Hjelp- jeg hører vel til her da...

[Anniesola]

Ikke direkte sjokkert ettersom vi ikke brukte noe prevangsjon, men ble litt satt ut ettersom d tok 1,5 sist gang.. Nå er jo junior 7 mnd.. Kan ikke tenke meg til at vi skal ha en til.. Men d skal vi, om alt går bra!!

 

Bare d at d er så mye som skjer og jeg bekymrer meg nok unødig. Vi skal flytte inn i nytt hus(som blir bra til neste baby kommer!), jeg har ikke jobb for tiden og d er så mange tanker som svirrer. Skal jeg begynne å jobbe igjen lønner d seg ikke å jobbe bare litt, for d går d jo utover permisjonspengene nr 2. Og jeg har ikke lyst på 100% stilling for da må jo junior være så mye i barnehage.. Sikkert ikke første barnet som må d, men d er ikke d jeg ønker for gutten min. Ønsker helst å være hjemme, men d har vi ikke råd.... Hmmm

 

Og kroppen har så vidt kommet på plass igjen etter sist graviditet, jeg gledet meg til sommeren med hvitvin på terassen og greier.. og må tenke over hva jeg putter i munnen.. Håper jeg slipper halsbrann denne gangen. Nei nå er jeg egoistisk, meg jeg har litt behov for d når d er en type som først bodde 9 mnd inni meg, så 7 mnd i nærheten av puppen..

 

Ahh d var godt å få ut litt tanker.. Nå skal vi se framover- og glede oss!!

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg! Jenta mi fylte nettopp ett, jeg er fortsatt student og har ikke vært i arbeid de siste tre årene. Nå er jeg altså gravid igjen og vet verken ut eller inn. Samboer er på rehabilitering etter lengre tids sykemelding og er ennå ikke klar til å begynne i vanlig jobb... Herreguuud! hvor skal en stakkars begynne, egentlig?