Jeg klarer ikke å gå fra han..

[Anonym bruker]

Forholdet til mannen min har vært labert ei god stund nå. Jeg tenner ikke på han seksuelt lenger og de følelsene jeg har for han er vennskapelige, det er ikke noe kjærlighet der. Den minste ting han gjør kan irritere meg noe grenseløst og det skal ingenting til før jeg kjefter på han. Jeg har mange ganger tenkt at vi egentlig burde avsluttet forholdet, men jeg blir. Hovedgrunnen er at dersom vi går hver til vårt må vi selge huset, for jeg har ikke råd til å beholde det og betale lånet alene. Det er jo helt feil å være i et forhold bare pga dette, men dette huset betyr utrolig mye for meg (har vært i familien i mange mange år). Jeg har flere ganger dagdrømt om at jeg vinner i lotto, gir mannen min halvparten og ber han flytte ut. Jeg føler meg så ekkel som tenker slik. Han er en snill mann som ville gjort hva som helst for meg, men følelsene mine er borte og har vært borte i lang tid nå.

Forrige helg møtte jeg igjen en mann jeg hadde en flørt med for flere år siden. Vi hadde skikkelig god kjemi den gangen og når vi møttes tilfeldig igjen nå var det som det kun var gått et par dager siden sist vi så hverandre. Kjemien var der med en gang og vi følte begge tiltrekningen. Han er forlovet og jeg er gift så vi holdt oss til kun å prate sammen. Problemet nå er at jeg ikke kan få han ut av hodet. Jeg tenker på han både dag og natt. Dette plager meg skikkelig og gir meg bare enda dårligere samvittighet overfor min mann. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Det ene øyeblikket har jeg lyst å sende mail, sms eller ringe til han jeg møtte i helga, det neste vil jeg helst bare glemme alt om han. Jeg vet hva som er det riktige å gjøre, men jeg klarer ikke å la være å tenke på han.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, må bare få luftet tankene og følelsene mine. Akkurat nå føler jeg meg så langt nede, som om alt i livet bare går mot meg. Hvorfor kan jeg ikke bare elske den mannen jeg har, som er så glad i meg og barnet vårt. Hvorfor må følelsene mine forsvinne, og hvorfor hvorfor hvorfor må jeg først da møte igjen en mann som jeg før har hatt sterke følelser for, og som nå gjør meg enda mer usikker på hva jeg skal gjøre? Jeg føler at jeg lever på en løgn. At jeg lyver for meg selv, familien min, mannen min og vennene mine.

[Anonym bruker]

 

1. Du fortsetter forholdet til mannen din kun fordi du ellers ikke har råd til å beholde huset.(Hvem sa at prostitusjon kun foregår på gata?)

 

2. Du kjefter på ham, tenner ikke på ham, og alt ved ham irriterer deg (stakkars mann, hva slags liv er det han har?)

 

3. Du har møtt en annen mann, som er opptatt, og som du ikke får ut av hodet. Du tenker på å sende ham mail, sms, og kommer sikkert til å gjøre det også. Når jeg leser det du skriver, er du nok typen som tenker mest på deg selv.

 

Du lever på en løgn, ja, og mannen din bør få vite hvordan ting er, slik at han selv kan velge hva han vil gjøre. Og du bør få deg en jobb eller noe, slik at du kan forsørge deg selv.

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei, ville bare si at jeg kjenner meg igjen i alt du skriver, men jeg blir igjen også. Ikke vet jeg hvorfor da...:l

[Anonym bruker]

Ja,,,slik som du har det hadde jeg det i 2 år. Kjempe-snill mann som var villig til å "hente månen" for meg om jeg hadde bedt han om det. Men mine følelser for han døde. Jeg, som deg, traff en annen (men han jeg traff var ukjendt for meg), men jeg ble stormende betatt.

 

Så, nå sitter jeg her da, nyseperert, med million-gjeld oppetter ørene, uten en mann å støtte meg til, uten en mann som vil meg alt det beste, osv.

 

Nå innser jeg hvor mye han betydde for meg, hva jeg har mistet, og hvor tungt det er alene.

 

Men det er ikke rett å la din mann leve i ett slik forhold. Jeg dro det ihvertfall for langt. Han ventet i 2 år, hvor han håpet å få sin ektefelle tilbake til normalen igjen. Han var meget tålmodig.

 

Det jeg vil anbefale deg er ihvertfall å søke hjelp. Snakk med din mann, dere kan gå i terapi, reis bort sammen hvis det er mulig....-lov meg å prøve før du tar avgjørelsen å går.

 

Du vet ofte ikke hva du har før du ikke har det lenger!!