Hvis han ikke har fortalt det til familien sin..

[Anonym bruker]

.. er det da helt høl i hodet om jeg sender et bilde av ungen vår hjem til foreldrene hans? Eller er det frekt..? Litt usikker..

[2 søte]

hehehe:) temkte på gjøre det samme til jul,men gorde det ikke.de spørs litt på hvilken forhold du har til bf og om hvordan dere skal klare å sammarbeide seinere, dersom han blir skikkelig sur og har du spurt han om å si et, eller mast opå han først? gi han en skjanse til å fortelle det selv..

 

men om han ikke vil ha kontakt med ungen og ikke fortelle foreldrene er det bare å sende et bilde syns eg

 

men du må skrive litt da. kan jo vere skikkelig stygg å skrive fks god påske farfar og farmor , hils papaen min:) så må han forklare seg selv, eller noe

 

godt det ikke er bare jg som tenker slik!

[Anonym bruker]

har vel ikke noe svar på det men lurer litt på om jeg skal gjøre det samme...har ikke noe kontakt med barnefar, men er jo dumt å nekte både ungen min og besteforeldre kontakt...

[mammatil2 nydelige jenter <3]

ææ. stakkars besteforeldre som får et sjokk da. tror jeg kanskje heller ville ringt eller noe... Eller skrevet et brev... og lagt ved et bilde.. Forklart at du vet at barnefar ikke har sagt noe, men at du ønsker at de skal få vite at de har et barnebarn,--- Og du bør vel da innstille deg på at to ting kan skje: de kan ønske å ha kontakt med barnebarnet--- eller de kan benekte hele greia?? vanskelig situasjon altså...........

[Gjest]

var ikke meningen å være anonym da..

[winneboo]

Hadde ikke sendt et bilde ut av det blå, men jeg hadde tatt en tlf.

Selv om sønnen deres ikke vil ha noe kontakt med barnet, så betyr jo ikke det at de ikke vil. Så hadde abselutt tatt kontakt..

[Gjest]

jeg hadde ikke gjort det...vet at barnefar her ikke har sagt noe hverken til foreldre eller samboer,men jeg har valgt å ikke si noe-vi har ingen kontakt,og gjør jeg det blir det bare et helvete uten like..Kommer vel an på situasjonen da..Om man kjenner dem fra før ol..Syns jeg da:-)

[Gjest]

Som noen sier så kan det gå begge veier. Men jeg synes det er en sjanse verdt å ta.

Jeg selv sendte brev til min eldste datters farmor og farfar etter å ha gitt faren hennes sjanse til å fortelle dem det selv. Han gjorde det ikke, så jeg sendte brevet. Resultatet for min datter ble at hun har hatt kontakt med besteforeldrene sine i alle år. De ble glade for å få vite om sitt førstefødte barnebarn :-)

Faren sin har min datter ennå ikke kontakt med fordi han ikke vil. Selv 17 år etter virker det som han later som han ikke har en datter. Min datter er blitt så gammel at hun "driter" i faren, for hun har sett hva slags menneske han er. Men kontakten hun har hatt med besteforeldrene i alle år har betydd veldig mye for henne. Selv om det har vært via brev og tlf siden de bor på andre kanten av landet.

Hvis barnet ditt ikke har noen kontakt med faren sin er det i hvert fall ikke noe å tape på å prøve. Har h*n kontakt er det vel best å se an hvordan faren kan reagere på det.

[Singelmamma og banden]

Jeg har valgt å respektere hans ønske om å ikke si noe om datteren hans til familien hans - det må jo nesten være hans valg. Urettferdig er det jo, han frarøver ikke bare jenta mi faren, men også mulighet til besteforeldrene, onkelen, og evt søskenbarn. Søsken vet jeg ikke om ho har... Men det er hans valg, noe han må ta ansvar for selv om det kommer for en dag. For alt jeg vet kan det jo hende at han har gode grunner?