Jeg blir kvalm...

[Anonym bruker]

... av å se meg selv i speilet... enorm over ræva, appelsinhud, håndtak, flapsemage som henger... jeg ser skikkelig ille ut. Og det er ikke bare noe alle sier... jeg har født to barn og det gjør jo sitt, i tillegg har jeg minst 20kg overvekt i utgangspunktet. Jeg blir rett og slett kvalm av synet av det underlige vesenet som stirrer tilbake på meg fra speilet Men likevel greier jeg ikke gjøre noe aktivt for å bedre situasjonen, det beste jeg får til er å ikke bli verre i det minste. Jeg prøver å gå turer, å skjerpe meg med mat-inntak. Jeg prøver å la være å spise usunn mat, og vil så gjerne få et godt forhold til kosthold og trening... men det er vanskelig, jeg har hatt "milde" spiseforstyrrelser de siste 14 årene og det er vaskelig å snu spiralen den riktige veien. Og det gjør meg enda kvalmere. Hvorfor greier jeg ikke ta tak i dette når det plager meg så mye? Hater jeg virkelig kroppen min så mye? Skjønner ikke dette helt jeg.

 

Vet ikke helt hva jeg vil oppnå med å skrive dette her inne... kanskje bare få ut litt av alt jeg bærer inni meg. Og kanskje høre at jeg ikke er alene? Nei jeg vet ikke helt. Satt bare og følte meg så tom, men samtidig full av dårlige tanker, og av og til hjelper det å skrive det ned.

 

 

ja, jeg er anonym nå for ikke å miste ALL kredibilitet her inne...

[Anonym bruker]

du er ikke alene. dessverre... sukk.

jrg kunne ha skrevet det der selv, ordrett. bortsett fra her er 40 kilo overvekt fra før av..

gah...

[Gjest]

Et råd som hjelper både mot dårlig humør, lavt selvbilde og forstyrret appetitt, er frisk luft og masse god vårsol! Det er ikke bare noe vi innbilder oss - sola har faktisk gode helsemessige effekter.

 

Enda en ting som er viktig, er å prøve å få nok søvn. Også det hjelper både på humør og fysiologi.

 

Håper verden ser litt lysere ut etterhvert. Jeg er sikker på at en tur ut i vårsola hjelper! Hvis du ikke har tilgang på den nå, så spring ut så snart den kommer! :-)

[Anonym bruker]

takk kanskje ikke så snilt av meg, men godt å vite jeg ikke er alene om disse tankene/problemene...

 

(HI)

[Anonym bruker]

jeg er ute å går tur i den HVER dag, men føler meg likevel som HI

hilsen anonym 2

[energica]

Uff, ikke morro å ha det sånn..

Men, du prøver jo!! Det er jo ett skritt i riktig retning, ikke sant?

 

For å bedre selvtilitt, si til deg selv hver dag ( om morgningen )

i speilet- Jeg er flott, så bra jeg ser ut!! Jeg får det til!!

Si det med oppriktighet...

Prøv, det hjelper

Test i to uker davel?

 

Så ville jeg kanskje tatt meg en tur til legen, bare fått det ut,

de kan jo også hjelpe til med reducil ( tabletter som hjelper med forbrenningen )

 

Lykke til da :-)

[Anonym bruker]

Jeg vil prøve å hjelpe deg litt på vei.

 

Først tror jeg du må prøve å innse at det ikke er deg det er noe i veien med. Du har bare kommet inn i en ond sirkel og nå går det ut over din selvfølelse at du ikke gjør noe med det. Første punkt er å ta tak i din egen psyke og begynne å tenke positivt. Lettere sagt enn gjort kanskje, men det å tenke positivt er utrolig viktig. Dette er en situasjon som er fullt mulig å gjøre noe med, det ser man gang på gang at folk slanker seg, og det mye.

 

Det andre er å legge til rette for at det skal bli lettere å gjøre noe med dette, ellers er det ikke rart det er vanskelig. Mine forslag er f.eks.

-Unngå å ha sjokolade, snacks o.l. i huset! Da blir fristelsen for stor for enhver.

-Ha sunne ting å ty til i skapet, f,eks. oppskåret gulrot, popkorn (selvpopp), masse frukt, lett youghurt osv. Lag deg brødskiver av grovt brød med sunt pålegg med en gang du merker du er litt sulten.

-Finn enkle matoppskrifter på sunn mat og legg om kostholdet. Du kan f.eks. lage mye godt med kylling, masse grønnsaker, magert kjøtt og fisk.

-Drikk mye vann, ha en karaffel stående på bordet hele tiden. Ha gjerne i sitronskive/appelsinskive eller lag litt saft av og til. Viktig å drikke mye.

-Få tatt deg en lang gåtur ihvertfall annenhver dag i starten, begynn også å løpe deg en tur f.eks. en gang i uka, som du etterhvert kan trappe opp

 

Lag et slags system for deg selv, f.eks. en dagbok hvor du fører ned hvor mye du har gått, løpt, trent styrke osv, og hva du har spist. Før et skjema for kilo, evt. cm-reduksjon Fint å se det svart på hvitt og det er motiverende.

 

Håper dette ikke høres besserwisser ut, men ønsker å hjelpe deg ved å gi deg et spark bak, tror det er det du ber om. Det er helt opp til deg å sette igang med dette, og jeg lover deg at du vil oppnå gode resultater hvis du bare bestemmer deg! Men du må ville det selv!!!!

 

[Anonym bruker]

Søvn som tobarnsmor? Joda... blir jo litt, men toppkvalitet og -mengde er det nok ikke dessverre

 

Vårsola har jeg heldigvis fått litt av, og det er utrolig deilig å trille turer når sola varmer og den friske lufta fyller kroppen! Men når jeg til tross for dette ikke greier å ta tak i ting og virkelig gjøre en knall-innsats så føler jeg meg bare så enda mer drit innvendig

 

Takk for gode ord, forundringsautomaten!!!

[Anonym bruker]

Kan jeg bruke slikt når jeg ammer da?

 

(HI)

[Anonym bruker]

Takker for gode råd Problemet er bare å omsette det i praksis... kanskje jeg må bli 150kg og bli syk før jeg greier å skjerpe meg? Sukk.

 

Har hatt litt uflaks også - gikk til psykolog og fikk skikk på den bakenforliggende årsaken til spiseforstyrrelsene mine, gikk på Grete Roede og gikk ned 13kg, var på god vei til å få ting på rett kjøl. Og så ble jeg gravid. Opp 17kg. Gikk ned alt igjen, men så sneik de seg på igjen, en etter en, blant annet grunnet stressperiode i studiene. Og så ble jeg gravid igjen, opp i vekt, ned litt, og sitter igjen etter andre svangerskap med en underlig, diger kropp og den forslitte frasen "det bor ei lita jente her inne et sted" gående på repeat oppi hodet.

 

(HI)

[Anonym bruker]

Det jeg sitter igjen her med er "unnskyldninger, unnskyldninger". Greit nok, det er alltid en årsak, men hvis du vil gjøre noe med det må du se framover og tenke positivt. Glem det som har vært og gjør noe aktivt med det i dag. OK?

[Anonym bruker]

Det er nettopp det som er sakens kjerne... jeg greier ikke å bryte ut av mønsteret med unnskyldninger og det å gjemme seg.

 

og det mest komiske er at alle rundt meg ser på meg som en ressurs-sterk person med sterk selvtillit som bare smiler til verden... slitsomt når jeg har mest lyst til å la være å gå ut enkelte dager.

 

Takk for rumpespark, anonym Jeg reagerer alltid bedre på konkret, konstruktiv kritikk enn dikkdikk... hehe... kanskje jeg skriver inn igjen i sommer og takker deg for at du hjalp meg å få fingern ut av den feite rævva mi og få tilbake livet mitt? men da må jeg vite hvem du er... hinthint

 

(HI)

[Anonym bruker]

Hihi, du har god selvironi og det er jo ingen tvil at du vet hva du må gjøre. Og du har klart selvtillit, så da er det bare å finne fram den også når det gjelder å gjøre noe med situasjonen. Begynn i det små med gåturer, maten og det andre er det kanskje enda lettere å gjøre noe med ved å sørge for hva du har i huset.

 

Husk at hvis du begynner å gjøre noe aktivt så vil du også føle deg bedre med en gang. Det er ikke mer som skal til for å sette igang en god sirkel!

 

Du kan forresten kalle meg M&M. Du kan få vite hvem jeg er hvis du klarer å komme godt igang, hihi. Hadde vært moro om jeg kunne hjelpe deg, så hold meg gjerne oppdatert!

[Anonym bruker]

Takk Du er min personlige rompesparker, M&M Så får vi se hvor lenge jeg husker å trykke på anonym-knappen når jeg oppdaterer deg framover - plutselig vet vel alle hvem deigrævva med selvironi og mentalproblemer er... hihi