Anonym bruker Skrevet 29. mars 2007 #1 Skrevet 29. mars 2007 Slutt å syt, dere har selv satt dere i en sånn situasjon.. Takler dere det ikke så gå fra mannen! Vær litt voksne og tenk på hva som er best for barnet...
Anonym bruker Skrevet 29. mars 2007 #2 Skrevet 29. mars 2007 Hi!!! ikke døm andre... du vet tydeligvis ikke hva du snakker om... ikke alle stemødre takler situasjonen dårlig. mange takler den faktisk veldig godt og er verdens mestre på å være den voksne. men selv de, må få lov til å ytre litt frustrasjon iblant! For det er utrolig krevende å være en god stemor... en utakknemmelig posisjon... men man blir glad i stebarnet og mannen og det er vel ikke noen grunn til å gi opp bare fordi det er tøft iblant!!!
Silar Skrevet 29. mars 2007 #3 Skrevet 29. mars 2007 Ja fei alle under en kam! Det er jo det samme som at man skal si: Alenemødre! Slutt å syt! Dere har selv satt dere i en sånn situasjon! Snakk om hvem som bør være litt voksen her da!
*Belle* Skrevet 30. mars 2007 #4 Skrevet 30. mars 2007 Fordi man har valgt å leve sammen med en mann som har barn fra før, så må man finne seg i alt og har ikke lov til å klage. Det er jo selvvalgt så da kan du ha det så godt....?! Argh! Det er da normalt å ha ulike utfordringer i et forhold! Andre folk velger jo også sin partner selv med de utfordringer og problemer det medfører. Få forhold er perfekte, men man går jo ikke fra en person for det. Man jobber med saken. Hvorfor skulle det ikke være lov å ha vanskeligheter med stebarn og biomødre osv. Det er klart det er det! For noen går det knirkefritt, for andre ikke. Da er det helt normalt å klage over det, diskutere og søke råd. På lik linje med andre samlivsproblemer eller utfordringer med menn og barn! Stor honnør til alle flinke stemødre som tar på seg ansvar og gjør en strålende innsats. Og hurra for tøffe jenter som tør å følge hjertet og kjærligheten selvom man får med litt bagasje på kjøpet.
Anonym bruker Skrevet 30. mars 2007 #5 Skrevet 30. mars 2007 jeg velgte å gå fra faren til min minstemann pga at han å min tiliere gutt ikke gikk overens.. Jeg ville ikke utsette han framfor kjærliheten.. Alt gikk jo fint frem til han selv ble far.. Gutten forandrett seg å ble en gla gutt igjen.. D jeg ikke sjønner er at fedre vil utsette sine barn.. barna kommer alti i første rekkke. No venter jeg barn nr 3 med far nr 3. =)
Travelmor Skrevet 2. april 2007 #6 Skrevet 2. april 2007 Det er utrolig flott at barna kommer først! Er enig med deg at det kan virke som enkelte (menn) ikke alltid tenker like langt når de etablerer seg på nytt. Kanskje fordi menn er litt kjappe på avtrekkeren og ikke er alene særlig lenge etter et samlivsbrudd? Jeg ville nok som deg brutt ut dersom det ikke fungerte med min nye mann og mine eldste barn. Jeg synes det blir helt feil å skjelle på stemødre. Mange gjør en fantastisk jobb. Det er ikke alltid lett med egne barn, så kan man jo bare tenke seg til hvordan det er å skulle forholde seg til andre sine over mange, mange år. Faktisk også etter at de er voksne og har fått familie. Så er det nå en gang slik at følelser endres, man kan ikke alltid vite hvordan man føler etter ett år, to år, når man får egne barn, stebarna blir eldre og tenåringer osv. Er man veldig forelsket, som i starten av forholdet, vil man heller ikke tenke for mye på det som kan bli negativt. Tror det er kjempeviktig at par snakker mye sammen om utfordringene, man bør være ærlige. Har man negative følelser or et stebarn bør man være ærlig på det. Ofte vil ting bedre seg over tid. om man er åpen overfor partneren vil man få vekk verkebyllen.
Anonym bruker Skrevet 10. april 2007 #7 Skrevet 10. april 2007 Jeg er så drittlei at biomødre sier dette. Hvorfor gikk du fra mannen du fikk barn med da? Du visste da vel hvordan han var da dere valgte å få barn sammen? Vær litt voksen og ikke få barn med en du vil komme til å skilles med, sier jeg da.... Men som sagt, en vet ikke hvordan ting blir.... Det burde iallefall du som biomor vite..... Ditt forhold til barnefar gikk jo skeis....
Anonym bruker Skrevet 14. april 2007 #8 Skrevet 14. april 2007 dette stedet er til for å syte.mine stebarn har en white-trash biomor.det kunne ikke jeg vite.jeg kunne ikke vite at barna på 3,5 og 11 snakker babyspråk og er svært lite mentalt utviklet i forhold til alderen..jeg kunne ikke vite at den på 5 bæsjer på seg..jeg kunne ikke vite at de ikke eier sjarm eller egenskaper som gjør dem elskverdige..11-åringen er dessuten svært overvektig og spiser godteri ustanselig.stjeler snop fra oss andre og spiser mer enn meg og de 3 andre barna til sammen. han spytter mens hans snakker, og er generelt uoppdragen.
Ønderkåver Skrevet 26. mai 2007 #9 Skrevet 26. mai 2007 dette stedet er til for å syte.mine stebarn har en white-trash biomor.det kunne ikke jeg vite.jeg kunne ikke vite at barna på 3,5 og 11 snakker babyspråk og er svært lite mentalt utviklet i forhold til alderen..jeg kunne ikke vite at den på 5 bæsjer på seg..jeg kunne ikke vite at de ikke eier sjarm eller egenskaper som gjør dem elskverdige..11-åringen er dessuten svært overvektig og spiser godteri ustanselig.stjeler snop fra oss andre og spiser mer enn meg og de 3 andre barna til sammen. han spytter mens hans snakker, og er generelt uoppdragen. Anonym **** Har du et fellesbarn med faren til disse ungene? I tilfelle burde du vel rukket å ha oppdaget en del av disse tingene før du ble gravid...Eller før dere ble samboere...
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2007 #10 Skrevet 27. mai 2007 Elsker mannen min, men ikke ungen han har fra før av.. Vi har tre barn sammen, og har det knallbra sammen. Vi og de tre barna våre har det helt topp... utenom når hans barn fra før, kommer på besøk annenhver helg. Han sier selv at han skulle ønske fortiden kunne slettes... Men nå er det nå en gang slik at det ikke lar seg gjøre, så vi prøver å gjøre det beste ut av det. Vi ønsker ikke å såre jenta,men det er veldig slitsomt å måtte forholde seg til henne, når moren lager mye kvalm. Og jenta er påvirket av moren, så det er ikke like lett å prøve.... Så det er ikke alltid bare stemødrene som sliter, fedrene sliter ofte de også, men de vil jo ta ansvar. Da jeg møtte mannen min unngikk han i det lengste å fortelle at han hadde et barn fra før av... og da jeg fikk vite det, var det allerede for seint å snu... Vi er som sagt lykkelige ellers, og vi lever i håpet om at det vil bedre seg når jenta er voksen, og har løsrevet seg fra moren... Hvis ikke, vil nok barnets forhold til oss "skli ut".
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå