Silar Skrevet 28. mars 2007 #1 Skrevet 28. mars 2007 Så er det vi "slemme stemødre" som sitter med ansvaret. Og gjør vi ikke det så gud bedre meg så forferdelige vi er! Når vi har valgt å bli sammen med en som har barn fra før må jo vi bare finne oss i det! (den har jeg fått slengt i trynet). Så jada! Når vi sier ja til å flytte sammen med en som har barn fra før så sier vi liksom også ja til å være "helgemamma" og bli brukt til avlastning i tide og utide. Og ikke har vi noe vi skulle sagt heller! Nei fysj og fy heller! Vi må bare ti stille og gjøre som vi blir bedt om, for vi har jo tross alt valgt å være sammen med denne mannen som har et barn fra før. Jeg har også et barn fra før, men jeg tar meg av barnet mitt selv! Det er jeg som har hovedansvaret for mitt eget barn. Jeg lemper ikke dette over på andre! Nå i slutten av graviditeten har samboeren min måtte ta seg mye av jenten min, men det er fordi jeg er høygravid og kraftig handycappet. Ellers tar jeg ansvaret for henne selv. Han hjelper meg selvsagt med litt avlastning og sånn, men jeg har jo hovedomsorgen for hun, og hun er ikke hos far annenhver helg slik som de fleste andre er. Da synes jeg det er usselt at ikke han kan ta seg av sitt eget barn annenhver helg uten å kreve at jeg gjør ditten og datten og at jeg må hjelpe han med både det ene og det andre. Helst la han sove lenge på søndagen også, mot at han står opp med begge barna på lørdagen. Hva med de andre helgene da? Da står jeg opp med datteren min selv og tar meg av henne. Og jeg synes at når han har gutten annenhver helg så kan han vel for pokker ta å stå opp med han selv. Det er jo ikke akkurat som om det er så sinnsykt mye! Sørens mannfolk altså. Tror ikke alle alenemødrene som klager så fælt over oss stemødre er klar over hvor mye vi egentlig gjør. For mange av oss er det jo nærmest vi som er "helgepappaen" med den egentlige helgepappaen som tilskuer, eller sittende foran pcèn eller liggende i sengen eller glÒende på tv. Pokker ta! Nå er jeg sint!
Gjest Skrevet 28. mars 2007 #2 Skrevet 28. mars 2007 Helt enig Silar! de alenemødrene som klager over oss skulle bare ha vist...
ana baroma Skrevet 28. mars 2007 #3 Skrevet 28. mars 2007 Høres ut som du og far må snakke litt om oppgaver som skal deles på i forhold til ungene dere har:) Å si at mange har det sånn har du vel ikke belegg for å si, men hos noen stemmer det nok ganske sikkert. Du må selv sette ned foten, og dette handler ikke om å godta barnet til mannen sin, men om ansvarsfordelingen i heimen. En av mange krokveier man skal gå i et forhold, og en nyfamilie har som regel flere krokveier enn andre familier:) Lykke til!
Silar Skrevet 29. mars 2007 Forfatter #4 Skrevet 29. mars 2007 ja... vi trenger en tur til familie rådgivning pga dette faktisk. Har prøvd å løse det mange ganger, men får det ikke til. Blir bra en stund og så sklir det tilbake til det samme gamle igjen. Vi som alle andre møter jo forskjellige problemer og utfordringer i forholdet, men vi finner løsninger og ordner det på en grei måte, men akkurat dette her tror jeg nok at vi trenger litt assistanse for å få til. Men vi kvir oss litt begge to, for vi synes det er litt ekkelt å skulle sitte å snakke om private ting sammen med en som ikke kjenner oss og ikke har noe innblikk i situasjonen fra før. Føles nesten som vi skal inn å "dømmes" av en fremmed. Men vi må jo bare gjøre det. Ikke sikkert det er så nifst når det kommer til stykket:) Var litt frustrert og sur og lei når jeg skrev innlegget. Måtte bare få ut litt frustrasjon...
Anonym bruker Skrevet 2. april 2007 #5 Skrevet 2. april 2007 Kjenner til den ja. Samboer har en datter på 9 år som trives godt hos oss. Det hun trives spes godt med er jentetingene vi finner på sammen. Han sitter som regel foran dataen, og finner på å si at han trenger å lufte seg, for å forsvinne et par timer. Lurer på hvordan han skulle underhold henne uten meg. Når jeg er på reise med jobben, sender han henne til bestefaren, for så å hente henne når jeg er tilbake igjen. Jeg skulle hatt underholdningsbidrag Stemor/barnevakt
Anonym bruker Skrevet 2. april 2007 #6 Skrevet 2. april 2007 Jeg tror de overlater ansvaret fordi de kan. Fordi dere har strukket dere. Jeg har alltid nektet for å overta omsorgen for min manns barn, når de er i hans varetekt. Lykke til på familievernkontoret. Det kan være en vekker, selv om det sikkert er ubehagelig. Ellers ville jeg planlagt egne aktiviteter - uten mannens barn - noen ganger i helgene. Gjør det umulig for ham å velge den enkleste løsningen. Dere skulle hatt timebetaling. HØY timebetaling for all tid dere tilbringer som hovedomsorgsperson for hans barn. I alle fall når det tas for gitt. MAKAN!
Snart 3 barns-mor? Skrevet 3. april 2007 #7 Skrevet 3. april 2007 Heilt enig!!!Jeg har sakkt mange ganger at de kommer jo for at de skal være hos han ikke meg.Så da må han jo ta seg av de selv og prøve og finne på ting og "aktivisere" de litt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå