Gå til innhold

Jeg er så lei meg nå....(ang.jobben! Litt langt...)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Nå er det siste innspurt med foreldresamtaler før påskeferien og jeg er FRYKTELIG sliten. Har veldig vondt i ryggen, er redd jeg har fått bekkenløsning, og sover ikke om natta pga ryggen.

Jeg jobber da som lærer, og dette er første året mitt ute i yrkeslivet. De sier jo at det første året som lærer alltid er tøft, og så har jeg prestert å bli gravid i tillegg... (Litt oppgitt over meg selv nå, i og med at det var planlagt).

 

Men i alle fall. Alle foreldresamtaler jeg har hatt til nå har gått superbra, alle er fornøyde, men synes det selvfølgelig er fryktelig dumt at jeg skal ut i permisjon. Men så hadde jeg en samtale idag som jeg hadde gruet meg litt ekstra til, hvor denne eleven da har hatt en litt negativ utvikling når det gjelder orden og holdning. Dette kom da tydeligvis som et sjokk på foreldrene, og de synes at jeg burde ha tatt kontakt med dem før denne foreldresamtalen. Jeg prøvde å forklare at dette hadde ikke pågått så veldig lenge (det er snakk om de 2 siste mnd), og så derfor ikke det nødvendig å ta kontakt før denne samtalen. Men jeg la meg jo langflat (sånn som vi lærere ofte gjør *ARGH!*) og beklaget hvis de følte det sånn og lovet at vi skulle ha tettere kontakt fremover nå for å se om eleven klarer å komme på rett spor igjen. Mens jeg da prøver å gå videre i mine papirer og liksom komme til det positive med eleven, sitter de der og på en måte ser ned på meg og påpeker gang på gang at jeg ikke har gjort jobben min skikkelig. Jeg sitter da der og tar i mot denne dritten, verker i ryggen, trøtt etter en 9-timers arbeidsdag og ikke sovet noe natta før, hormonell til tusen og har bare lyst til å løpe ut der i fra. Men jeg måtte jo bare bite tenna sammen og smile og beklage og love en bedre oppfølging. Fikk til slutt sagt alt det som var positivt også, men det var visst ikke like viktig for dem. De skulle bare ha visst hvor mye jeg har jobbet for denne klassen, og jeg føler nå at det å være lærer er en utrolig utakknemlig jobb. Alle tror liksom vi har noen drømmedager, og masse ferie! Så feil kan de ta!

 

Jeg er bare så sliten. Jeg jobber 100% ,men føler at jeg egentlig jobber 200%... Det er så mye planlegging før og etter undervisning at det tar helt overhånd. Sitter hver eneste kveld og jobber, og å sitte er et helvete for ryggen min! Jeg klarer ikke mer! Jeg har så lyst til å bare kaste inn håndkleet og takke for meg (dvs.sykemelde meg), men så er det denne samvittigheten da...

 

Huff,måtte bare få ut litt frustrasjon. Det er nok noen som er i samme situasjon som meg også. Ser jo at det er mange som er slitne her inne. Jeg er forresten 27+6 og går vel da over i siste trimester i morgen...? Skal også ta kontakt med en fysioterapeut eller kiropraktor ang. ryggen min i løpet av denne uka. Jeg kan bare ikke gå sånn lenger!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

husk at nåer du godt over to tredjedeler av svangerskapet, nå er det "bare" innspurten igjen!

 

Du må prøve å ikke ta det personlig når foreldre reagerer på den måten, det er aldri lett å føle seg "misslykket" som forelder, og det er nok det mange gjør når de får beskjed om at poden ikke oppfører seg eksemplarisk. Mange barn oppfører seg jo veldig annerledes ute enn hjemme!

Og så reagerer de på den måten da,, med å lissom legge skylden på deg. Men antagelig gjør de ikke det når de kommer hjem. Høres ikke ut som om noen av foreldrene er misfornøyde med deg som lærer, syns jeg, men at disse foreldrene kanskje klamret seg til det halmstrået at du har "litt av skylden" forran deg, som for å redde ansikt, kanskje?

 

Kom deg til legen, og få henvisning til fysioterapeut!

Kanskje kan du bytte arbeidsstilling, sitte i sofaen med et brett i fanget etc, når du retter oppgaver osv?

Du har, som alle andre yrkesgrupper, rett til tilrettelegging på arbeidsplassen, husk det!

Og går ikke det, kan du iallefall ta ut delvis sykemelding, kanskje kan du få en assistent i klassen, eller noe?

 

Dette skal nok ordne seg, ser du! Men ikke spill superhelt; du kan ikke klare mer enn du klarer! :)

 

Lykke til og stor trøsteklem til deg!

Skrevet

Hei, på deg.

Skjønner det er slitsomt, vet at sånne foreldre samtaler er veldig vanskelig. Et lite råd ang. det er at man alltid skal begynne med de positive tingene først. Da er det lettere for foreldrene og svelge det negative. Når det negative kommer først er de så opptatte av det, at det positive preller av. Dette er ikke for å være kritisk til deg, men bare et lite tips:-)

 

Ellers så er det jo alltid noen foreldre i en klasse som ikke vil være fornøyd dessverre. Du får heller ta til deg alle de positive tilbakemeldingene du har fått. Da må du jo ha gjort noe bra

 

Skrevet

Huff, stakkars deg. Skjoenner det maa ta veldig paa aa ha smerter og i tillegg ha det travelt paa jobben. Som de sikkert har sagt i andre innlegg, saa bare sug til deg den gode tilbakemeldingen du har faatt fra de andre foreldreparene, og proev aa se litt bort ifra all kritikken fra det andre paret. Saaklart kan man laere mye av konstruktiv kritikk, men foreldre er forskjellige (noen vanskeligere enn andre) og du faar proeve aa ikke ta det altfor personlig!!! Haaper ryggen din blir bedre snart, hvis ikke MAA du bare ta litt sykemelding og passe paa deg selv!!! Saa kommer du tilbake med ny giv og gloed etter permisjonen. Haaper du faar en bedre dag i morgen og lykke til :-)

Skrevet

Jeg underviser på universitet så har ingen foreldre samtaler men vet hvor vanskelig å få høre at studentene eller foreldrene er missfornøyde når du fløer at du har gjort alt du kunne og mye mer. Det er første året jeg underviser og tror studenter og kanskje foreldre ikke ser oss som mennesker, men bare som noen som skal lære bort noe som du burde være verdensmestere til. Man klarer dessverre aldri å tilfredstille alle, og jeg har fått mye tykker hud i løpet av året. I begynnelse kunne jeg bli helt knust av kritikken, men med 160 studenter vil det alltid være noen som klager og noen som gir deg skylden for de dårlige karakteren. Som de andre har sag her, sug til deg alt det positive og alt det negeative sender du rett ut det andre øret, vet det ikke er lett alltid, men masse lykke til og stå på, høres ut som de aller fleste synes du gjør en kjempe jobb og da er det det som er sannheten, ikke de få som klager.

Skrevet

Hei!

Takk for trøstende ord til dere alle.

 

Følte bare at jeg måtte "forsvare" meg litt ang.det med å begynne med det positive først, @nne p@ l@nne. Hehe. Jeg begynner alltid med det positive, men denne gangen var det foreldrene som startet med å ta opp en del negative ting ang. miljøet blant jentene i klassen. De hadde veldig mye på hjertet rundt denne saken og mente at deres datter ble påvirket av de andre. Da følte jeg det veldig unaturlig å si: Men la oss ta det positive først.... Jeg synes jeg da måtte følge opp denne tråden, og fortelle at deres datter ikke er så uskyldig hun heller, og fortelle dem hvordan det virkelig lå an. Jeg er ikke kjent for å være rå og brutal i mine uttalelser, men veier mine ord veldig nøye. Men jeg forstår jo det at det ikke er noe gøy å høre negative ting om sitt eget barn. Man går nok litt automatisk i forsvarsposisjon da, ja.

 

Har fått satt det litt i perspektiv nå (dagen derpå), men i går var jeg bare så utrolig sliten, frustrert og lei. Idag måtte jeg bli hjemme pga ryggen. Er så sliten at jeg føler meg fysisk uvel og kvalm. Så nå skal jeg tilbake i senga og prøve å få litt søvn....

Skrevet

Er lærer selv, kjenner meg godt igjen i situasjonsbeskrivelsen av hverdagen! Hvis du ikke føler deg klar for evnt sykemelding, kan du bruke noen egenmeldingsdager og se om du får litt mer krefter etterpå. Og en flink fysioterapeut gjør underverker med en sliten rygg.

Skrevet

Hei silkeføre!

Det er godt det ikke bare er meg som føler hverdagen sånn.

Jeg har tatt en egenmeldingsdag idag og får se hvordan det blir imorgen og fredag. Har lyst til å bli hjemme. Kjenner at kroppen min skriker etter hvile. Men så føler jeg veldig på å være borte. Derfor har jeg pint meg gjennom dag etter dag de siste ukene.

Skal til legen i morgen, så da får vi se hva han sier.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...