Liker ikke at han har en x.... :( Langt!

[Anonym bruker]

Jeg blir så lei av at jeg hele tiden tenker på x-kona hans.

 

De hadde vært sammen i 7 år når de skilte seg. Han var utro og orka ikke være sammen med henne etter det selv om hun ville. Han hadde så forferdelig dårlig samvittighet. Jeg ble sammen med han bare 2 mnd etter at han gikk fra henne. det er 1,5 år siden nå, men jeg tenker på henne hele tiden. Flere ganger om dagen.Jeg vet at han tenker på henne også. Ikke fordi han elsker henne, men fordi han tenker på hvor utrolig slem han var som var utro..

 

Når han er ute på byen eller noe så er jeg ganske nervøs. Håper at han ikke skal være utro selv om jeg vet han ikke kommer til å være det. Han er ikke så dum en gang til. Men det jeg er mest redd for med at han kan være utro er ikke at han er sammen med en annen(selv om det er forferdelig), men at han skal få så dårlig samvittighet at han går fra mg sånn han gjorde med henne.

 

Hver gang vi prater om noe, enten det er en film han har sett før eller et reisemål han har vært på eller noe helt annet så tenker jeg at der har han sikkert vært med henne eller den filmen så de sammen. De hadde jo vært sammen siden han var 19 år så det meste han har gjort har jo de gjort sammen..Jeg klarer ikke å la vær å tenke på det og det er så slitsomt!

 

Jeg tenker ofte at jeg ikke er like bra som henne. Jeg er ikke like tynn, ikke like pen, ikke like flink til å lage mat, ikke like flink til å rydde og vaske . Føler i det hele tatt at hun var bedre enn meg på de fleste områder. Men han elsker jo meg og det er jo det viktigste, men allikevel...

 

Og hun var også gravid sommeren for to år siden, men spontanaborterte. Han ville egentlig ikke ha barn, men ble veldig lei seg når det ikke gikk allikevel. Da tenker jeg også at det var grunnen til at han ville ha barn med meg. At han ikke fikk det barnet han skulle hatt da. Også har jeg dårlig samvittighet for at jeg "stjal" mannen hennes og fikk "hennes" barn ganske fort etterpå.... Nå skal heldigvis hun også ha barn snart med sin nye samboer da, om babyen ikke har kommet enda og det tenker jeg også mye på. Tenk om han synes det er leit at hun skal ha et barn som ikke er hans? de som liksom skulle få baby sammen..

 

 

 

Jeg blir GAAAAAAAAAAAAAAAAL!!!!

 

Kan noen hjelpe meg å komme på bedre tanker??

[Anonym bruker]

huff, det må være forferdelig å tenke sånn som du gjør.. men tenk, det er jo DEG han er sammen med..hadde han elsket henne hadde han gått fra deg når hun ville ha han tilbake..

snakk med han om hva du føler og tenker om dette,da vil du sikkert føle deg lettet etterpå...'

 

lykke til =)

[Anonym bruker]

Takk for svar:)

 

Jeg har snakket med han om det, men det har ikke hjulpet.

Det med babyer og sånn vil jeg ikke snakke med han om. Nevnte det så vidt en gang og da spratt tårene fram og han sa han ikke ville snakke om det mer... Tydeligvis et veldig sårt tema..

[mamma tiL 1stor+2små]

Det kan ikke være godt å tenke slik,men jeg forstår deg jo litt også,siden dere kom sammen så kort tid etter,men han hadde jo ikke valgt deg,hvis han fortsatt elsket henne og ikke var forelsket i deg og som han sikkert etterhver utviklet kjærlighet til deg.

 

Det at du er redd for at han skal være utro mot deg,vel,der er de som sier en gang utro alltid utro,men det er ikke jeg enig i.Det kan være situasjonen rundt hele deres parforhold som drev han til dett,mens forholde deres er noe helt annet.

 

Det eneste jeg kan si er at du må prøve å se på forholdene som to forskjellige forhold og at du bør sette deg ned og prate med ham om hva du tenker og føler.

 

Håper dette ordner seg

 

*lykke til* og en klem fra meg

[Anonym bruker]

Kjenner meg sååååå igjen!!!!! Selv om han har vært sammen med meg lenger enn med henne nå,- var veldig godt å komme over den grensa!

 

Hun spontanaborterete også to ganger, men jeg tror ikke det har påvirka ham så mye faktisk. Og dessuten fikk han ikke vite om spontanabortene før etter at de hadde skjedd. De var faktisk også 18-19 år da de blei sammen. Og de flytta inn sammen etter å ha kjent hverandre i 8 måneder. Det var til et kollektiv så de blei jo ikke helt samboere slik vi to er nå, men de delte jo rom. Derfor var det som å få en kniv i hjertet da sambo ikke ville flytte sammen med meg før det hadde gått mye lenger enn 8 månedere,- og dette var selv om jeg var gravid. Han ville ikke begå den samme feilen igjen, men hva faen liksom,- jeg var jo gravid da!!!!!!

 

Det er så rart at det ikke hjelper å tenke på at han har valgt meg nå, at han elsker meg, at han har familie med meg. Og jeg har aldri sett noe bilde av henne. Vet at hun også bor her i Oslo, så det kan jo hende at jeg har sett henne eller kanskje snakket med henne uten å vite hvem hun er. Han var jo også knust etter bruddet,- det var hun som slo opp med ham. Han ville ikke gjøre det slutt med henne. Og det gjør litt vondt i hjertet mitt :-( Det er også veldig sårende når jeg forteller ham at jeg har det vondt, og han "driter i" at jeg har det sånn. Han vet jo ikke selv åssen det er å ha det slik.

 

Så det var godt å lese at jeg ikke er den eneste som har det slik, men også synd å høre at det er noen andre jeg deler denne jævelskapen med. Har dessverre ikke noe som kan hjelpe.Klem!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg godt igjen jeg også....

Det svir i hjertet så vondt gjør det av og til.....

 

Det er jo egentlig helt teit,men sånn er det. Vi kvinner er vel alltid redd for å ikke være god nok,og at det som var kanskje var bedre....

 

Men ville du gått tilbake til noe du hadde hatt før som ikke gikk ?

Ikke jeg hvertfall,trøster meg litt med det.

 

Min sambo var også sammen med ei lenge,var forlovet og bygget hus sammen,så gikk det skeis. Vi har også felles venner fra før,så jeg har alltid fått høre det før at : de er det perfekte par !

 

Men vi må jo prøve og ikke la det plage oss for mye,klart det gjør vondt,men innerst inne vet jeg at jeg har ingen grunn til å bekymre meg.

Han er glad i meg,og det er meg han er med.

 

Kanskje ikke så store trøsten,men det er hvertfall ikke unormalt å føle det slik.

 

Stor trøsteklem

[Anonym bruker]

De aller fleste har en X, og har levd et liv før de traff oss.

Og det er vanskelig å forholde seg til det, man begynner fort å spinne tanker om han likte henne bedre, savner henne, sammenligner osv.

Jeg har funnet ut at det beste er å vite MINST mulig om tidligere forhold. Det fører jo ikke noe godt med seg og gå å gruble på sånne ting uansett.

 

Skjønner godt at det er vanskelig..

Men det er jo ofte en grunn til at det blir slutt, og han har jo tross alt valgt å leve med deg. Prøv og SE de positive tingene, og tenk på det som er godt i forholdet