Depresjoner?

[blimbaby]

Hva skal jeg gjøre? Går rundt å føler meg nedfor og fortvila uten egentlig grunn.. Det blir bare verre.. tidligere har det vært i kortere perioder... Den siste måneden har det blitt slik at jeg ikke klarer dra til helsestasjonen med minsten, må få andre til å hente størstejenta i barnehagen fordi jeg sitter å griner... klarer ikke ta meg sammen og klarer ikke be om hjelp... Føler meg fullstendig motløs og kjefter og smeller for den minste ting, også blir jeg bare lei meg for at det går utover familien.. og enda mer motløs... de ville hatt det bedre uten meg her... Kan noen gi meg mot til morgendagen???

[Meesah og HattiFnattene♡]

prat med fastlegen din..ingen skal behøve å ha det sånn

[Anonym bruker]

heisan,

jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver..jeg har hatt det slik ei stunn jeg også, føler meg på samme måte som deg.

men nå har det vært et par fine dager med bra vær, da var det herlig og komme seg ut og tok en impulsiv dag til fjellet på ski, og jeg har fått en ny gnist!!

jeg vet at dette kan oppstå når et stoff i kroppen mangler , jeg kommer ikke på hva det heter men det kan jeg finne ut for deg hvis du ønsker

 

 

det du sier og forklarer synes jeg høres ut som en depresjon, og vet du ,det er mere vanlig enn hva du tror. jeg tenkte også sånn at jeg ikke ville gå til legen, men det synes jeg du skal gjøre, og jeg vet maaaange har sånne perioder i livet sitt, spess de med små barn...man tenker at det skal være den beste tiden i livet , det er det, og det skal være det, men samtidig er det også en av de tøffeste periodene i våre liv også!!!

 

jeg gikk lenge med det alene, og de nærmeste fikk ikke vite noenting for jeg visste ikke hvordan jeg skulle ordlegge meg. jeg åpnet meg opp til ei venninne. det var mye lettere. jeg har alltid vært i aktiv jobb men er hjemme med ej på et og ett halvt, jeg har funnet ut det at jeg burde ha begynt jobbet når hun var ett og ikke vært hjemme sånn som nå, det tror jeg har litt med saken og gjøre. blir på en måte i min egen verden og det sosiale med andre voksne er det lite av nå, hva med deg?? er du også hjemmeværende?

 

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Du er jo nødt til å få hjelp med det samme. Det samme gjelder for barna dine.

Er du enslig eller har du partner? Uansett er det utrolig viktig at du skjermer deg fra barna til en viss grad nå, og at du får skikkelig med avlastning.

Samtidig er det veldig viktig for ungene å vite hva som skjer.

De må få fullt innsyn, slik at dette med depresjonen din ikke blir noe bortgjemt og skummelt.

 

Morgendagen blir bedre om du tør å ta tak i det som virkelig plager deg.

-Her må det jobbes.

Lykke til!!