun kanskje sitte 5min på fanget til pappa å se barneTV, men iforhold til tidligre er jo det ingenting.

 

Før stod pappa for: bading, barneTV, lese bok og kosing før natta + at det å ha pappa med ut å leke var kjempe stas.

Nå får han kanskje være med ut å leke, hvis mamma brå nekter å være med, men de leker ikke sammen som de gjorde før og 10min med kos i helgene....

 

Hva kan vi gjøre??????? Mistrives hun virkelig med ham?? Blir hun stresset av å ha ham hjemme? Eller er det en fase? Trass? Hun er bare 23mnd...

[Lree]

Uff, så kjedelig. Ja, nå ble lei meg på deres vegne. Jeg kjenner bare hvor sårende det er når mitt barn sier nei hvis jeg spør om kos, og dette hørtes ille ut. Min samboer jobbet mye overtid tidligere og da var ikke datteren vår så heisen på å være sammen med han, men vi prøvde å ordne det sånn at jeg reiste bort til noen venninner i noen timer slik at de to kunne være alene sammen innimellom. Jeg tenker at dere kanskje burde prøve litt gradvis tilvenning - at han er sammen med henne alene mens du er på butikken feks. At dere videre drøyer det til noen timer. Kanskje om dere fikk en rutine på at han kan legge henne til kvelden og at de er alene da. Jeg merket hvor fort de egentlig omstiller seg da jeg var bortreist noen dager pga en begravelse jeg skulle i. Da jeg kom hjem hadde hun blitt mye mer knyttet til pappaen, og mamma var ikke så interessant lenger. Mon tro om hun nesten var fornærmet? Mulig jeg tenker helt feil, men hun lærer fort at han er god å ha når du ikke er der. Selv om hun kanskje blir redd til å begynne med så blir hun fort vant. Vet ikke om dette er til noe hjelp, men håper du forteller hvordan det går.

[shanghaimoon]

HUn er vel ikke litt sint og såret mon tro? Over at pappa plutselig ikke er der hver kveld lengre, og så er dette eneste måten hun vet og reagere på? det var det første som slo meg når jeg leste innlegget ditt. Når han har gått hjemme så lenge, så blir det en stor omveltning for henne sikkert, og trenger nok litt tid til og venne seg på det.. jeg er sikker på at dette kommer til og ordne seg etterhvert... Jeg var kanskje ikke til noen hjelp, men måtte svare....