Anonym bruker Skrevet 28. mars 2007 #1 Skrevet 28. mars 2007 Saken er slik: Vi har vært samboere i snart 4,5 år. Han er en idiot på alt som heter HUASARBEID, ta seg av babyen vår på 5 mnd og hjelpe/støtte = NULL. Ettersom årene er gått er jeg lei lei lei... Kjenner at jeg ikke har så mye følelser ijen for verken han eller oss. Han virker mer og mer likegyldig egentlig. Det er slutt på å komme frivillig å ta intiativ på kos, sex og bare enkelt snakk og samvær. I går snakket vi sammen, kom fram til at dette kan være en løsning: Han "flyytter" ut (finner seg en grei og billig hybel), der skal han lære seg å gjøre det han bør gjøre hjemme. Tror han trenger å bo alene en stund. Han skal komme ofte på besøk pga jenten vår og etterhvert når vi føler at han har skjerpet seg skal vi se hvordan det går å bo sammen igjen. Jeg føler meg helt på trynet fo det er egentlig det dummeste jeg har vært med på, men mulig det hadde gått. Hva syns dere? Skal jeg leve med han resten av livet slik som vi har det nå??? Off, føler meg alene...
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2007 #2 Skrevet 28. mars 2007 Det synest jeg var en god ide. Det virker som et tiltak der dere har som mål å få forholdet til å fungere på sikt, det er jeg tilhenger av. Latmannsskap tærer på forholdet...da tenker jeg både når det gjelder husarbeid og forholdet generelt. Man skal ikke alltid finne seg i mannlige time-outer:)
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2007 #3 Skrevet 28. mars 2007 Vanskelig det...Og det er jo bare du som vet hva du bør gjøre!Tror fort løsningen deres kan bli slutten for dere...Men det er bare det jeg tror..Kan dere ikke jobbe med det sammen hjemme?Det er jo som en familie dere skal lære dere å fungere,ikke hver for dere.Lag en liste over oppgaver han skal gjøre,du skal gjøre og hve dere gjør sammen...Få barnevakt,ut på romantisk aften sammen....Ang.sex prøv å piff den opp litt (hmmmm....look hos talking...)Synes synd på deg,ikke lett å ha det slik.
Anonym bruker Skrevet 28. mars 2007 #4 Skrevet 28. mars 2007 hvor gammel er han / dere ? hva med å gå til familieterapi ? det har vist seg å være en god investering for mange. synes dere ikke skal gi opp så lett, dere har da fått barn sammen... synes dere begge skal jobbe med forholdet for barnets skyld som selvfølgelig er best tjent med å ha sin mamma og pappa hos seg enten den ene er dårlig i husarbeid eller ikke. Husk at det er stor overgang for begge å få barn og dere vil kanskje a
Gjest Skrevet 28. mars 2007 #5 Skrevet 28. mars 2007 Ikke lett når det blir slik! Men det kan være riktig løsningen for dere. Men har dere tenkt nøye igjennom dette? Vil dere være sammen? Har dere mistet følelsene for hverandre? For er det ikke en liten risk at han flytter ut?Men det er bra dere vil prøve å løse dette? Det går også ann at han får visse oppgaver i hjemmet som han må gjøre, f.eks henge opp og ta ned klesvak, støvsuge og ta kveldstellet på jenta?
Gpe81 Skrevet 28. mars 2007 #6 Skrevet 28. mars 2007 Føler noen ganger det samme som deg. . vil bare be samboer dra til h.. men jeg trøster meg med at det kan være fødselsdepresjoner eller all stress og maset rundt meg. Han kan jo også være snill og.. Jeg syns ikke du skal få han til å flytte ut, men heller få han til å bo hos noen litt - til den sintheten inni deg forsvinner. Deretter syns jeg du skal sette deg ned og snakke med han om hvordan du føler at ting er, klarer du ikke det så skriv et brev til han. Sett regler på hvordan du vil ha det. Når det gjelder dine følelser for han så har det mye med alderen til barnet ditt å gjøre, de første månedene er man så opptatt av den lille at man avviser hverandre helt ubevist, men når barnet blir eldre og man får tid til å tenke på seg selv begynner man da å kreve det gamle kjærlighetslivet:) Og som reg får de fleste det tilbake, bare det at mannen bruker litt tid på å forstå det. . Jeg syns iallefall du skal kreve at han tar deg med ut engang i måneden - når han får lønn, spis ute og prat sammen ute! Hjemme er det ikke så enkelt å snakke sammen på en hyggelig måte, stemmen kan fort heve seg og tv kan fort skrus på. lykke til
GuriMalla - ♀♂♂ Skrevet 28. mars 2007 #7 Skrevet 28. mars 2007 Høres ut som er veldig grei løsning dere har kommet fra til. En pause er absolutt lurt når det blir sånn. Så får man kjenne litt på følelser og kanskje finne fram til de gamle følelsene for hverandre igjen. Jeg vil også anbefale å ta noen timer hos en familieterapeut. Mannfolk er no mannfolk og trenger å høre ting fra en tredjeperson også. Det blir ofte litt masing og gneldring når de får det fra oss når vi er leie og sure.
mimmi`80 - 07 & 09 Skrevet 28. mars 2007 #8 Skrevet 28. mars 2007 jeg synes det er bedre at han får oppgaver som han må gjøre hjemme istedenfor å flytte ut. Dersom han er enig i at han må flytte for å "lære seg" ting, kan han jo lære seg dette hjemme istedenfor på hybelen ?? Start i det små, f.eks ta ut at oppvaskmaskinen, skifte en eller to bleier etc... kommer litt at på hvor gamle dere er..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå