Silar Skrevet 27. mars 2007 #1 Skrevet 27. mars 2007 Er så utrolig slitsomt! Når det gjelder min stesønn på 3 år har jeg ingenting jeg skulle sagt! Flere som har det sånn?
Gjest Skrevet 17. april 2007 #2 Skrevet 17. april 2007 Jeg tror vi er mange som har det sånn =) Anbefaler boken "Steforeldreboka" av Berit Almendingen ISBN 82-496-0984-0 Tar opp tema hvordan (over)leve med andres barn. Spennede og full av gode tips, skulle ha lest den for MAAANGE år siden hadde jeg visst den var skrevet... Når det gjelder det å bli hørt: IKKE BLAND DEG OPP I GRENSESETTING med mindre du må - virkelig må! Det er ikke ditt barn - om alle andre rundt deg glemmer det, så glemmer ikke ungen det og da får det det tilbake med renter senere - garantert! Ligg unna og bare være kos og søt og snill og hyggelig og imøtekommende - gjerne til du spyr - Dere skal feire jul og påske og konfirmasjoner og brylluper og barnedåp osv osv osv resten av livet - Ligg unna nå så går resten greiere senere i livet. Om du er heldig. og har flaks. Lykke til.
ana baroma Skrevet 8. mai 2007 #3 Skrevet 8. mai 2007 Hvorfor har du ikke noe du sulle sagt? Klart jeg kan "opdra" min stesønn utfra det far og mor har blitt enige om! Jeg blir tatt med på alle endringer i rutiner osv, for jeg er en viktig person i hans liv (slik som hans stefar også er). Men jeg er ikke den som har siste ordet i hva foreldrene ønsker selvfølgelig. Min mann og jeg setter grenser hjemme hos oss, og guttungen skjønner at når jeg sier noe/gir beskjed osv, så er det like gjeldende som hvos far sier det. Nå har vi ganske like rutiner som mor har, så det sklir greit her:) Men om jeg ikke hadde fått lov "å si fra" når det er noe, så ville jeg ikke holdt ut. Dette er like mye mitt hjem, som min stesønns! Og vi er en familie her også
niamor Skrevet 16. mai 2007 #4 Skrevet 16. mai 2007 da må du virkelig samarbeide veldig hardt sammen med barnefaren få han til åforklare at sønnen må ha respekt for deg også.fordi det kan være en forjeves kamp å å gjøre det alene. blir du hørt av Far?
stemor 2+1 Skrevet 25. november 2008 #5 Skrevet 25. november 2008 Dette synes jeg er det store spørsmålet som stemor! Skal vi ha noe å si eller ikke??? Jeg er stemor til 3 jenter, 3, 15 og 13 år... Synes i utgangspunktet at jeg skulle ha alt å si i mitt eget hjem, altså vårt hjem, men ser at det er meget vanskelig dessverre når det gjelder stebarn. Kanskje enig men den som sier at vi "bare" må prøve å overse og kose oss den tiden de er her. I mitt tilfelle er det kun annen hver helg og en dag i uka. La far få styre, og de få forholde seg til far her og moren når de er hjemme. Jeg er kona til faren og mor til vår sønn som er deres bror, men har faktisk ikke med deres oppdragelse å gjøre. Jeg hadde overhodet ikke tenkt at det fungerer sånn, men hva vet vi før vi prøver. Jeg elsker mannen min og må fokusere på at vi skal dele livet i lag.
Devilsfather Skrevet 2. desember 2008 #6 Skrevet 2. desember 2008 Jeg synes du du skal bli hørt! Du er mor i huset og gjør sikkert grensesetting med barnefaren slik at det skal ikke bety noe for barna om hvem av de voksne som sier i fra. Eneste tipset mitt er å forhøre med far først, bli enige og ta det videre med barna deretter.
rce Skrevet 21. april 2009 #7 Skrevet 21. april 2009 Helt enig med deg om at vi ikke har tenkt at det fungerte på denne måten at vi skal bare holde kjeft og få faren til å fikse alt. Hva vet vi før vi prøver. Jeg har to stebarna og føler meg som en au pair hjemme som bare er der... De vil selvfølgelig ikke høre på meg selv om faren har sagt ifra mange mange ganger om at jeg er et familiemedlem, deres familiemedlem og ikke bare et menneske som er der for å lage middag til dem! Vil så veldig å si fra om at jeg vil bli hørt, men det er ikke meg han har bestemt seg om å ha barna med. Han elsker meg og vil at alt skal fungere, men i blant så er det veldig tøft for meg når jeg synes jeg burde få lov å si noe også.
Gjest Antarctica Skrevet 30. april 2009 #8 Skrevet 30. april 2009 1 det er sentralt at man bygger den positive relasjonen først. Så kommer grensesetting etter hvert. dette sier jeg av erfaring - jeg var dum nok til å ta det i feil rekkefølge, og det må jeg rette opp i LAAANG tid ennå. 2 og selv når det begynner å funke og du får den respekten du har gjort deg fortjent til (den kommer ikke gratis) så skal du bare sette ned foten når du må. La far si de ubehagelige tingene, dere kan spille good cop - bad cop og la han være mest bad cop.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå