litt bekymret over 3.5-åring

[yo mother-til 4]

Heisann!

 

Jenten vår på 3.5 er ganske kort for alderen. 90 cm høy og veier ca. 14 kg.

Hun har rett og slett falt helt ut av skjema!

Vi er ikke verdens høyeste heller (1.73 og 1.60), men hun har stagnert og falt 3 percentiler. Hun lå på 10% percentilen for høyde da hun ble født, og har fuglt kurven sin inntil hun var 2.5. Nå ligger hun på ca minus 2.5 percentil (hvis den hadde eksistert) Vekten følger kurven.

 

Vi tok nylig blodprøver av henne og fikk vite at hun manglet jern, noe vi synes er rart for hun spiser som vanlig og variert kost med både fisk, kjøtt, grønnsaker og brødmat.

 

Hun klager noen dager på vondt i magen og vi har i det siste lagt merke til at det er relativt mye slim i avføringen hennes (den flyter også - beklager detaljene).

 

Noen som har opplevd noe lignende. Hvor høye er deres jenter på 3.5?

[yo mother-til 4]

....må bare få legge til at de andre 3 barna våre har normal høyde for alderen.....og de spiser naturligvis samme kost.

Lillebror er 1 år og 4 måneder og er 80 cm høy!

[espi]

Syns du burde få sjekket jenta for matvareallergier. Disse symptomene likner veldig på de en får ved Cøliaki. (jernmangel, magevondt, flytende (lys/grå? )avføring.. Er hun noe trøtt og slapp?

[Vertigo]

Signerer også denne. Tenkte cøliaki når jeg leste det du skrev om manglende vekst sammen med magevondt og slimete avføring...

 

Her er en link: http://www.ncf.no/?dokId=12

 

Håper dere finner ut av det!

[mammaruska]

Har jente på snart 4 år. Har siden hun var 6 mnd flata ut en del på skjemaet. Nå er hun 92 cm og 12 kg. Har vært endel på kontroller og sykehus for å utrede dette siden hun var ca 2 år. Da hadde hun falt 2 percentiler, og ble lenvist videre etter kontroll på helsestasjonen. Det var visst regelen å gjøre etter å gått ned så mye på skjema. Hun har også falt ut av kurvene som er der.

Det første hun ble undersøkt for var Cøliaki. Det kan ofte gå utover veksten, ble vi fortalt. Det vat ikke Cøliaki hun hadde, tok også endel allergitester osv som også var negative.

Så var hun innlagt en natt på sykehus for å sjekke veksthormon. Var også i orden. Har tatt røntgen av hånden for å sjekke sjelettalderen, som var nesten et år yngre enn jentas alder. Det kunne være forklaringen. Tok også noen flere (utvidet?)hormontest, der resultatet var i grenseland lavt.Skal til ny sjekk om 10 mnd, Da skal det vurderes (dersom hun ikke har vokst tilstrekkelig) å legge henne inn for en annen sjekk av hormoner i kroppen.Da finner man ut om hun skal begynne m veksthormoner.

Men jenta her er aktiv og frisk oger kommet like langt motorisk og mentalt som andre på hennes alder. Og i og med at hun er såpass utredet er vi ikke så bekymret. Alle kan ikke bli like lange.

 

Dersom ikke helsestasjon eller lege sender jenta di videre med dette, ville jeg bedt om det.Mener det skal utredes skikkelig når man har flatet ut så mye. Jeg tenker også på cøliaki når du forteller om henne.

 

Uff dette ble langt, ville bare fortelle vår opplevelse av dette.

Lykke til

[ak24]

min 3 åring er 92 cm og 14 kg. han har jernmangel..er ikke testet for noe annet,men det er vel neste trinn tenker jeg...

[Aguin]

Sjekk også for melkeallergi.

 

Jenta vår på snart 4 har alltid vært godt over percentilene så jeg tror ikke hun kan brukes som sammenligning.

( Men hun har iallefall fast å fin avføring )

 

Det er vel vanlig at det flater seg ut, men har som sagt liten erfaring på den enden av skalaen.

 

Ta en prat med fastlegen da vel.

 

Lykke til.

[yo mother-til 4]

Hei igjen og takk til alle dere som har svart:-)

 

Utrolig "godt" å se at det finnes andre som er like korte og lette på omtrent samme alder. Vi har vært og tatt blodprøver for cøliaki-utredning nå. Håper på en måte at det er det som er årsaken, og ikke andre skumlere mage/tarm sykdomer.Cøliaki kan ihvertfall behandles enkelt med diett. Venter svar etter påske. Vi tenker ihvertfalll at det må være noe som gjør at kroppen hennes ikke klarer å nyttiggjøre seg næringsstoffer hun får i seg, for hun er slett ikke småspist.

Hadde kanskje ikke vært så bekymret med tanke på veksten om hun hadde vært blant de høye og så flatet ut. Jeg selv er 1.60 og hvis hun fortsetter med like sen vekst så vil hun neppe bli mye over 1.50 om hun i det hele tatt blir så høy , så håper at legene griper fatt i dette nå.

Hun har to storesøstre som har normal høyde. Hun eldste er utvokst og er nå 164-165, hun på 13 er vel ca 160.....så det er liksom ingenting som skulle tilsi at hun skulle bli så mye lavere. Så forresten gjennom de eldstes babybøker og fant ut at på samme tid så var de hhv.102 og 99 cm høye.

De siste dagene har hun også klaget endel over magesmerter. Det er mye som kan ligne på cøliaki-symptomer, men det er jo slett ikke sikkert det er det. Utrolig fint med innspill fra dere ihvertfall:-)

 

Til deg som hadde en jente på 4 som var utredet med tanke på mangel på veksthormoner.....får hun noen behandling for det, eller bare ser de det an? Det er vel viktig å få startet behandling på et så tidlig tidspunkt som mulig for at slutthøyden skal bli ok? Er skikkelig bekymret for at hun skal forbli liten som voksen. Misforstå meg rett.......mennesker kommer i ulike høyder og former, men som mor er jeg jo bekymret for at hun skal bli definert som kortvokst og kanskje ikke få et fullverdig liv pga at det ble gjort noe for sent.

Hører gjerne mer fra dere.

 

vennlig hilsen

[yo mother-til 4]

Leste gjennom det siste jeg skrev...kunne misforståes:-) Bekymret for min egen datter altså.....:-) Er sikker på at dere har deres under full kontroll! hehe.

 

Må få legge til at vi heller ikke er urolig over hennes mentale utvikling, hun er som sagt 3.5 år og leser og skriver.(søstrene var også tidlig, men litt senere enn henne...de var nesten 5)

Folk blir helt overrasket for mange tar henne for å være 2 år pga høyden.

[mammaruska]

Heisan. De skal ikke begynne med veksthomoner før i 6 års alder. Derfor skal vi vente et år til neste kontroll og se. Dersom veksten ikke er tilfredstillende skal hun ta nye prøver på veksthormon og antakelig legges inn på sykehus for å "stresse" kroppen hennes for å se hvilke hormoner som "griper inn". Veldig enkelt forklart etter hva legen forklarte, hehe. Så kan de vurdere om hekstormoner trengs.

 

Men til neste kontroll kan ting ha forandret seg og hun kan ha normal vekst igjen, ble vi fortalt. Så ingenting er sikkert.

 

Jeg ser at jenta er helt normal på alle andre områder og går ikke og bekymrer meg mer (Ferdig med den biten, får ta det som det kommer)

Vi har også to jenter som jeg regner med er ferdig utvokst. Eldste ca 165 cm, og en på 13 ca 157cm. Ikke så høye de heller. Både jeg og far er på normalen i høyde.

 

Du får holde oss oppdatert. Det er jo interessant å høre hva som skjer videre for dere, når vi har samme "problem"

[junim@mm@]

Hei!

 

Jeg har en sønn som har cøliaki. Det er kjempebra at dere blir utredet for det og finner ut om det er det som er "problemet". Sønnen min som har det er 21 mnd og i tillegg har jeg en datter på 3,5 som skal utredes for cøliaki. De symptomene du nevner er veldig aktuelle når det gjelder cøliaki. Jeg ble glad når jeg leste at du nesten håpet det var det, for det kan man lett bli frisk av så lenge man spiser riktig. Jeg får så mange kommentarer av andre når jeg sier at sønnen min har det. De utbryter gjerne "å, nei!!" Men for mitt vedkomende var gutten min så syk (det gikk alt for langt før han fikk diagnose), at jeg ble sjeleglad når det var noe så enkelt som cøliaki:-) Tro meg, det er virkelig ikke noe problem å ha et barn som ikke tåler gluten. Man blir veldig fort vant til det!

 

Skriv et innlegg når du har fått svarene, så jeg får høre hvordan det går! Dersom det viser seg å være cøliaki, så kan vi jo utveklsle erfaringer:-)

[yo mother-til 4]

Hei og tusen takk for svar:-)

 

Nå ringte jeg akkurat for å høre om prøvene var kommet, men det var de ikke. det er 3 uker siden de ble tatt nå, så de er vel like rundt hjørnet vil jeg håpe.

Det høres ut som om dere takler cøliaki på en kjempegrei måte. jeg har jo ikke personlig erfaring med det, men har i alle år gått i klasse med en jente som har cøliaki. Har aldri sett på det som noe stort problem. Hun hadde en mor som bare var verdens flinkeste til å bake,, og tenke kreativt. Tror ikke hun følte seg noe annerledes enn oss andre. I bursdagsselskaper og slikt var alle foreldrene obs på det, så hun fikk det samme om enn glutenfritt. Enten bakte de andre foreldrene uten gluten, eller så hadde hun med seg tilsvarende.

Jeg synes jo at det ville måtte være enklere å takle enn evt. andre årsaker som f.eks crohns el ulcerøs colitt som er mye mer ustabile og medisinkrevende sykdommer. Det er på en måte de tre diagnosene vi har fått forespeilet......hvis det da ikke viser seg at det er en annen form for intoleranse/allergi.

Hun hadde et jernnivå på 4.5, som er sjokkerende lavt! ..og det kan umulig ha sammenheng med kostholdet hennes. Vi spiser kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker hver eneste dag, i tillegg til brød, havregrøt, linser, bønner o.s.v.

Skal holde dere oppdatert her inne nå svarene kommer. Føler at jeg maser fælt på legekontoret nå. Har ringt 3 ganger denne uken. Føler at vi snart MÅ få et svar. Hun er konstant forkjølet og syk for tiden, og vekten og høyden står bom fast, i tillegg til magevondt og diaré flere ganger for dagen.....slitsomt å se at hun ikke har det bra, ønsker bare et svar på hva det er så vi kan sette i gang og gjøre noe med det.

Hvis det viser seg å være cøliaki så har jeg sikkert 1000 spørsmål til deg;.)

Hvordan artet det seg for sønnen din før han ble diagnostisert?

 

Vennlig hilsen

[junim@mm@]

Hei igjen!

 

Håper du får svar på prøvene dine snart! De bør jo være klare nå etter 3 uker... Ikke føl på at du maser på legekontoret, tro meg, det er ingen som gjør noe dersom du ikke gjør det selv:-)

 

Min sønn fylte 1 år i juni i fjor og fra da av begynte han å bli syk. Jeg liker ikke å kalle cøliaki for en sykdom, men det er vel det enn så lenge det er ubehandlet. Han har alltid vært en aktiv og veldig blid gutt. Fra den tiden han fylte ett år og utover sommeren forandret han seg. Han ble utrolig sutrete, spiste veldig dårlig, slapp, ble tynnere og viste rett og slett tegn til mistilfredshet. Frem til han var ett år utviklet han seg normalt ift. å sette seg, krabbe etc. Han gikk rundt bordet fra han var 9-10 mnd. Utviklingen hans stoppet helt opp fra hjan var rundt ett år. Viste ikke tegn til å ville gå, hverken med gå-biler eller når vi leide han. Når jeg tenker tilbake på det i etterkant er det helt utrolig at jeg lot det gå så lenge som jeg gjorde før jeg oppsøkte lege. Men når man lever sammen hver dag, er det ikke så lett å "se" at det skjer noe. Han har også alltid vært en slank kar, men det kan jo være fordi han har hatt cøliaki hele tiden, men utviklet det over lang tid.

 

I slutten av august begynte han i bhg, og jeg oppsøkte lege. Da hadde han falt ut av percentil-skjemaet når det gjelder vekt. Legen tok blodprøver og bekreftet etter en uke, at han hadde for lite jern. Han mente også at det var helt vanlig å gå ned så mye i vekt, og at han var slapp når han manglet jern. Vi begynte på flytende jern og håpet at ting ville bedre seg. Ca en måned senere var vi på en rutinekontroll hos en barnespesialist vi går hos fordi han har barneastma. Han fikk sjokk da han så hvor tynn gutten vår var blitt... Etter ca. 2 minutter inne hos denne legen, sier han at han mistenker glutenallergi. På dette tidspunktet hadde sønnen vår også sluttet å spise brødmat. Han nektet å spise brød. Jeg må si at det hadde ikke falt meg inn at det var det som kunne feile han... Allmenlegen vi var hos sa jo at alt var normalt og roten til alt var jernmangel. Jeg slo meg til ro med dette, og håpet det ville skje underverker... Barnelegen rekvirerte nye blodprøver (han var sjokkert over at allmenlegen ikke hadde tatt cøliaki-prøver) og disse fikk vi svar på en uke senere. Så tok han en telefon til en gammel arbeidskollega som er barnelege med spesialisering på mage som jobber på Ahus. En og en halv uke senere var i vi på Ahus og tok gastroskopi. Blodprøvene han tok viste at han hadde cøliaki med 99% sikkerhet. Sllikevel må man inn på sykehuset å ta gastroskopi. Det værste med det er vel egentlig at man ikke får lov til å begynne med glutenfritt før gastro, pga da er det vanskeligere å påvise cøliaki dersom tarmene har begynt å heles. På det tidspunktet vi kom inn på sykehuset hadde gutten min sluttet helt å spise, han levde på min morsmelk, varm h-melk på flaske og riskaker... Han veide 7900 g da vi kom inn på sykehuset og han var 16 mnd gammel. jeg trenger vel ikke si at han så ut som et benrangel... Jeg tok bilder av han da vi kom hjem fra sykehuser, og når jeg ser på de i dag blir jeg nesten fysisk dårlig. Kjempetynne armer og ben, stor mage og et stor hode med innhulede øyne... På sykehuset sa de at han var et så klassisk eksempel på cøliaki at det er helt utrolig ingen har funnet det ut før.

 

Dette ble langt men jeg må bare tilføre siste rest!!

 

Jeg har vært til jevnlige kontroller på helsestasjonen. Der har de kommentert at han er tynn, men ikke på en konstruktiv måte. Helsesøster slo seg på låret og sa: "å, herregud så tynn han er, det går jo ikke an å være så tynn!! Se de armene" osv. Jeg ble jo helt på gråten hver gang, for det var ikke første gangen jeg fikk de kommentarene fra folk. Videre sa de at jeg mått gi han mer mat, meierismør på brødskiva, h-melk osv. Men han hadde ubehandlet cøliaki, så uansett om og hvis han hadde spist mer, ville han aldri blitt tykkere!

 

Jeg er utrolig skuffet over helsestasjonen og fastlegen over at ingen tor tak i saken. ikke minst er jeg skuffet over meg selv, som ikke tok affære før. Men, det er jo ikke noe jeg får gjort noe med nå. Han fikk diagnose 26. oktober via gastroskopi. Iflg. magespesialisten var de ikke i tvil, han hadde ikke noe tarmtotter som tok opp næring igjen. Bare få dager etter diagnosen begynte han å spise brød (mitt hjemmebakte:-)), og alt annet av mat vi lager til han. I dag er han en frisk og rask gutt som løper rundt og babler hele dagen. Å leve glutenfritt er bare en tilpasning i hverdagen og det går utrolig greit.

 

Dette ble en lang historie! Gutten min var også konstant forkjølet på slutten. Jeg fikk beskjed av legen at det meste av immunforsvaret bygges opp i tarmen, og når den er nedbrutt blir immunforsvaret dårligere. Jernnivået på jenta di er jo veldig lavt, og det er også noe som blir tatt opp i tarmen. Dersom blodprøvene til datteren din er i grenseland for hva som er "tillat" ift. cøliaki, og du fortsatt har mistanke om at det er det må du ikke gi deg. Jeg har tatt min lærdom av det som skjedde med oss, og det er at man ikke skal giseg, den eneste som kjenner barnet sitt selv er foreldrene. Og dersom de føler at det er noe galt med barnet sitt, skal man bli tatt på alvor!

 

Lykke til og håper du får svar på prøvene dine snart. Håper jeg hører fra deg igjen!

 

Klem fra

[yo mother-til 4]

Hei!

 

Vi har på en måte fått svar på prøvene nå. Jeg ringte legekontoret, men de var ennå ikke kommet, så jeg ba dem ringe laboratoriet. Legesekretæren ringte tilbake etter en stund og sa at prøvene var normale. Aner ikke hva slags prøver hun hadde spurt om, eller hva verdiene var - hun hadde det så travelt, så jeg vil ihvertfall se svarene selv først. Hun tok jo en rekke prøver - også andre enn cøliaki-utredning.

Jeg har glemt å si til deg at hun har testet positivt på Antitransglutaminase da hun var 11 måneder gammel. Hun var innlagt med en hardnakket diaré som varte i flere måneder, og da tok de masse prøver av henne for å utelukke forskjellige ting. Vi fikk et brev da hun var utskrevet hvor det sto: (sitat) Videre har vi tatt en del prøver for å utelukke andre årsaker til diaréen enn infeksjon og det viste seg da at en cøliaki-test kalt Antitransglutaminase IgA var noe forhøyet. Dette ser vi ikke rent sjelden og det er ikke noe sikkert uttrykk for at det er noe galt.

 

.....så da slo vi jo oss til ro med det. Nå når hun har vært så dårlig igjen så lenge så ringte jeg og fikk verdiene og den var på 32. Alt over 10 er positivt....så det var jo litt understatement å si at den var "noe" forhøyet.

 

Jeg skal ihvertfall følge det opp dersom denne prøven er i nærheten av grenseland.

 

FOR en historie du hadde å fortelle. Det er virkelig godt at VI er friske og oppegående, for i dette landet må man kjempe for å få en diagnose og bli undersøkt og utredet. Stakkars gutten din som måtte ha det sånn så lenge, men som foreldre så tror man jo på legene når de sier at ingenting er galt. Ta litt jern så blir alt bra.....jommen sann.

Det er godt at han har det bra nå da:-)

 

Jenten min på 13 år utviklet klumpfot fordi hun fikk en nerveskade i foten under fødselen. Dette ante vi ingenting om før hun reiste seg opp. Hun var utrolig sen med å gå og jeg syntes hun tråkket skjevt på foten. Legen på helsestasjonen sa at det var helt normalt og at barn ofte var litt "kalvbent" når de begynte å gå.

 

Da hun var 3 gikk hun på oppsiden av fotbladet!! ..og haltet noe enormt. Vi dro fra ortoped til barnelege til helsestasjon og ingenting ble gjort. Til slutt bestilte vi en time på Volvat i Oslo. Der var de helt sjokkerte over at noen kunne la et barn gå sånn som henne i så lang tid. Legen hentet til og med kolleger ut fra en operasjonssal for å se på henne, for de hadde aldri sett noe lignende før. Han ringte umiddelbart Rikshospitalet og 3 uker etterpå var hun operert. Senere måtte hun operere 2 ganger til, og nå venter snart den 4. Jeg er utrolig bitter over at legen ikke grep fatt i det den gangen på 1-års kontrollen.....da kunne hun ha brukt en skinne og sluppet operasjoner og vært helt bra i dag. Istedet er foten mye kortere, tynnere og mer deformert (+ full av stygge operasjonsarr) enn den andre.

Så nå har jeg lært meg å stå på og kreve. Det er faktisk vi som foreldre som kjenner barna våre best, ikke sant?

 

Skal skrive igjen når jeg har fått verdiene.

 

Vennlig hilsen

[junim@mm@]

Hei!

 

Uff for en historie med datteren din! Det er utrolig at leger gjør slike feil. De er jo riktignok bare mennensker de også, men når andre leger/spesialister blir nærmest sjokkert over synet, er det merkelig at allmenleger bare overser det...

 

Denne Antitransglutaminase testen du snakker om, er en av verdiene for å teste på cølialki. De som produsere normalt med antistoffer ift. gluten har en verdi som er mindre enn 5. Så jeg er jo enig om at 32 er høyt ja... Jeg skrev tidligere at jeg også holder på å utrede datteren min. Det er fordi de mener det kan være arvelig og de ville at alle i familien skulle teste seg. Både jeg og min mann hadde verdi under 5, men datteren min (blir 4 i juni) hadde rundt 40. Hun er overhodet ikke syk, og har ingen symptomer på cøliaki. Men på bakgrunn av den testen er hun henvist til Ahus og skal ta gastroskopi for å bekrefte/avkrefte cøliaki. Vi hadde time til gastro i mars, men hun ble forkjølet, så da ønsket de ikke å legge henne i narkose for å gjennomføre gastro. Så vi venter på ny time til det.

 

Det virker som om du er en handlingskraftig person, så jeg håper du får de svarene du leter etter! Dersom prøvene hennes viser at hun fortsatt er rundt 30, og du mener hun ikke har det helt bra, får du bare stå på krava!! Det som er veldig synd er at det er utrolig få leger som har peiling på cøliaki. Så vidt jeg har forstått er den en person på Ahus, av hvor mange tusen som jobber der... Vi går til kontroll på Ahus med sønnen vår for å følge opp at han er på bedringens vei. De måler verdierene hans, veier og måler han og tar bilder. De barnelegene vi går til der, har heller ikke peiling. Dersom jeg kommer med et spørsmål vedr. cøliaki, er svaret at de ikke har noe særlig spisskompetanse på dette området. Blablabla.... Jeg blir litt oppgitt. jeg har jo bla lurt på hvorfor min datter har så høye verdier på blodprøven, når hun tilsynelatende er frisk? Betyr det at det ligger latent i kroppen, men ikke har brutt ut ennå, eller har hun bare en mildere grad? Dette kan de ikke svare på... For meg er det jo litt meningsløst å legge et barn i narkose for å ta gstro dersom hun er frisk... Men de kan altå heller ikke svare på om hun har det, bare at hun ikke er syk...

 

Jeg har ringt sykehuset for å få en ny time til henne, så får vi det ut av verden! Den almennlegen vi har gått hos her vi bor med begge barna kunne ingenting om cøliaki før en annen lege fant ut at min sønn hadde det!! Så det er helt utrolig...

 

Lykke til videre, og håper du oppdaterer meg videre!!