Kan dere skjønne hans situasjon?

[Fridulf]

Hei.

 

jeg er 19 år, og er sammen med en herlig mann på 41.

Vi ble sammen i september, da bodde han sammen med eksen og 2 tvillinger på 4 år.

 

Vi visste begge at vi var ment for hverandre første gangen vi møttes og alt føles helt perfekt. Jeg elsker han mer enn noe annet. Livet er herlig. Og det er gjensidig.

 

Vi bor i England nå, fordi han er Engelsk.

 

Han vil flytte til Norge med meg og "leave everything behind" for min skyld, fordi han vet at jeg er ulykkelig her i England uten familien min.

 

Pga vanskeligheter med eksen hans, og hva hun har gjort så føler han at ungene på en måte aldri er 'hans'. Hun stakk av med dem, da tvillingene var 2 uker og crashet bilen, fordi hun kjørte når hun var trøtt. Hun er etter min mening syk i hodet og samme er foreldrene hennes, så hun tror vel det er normalt. Hun har en ekskjæreste som fortsatt plager kjæresten min, og han har rett og slett hatt et helvette med henne.

 

Typen min syns synd på henne pga alle problemene hennes og prøver å være den eneste vennen hennes. Da vi flyttet ut sammen, var det ikke noe problem, eksen hans og jeg var gode venner, ettersom jeg var Au pair der i huset, og hun sa til meg mange ganger at "jeg veit at han elsker deg, og jeg er glad for at benjamin og jacob får deg som stemor"

 

Men etter vi var ute av huset og det var et faktum, så har hun vært bitter. Hvorfor det? rett og slett fordi hun måtte komme seg i jobb. Kjæresten min har jobba ræva av seg for å fore hennes barn fra hennes tidligere forhold + henne, tvillingene og han selv. Hun har bare misbrukt pengene hans og ikke gjort en dritt selv. Og da jeg var på kjøkkenet sammen med dem så sa hun til kjæresten min "Vi har bare brukt hverander" og det såret han noe skikkelig.

 

Nå holder vi lav profil og han har ikke sagt at han fortsatt er sammen med meg når han går ned for å se barna sine fordi da blir det bare enda mere problemer, og dem har fortsatt ting å ordne. Han gav henne huset og bilen, men hun er jo aldri fornøyd.

 

Forresten så lot hun ALDRI han få ha barna alene. Hun er med dem overalt. Så hvorfor betale meg som au pair når jeg aldri fikk passe dem uten henne uansett? syk kjerring.

 

Nå skal jeg og kjæresten min endelig flytte til Norge og starte et nytt liv, hvor vi skal ha baby i September/Oktober og han skal fortelle eksen sin at vi skal gifte oss, flytte til norge og at jeg er gravid. Han sier at hun selvfølgelig vet at vi fortsatt er sammen uansett ettersom moren hans har kontakt med henne fortsatt og vi har vært hos moren hans et par ganger sammen. Ikke engang dem har god kontakt, fordi moren har rusproblemer.

 

Nå sliter han med pengeproblemer fordi han har gitt alt til henne (bil, hus, penger, avdrag) og i går kjøpte vi ny bil. Og gjett hva, noen papirer mangler, så i natt var han oppe og var helt fra seg fordi "dette var det eneste han trengte nå" han følte han bare kunne ta livet av seg for alt går til helvette. Ikke får han solgt ting på eBay lenger heller fordi paypal ikke fungerer. Så det er problemer HELE tiden.

Jeg sa "Det ordner seg med bilen" men han var sikker på at det er stjålet, og når vi fikk tak i han mann i kjøpte den av i dag tidlig, så sa han at han skulle scanne bevis på forsikring, så kjæresten min slappet litt mere av.

 

Såret meg når han sa "Jeg har ingenting å tilby deg" og bare datt sammen i armene mine og gråt.

 

"Jeg har gått fra eksen, barna, huset og bilen, vi venter baby sammen, vi har ikke penger, passet mitt gikk ut 14 mars, vi må til liverpool for å fornye ellers rekker vi ikke til norge i påsken, om den bilen er stjålet så har vi tapt 500.000 kr, og vi har ikke noe bevis, for kontrakten mangler en viktig del, og da kan vi aldri komme oss til Norge. LIVET MITT ER SNUDD OPP NED OG DU ER DET ENESTE LYSET JEG HAR I LIVET MITT"

 

Alt har bare toppet seg med problemer.

 

HVA KAN JEG GJØRE FOR Å OPPMUNTRE HAN??

syns dere det er riktig for han å flytte til Norge med meg? da blir det englandstur for å ha barna hans hver 3 mnd eller noe.

 

Jeg tror nok han elsker meg ja, ettersom han har oftret alt. MEN JEG FØLER AT JEG IKKE KAN GJØRE NOE!!!!!!! FØLER MEG HJELPESLØS! hjelp!!!

[3 blå]

Nå får du sikkert ikke svaret du ønsker, men jeg må si jeg er veldig sjokkert over menn som forlater familie og barn uten å nøle for en ung au pair. Jeg forstår på en måte hvorfor moren til tvillingene oppfører seg som hun gjør, såklart er hun bitter, sint, skuffet og ikke minst såret over valget han har tatt. Selv om du mener hun er syk i hodet, mener jeg hun bare er mennesklig.

 

Hadde du ikke vært gravid ville jeg bedt deg tenke deg om en ekstra gang før du drar mannen med deg til Norge. Tror du det blir bedre her?

Jeg skjønner det ikke er en lett situasjon, men hadde jeg vært deg ville jeg nok gitt han tilbudet om å ikke flytte til Norge helt enda, før alle problemene deres med økonomi, x-kone, barn osv er fikset. Problemene forsvinner ikke selv om man flytter fra de...

 

 

[Fridulf]

Man må vite historien for å forstå.

Han har ingen rett på ungene og han får ikke lov av henne å ta dem med på noe pga hennes syke problemer. Han kjenner rett og slett ikke sine egne barn.

 

Jeg og han har hatt kontakt i nesten 2 år før jeg kom til England for å jobbe der. Så jeg er ikke en "billig" liten utvei for han.

[3 blå]

Men hvorfor vil han flytte til Norge med den viten at han ikke kommer til å ha noe som helst kontakt med barna sine? DET forstår jeg ikke. Hvis han ikke får ha samvær med dem i England kommer hun sikkert ikke til å sende to 4 åringer til Norge heller...

 

 

[Fridulf]

Nei, vi må komme hit. Hun nekter oss ikke det. Vi drar til Norge uansett, han har et nytt liv med meg.

[Leoness]

Du høres ut som en fin jente, rita 19, og jeg får vondt av den situasjonen du er i nå. Også med din mor... Kondolerer.

Jeg er litt enig med det ho andre her; drar han så langt bort fra barna sine? Spesielt når han ikke syns mor gjør dem rett? Hvordan skal han rettferdiggjøre dette for de når de er 18 og spør hvor han var hele deres liv? At han er fortvilet og syns ting ser mørkt ut nå forstår jeg.

Men man kan ikke bare slippe alt som er vanskelig og begynne et nytt liv et annet sted når det er barn med i bildet. Problemene forsvinner ikke. Om han syns han har lite kontakt med barna nå blir det ennå mindre i fremtiden, i 2 forskjellige land. Når det er sagt så syns jeg ikke du gjør feil med å ville til Norge. Her har du venner og familie, et forhåpentligvis godt nettverk, og det trenger du nå når du skal ha barn Har partneren det vondt kan man bare støtte, være der og trøste. Du kan ikke "fikse" dette, du selv om du vil

 

Bare en ting jeg ikke kan ha skjønt riktig; dere har ikkje kjøpt bil til kr.500 000?

 

[Anonym bruker]

Okay, nå blir jeg sikkert upop, men helt ærlig... Tenkte du i det hele tatt da du innledet et forhold til denne mannen? Jeg skal ikke sitte og belære deg slik som moren din kanskje har gjort, men det virker litt sånn...blåøyd(?). For all del: Jeg skjønner at du elsker ham, er glad i ham og vil starte et nytt liv med ham - det er greit, det er ditt valg. Men han høres litt enkel ut. For å se historien med mine øyne:

 

1. Han har seg med au-pairen til ungene sine

 

2. Han vil "leave everything behind" - det inkluderer to BARN. Hans barn. Han vil etterlate seg barna (hos en tvilsom mor) og starte på nytt?? Man etterlater seg ikke barn og starter med blanke ark! Man tar ansvar for slik man har stelt seg. Hva om han gjør det samme med dere etter en stund?

 

3. "Pga vanskeligheter med eksen hans, og hva hun har gjort så føler han at ungene på en måte aldri er 'hans'. Hun stakk av med dem, da tvillingene var 2 uker..."

Javel. Han har all mulig rett til å ha sine egne barn like mye som henne - hvis han bare VIL. Det er bare å stå på sine rettslige krav, lover som er laget for at far også skal ha en mulighet til å fortsette som far selv etter et brudd.

 

4. Hun har en eks som fortsatt plager typen din - sånt hever man seg over og lar seg ikke plages med. Hvor blir det av ryggraden??

 

5. "Typen min syns synd på henne..." Eller har han dårlig samvittighet for at han lar henne i stikken med to små barn til fordel for en 20 år yngre utgave?

 

6. "...så har hun vært bitter. Hvorfor det? rett og slett fordi hun måtte komme seg i jobb." Sånn er livet og det er ikke hans problem. Det er faktisk bra for guttene at hun er i jobb så de ikke vokser opp med det inntrykket at det er greit å gå hjemme med trygd og lånte fjær.

 

7. "Hun har bare misbrukt pengene hans og ikke gjort en dritt selv". Har han satt noen krav til henne? Eller har han godtatt alt hun forlanger? Det er forskjell på å bli diktert og å la seg diktere. Stå opp for en selv, sier jeg da.

 

8. "han har ikke sagt at han fortsatt er sammen med meg". Nok et eksempel på at han ikke står opp for seg selv eller har noen form for integritet.

 

9. "Han gav henne huset og bilen, men hun er jo aldri fornøyd". Det vet han og likevel gir han henne dette. Hvilket resulterer i at dere sliter med økonomien. Han hadde ikke trengt å gi dette, det finnes lover som deler slike ting mellom skilte par, og var de ikke gift er alt han har anskaffet kun til hans disposisjon.

 

10. "Forresten så lot hun ALDRI han få ha barna alene [...] syk kjerring". Jeg tviler på hun er syk, hva er sykt med det? Hun er mor til to små barn, ingen grunn til å kalle folk syke for slikt.

 

11. "han skal fortelle eksen sin at vi skal gifte oss, flytte til norge og at jeg er gravid". SKAL fortelle... Javel, sier jeg bare. Se hvor lang tid det tar og døm deretter.

 

12. "Nå sliter han med pengeproblemer fordi han har gitt alt til henne (bil, hus, penger, avdrag) og i går kjøpte vi ny bil."

For det første, pengeproblemene er selvforskyldt (det sier du jo selv). For det andre, hvem kjøper en så dyr bil når man har pengeproblemer? Og hvem gjør det uten å kontrollere at papirene er i orden eller om bilen er stjålet?? En idiot (unnskyld, men dette er barnelærdom, altså!). Entelefon er alt som skal til.

 

13. "..."dette var det eneste han trengte nå" han følte han bare kunne ta livet av seg for alt går til helvette". Her har jeg egentlig bare lyst til å stoppe. Han skal starte på nytt og bli pappa igjen, men blir helt psyket ut av sånne småproblemer. Er han depressiv?

 

14. "Ikke får han solgt ting på eBay lenger heller fordi paypal ikke fungerer. Så det er problemer HELE tiden" LØS PROBLEMENE DA!! Ny paypal er en begynnelse.

 

15. "passet mitt gikk ut 14 mars". Utrolig enkelt å forhindre! Eller å fikse når det først har skjedd.

 

16. "rekker vi ikke til norge i påsken". Hva så? Det er påske hvert år.

 

17. "Jeg tror nok han elsker meg ja, ettersom han har oftret alt". Er det den eneste grunnen du har til å tro at han elsker deg? I så fall ville jeg sagt at du ligger ganske tynt an til å fortjene årest blondinepris!

 

Mange av disse kommentarene er sikkert feil, urettferdige eller andre ting, men det er slik jeg oppfattet innlegget ditt, så unnskyld hvis jeg tar veldig feil enkelte steder. Jeg tror imidlertid at siden du er såpass ung ennå, så vet du lite om livet (du hater å høre dette, og du trenger ikke å høre det, jeg vet det, men jeg sier det likevel) at du ikke skjønner hvilke problemer som ligger foran deg med denne fyren.

 

Kjærligheten, hvis det er det dette er, kan faktisk ikke overvinne alt. Jeg synes du skal være veldig forsiktig med hva du gjør og begynne å tenke deg om to ganger. Det synes jeg forøvrig typen din også skulle begynne med. Det går an å ta seg sammen litt, ikke bare lage seg en masse problemer og så sitte og synes synd på seg selv i ettertid.

 

Uansett, du gjør et valg, så jeg ønsker deg faktisk alt godt og håper at dere alle blir lykkelige med det som er!

[Clue]

 

Jeg synes mest synd på deg, som i all din naivitet har blitt gravid med en sånn taper.

 

 

[Leoness]

Jaja, men DETTE hjelper henne ikke nå da.... Hun er gravid, så nå må det beste gjøres ut fra det.

 

Anonym over her har gode poeng.

[3 blå]

Anonym har veldig gode poeng, og jeg tror at fra 5 år fra nå vil du skjønne hva hun mener...

[Fridulf]

Poengene dere kommer med er ting jeg har tenkt på selv. Men JEG vet historien. Og han skal ikke dra fra noen som helst.

 

Tror dere han er den eneste som har skilt seg fra kjæresten og har barn fra tidligere forhold som bor i et annet land?

 

Tror ikke det altså.

 

Han ringer barna hver dag, noe jeg syns er teit ettersom dem ikke engang skjønner hvorfor man holder et telefonrør, og han drar bort til dem hver gang "han får lov."

 

 

 

Jeg skulle ikke ha postet dette innlegget, er sårbar etter at jeg mistet mamma for 2 dager siden og her sitter jeg i England og har ikke fly før i kveld.

 

 

 

Takk til dere som støttet meg iallefall! Jeg gleder meg til å bli mamma.

 

 

VIL IKKE HA FLERE INNLEGG ANG DENNE SAKEN. Har lest meningene deres.