Sønnen min har begynt å herme etter meg.

[Anonym bruker]

Noen ganger når sønnen min har gjor noe skikkelig galt, ser jeg morsk på han og sier: fy deg. bla bla bla....nå er mamma sint på deg! Så idag morres da vi skulle kle på oss for å gå til bhg, så ser han plutselig med tilgjort morsk ansikt og sier: nei mamma....jeg er sint på deg!

 

Ble litt satt ut jeg az...

[Vona]

Hehe, ja de får sannelig med seg ord og uttrykk! )

 

En gang i vinter da vi drev og lekte i snøen, tok jenta vår av seg vottene. Det var snø og kaldt, og jeg sa at hun var nødt til å ha på seg vantene når vi var ute. "Sånn er det med den saken", avsluttet jeg.

 

Her en dag drev min datter og fortalte meg noe, og så avsluttet hun med et glimt i øyet: "Sånn er det med den saken, mamma." Hehe! De er nå gøye i denne alderen, da.

 

Hun snapper opp alt vi sier for tiden, så jeg skjønner vi må begynne å være litt obs på hva vi sier...

[Gjest]

Ja, jeg er helt enig her.

 

Jeg selv har en vane for å si "herregud" til det meste. Når det er noe som er håpløs, eller når jeg ikke får til noe etc.

 

Så igår, etter bhg, gikk vi en tur i butikken. Jeg måtte handle litt og var litt stressa. Og toppen av alt fant jeg ikke den ene tingen som jeg måtte ha. Gikk rundt og rundt butikken hele tiden, og mumlet "herregud" for meg selv. Da hørte jeg sønnen min sier: ja mamma...hellegu mamma.

 

Jeg stanset opp og sa: hva? hva sa du nå? Og da smilte han og sa: hellegu mamma....ja, hellegu.

 

Han redda dagen, for jeg fikk så lættis.

[Expat]

Så søt, da! De lærer jo fulle setninger fra oss.

Jeg har en liten venn som bruker andres setninger hele tiden, så når han trenger hjelp så sier han "hjelpe deg?" aka "hjelpe meg"...

Oh-noooo, er vår lilles favoritt for tiden. To på fredag!