et evig savn... dumme dumme dumme meg

[Anonym bruker]

Jeg er så heldig at jeg har funnet en snill og god mann. Han har tatt seg godt ev oss lenge nå.

Dette er et forhold jeg gikk inn i fordi han er snill. Aldri vært noen forelskelse der fra min side. Føles litt trygt det. Da har jeg beina plantet på jorda til enhver tid.

 

Jenta mi blir snart 5 år. MEN.... hele veien har jeg hatt et evig savn til hennes far. Hver gang vi treffes for å ordne levering/henting, eller bare snakker på telefonen, er jeg en følelsesmessig skjeleklump etterpå. Dette føles veldig urettferdig ovenfor min kjære nå.. men det går ikke over..

 

Jeg tok opp siste gang for 3 år siden for jentas far at jeg ønsket at vi skulle prøve på nytt.. men for ham vil dette ALDRI skje. Følelsene mine for ham gir seg ikke. De blir sterkere. Er så fortvilet.

 

For meg vil han alltid være drømmemannen. Ingen av oss har egentlig skylden for at det ikke ble oss heller. Vi var bare ikke sterke nok til å holde sammen under en vanskelig og tung tid. En lang og sår historie bak det hele.

 

Så skal jeg da gå resten av livet og være glad for at jeg fikk den nest beste? Kan jo ikke vente og håpe på at jentas far en gang i tiden skulle ønske oss i livet sitt heller..

 

Er så mye jeg skulle gitt for å få sjansen til å gjøre alt godt igjen. Skrik ut den her inne som skulle komme over en tidsmaskin..

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hadde det akkurat som deg

Jeg spurte barnefar om det gikk greit at han hentet hos min mor, å leverte der også osv. Å sånn har vi hatt det de siste 7mnd. Så har ikke sett han siden august. Eneste måten for meg å komme over han.

Hadde heller ikke et vondt brudd, var bare jeg som levde i min egen verden å ga utrykk for at jeg ikke ville fortsette(men var så sliten pga alt) så han dro i stillhet å fant jeg seg en ny kjæreste noen mnd etterpå. De bor sammen å er veldig lykkelige. Jeg orker ikke å møte han rett og slett. Da kommer jeg bare til å grine å klamre meg til han. Elsker han over alt på jord, men heldigvis begynner følelsene mine å blekne for han siden jeg ikke har sett han på alle disse mnd.

 

Har blitt kjent med en ny mann nå å merker at jeg begynner å få følelser for han. Men det er fordi det er han, å ikke fordi jeg er ensom å savner eksen. Har hatt to kjærester etter det ble slutt å jeg gjorde detr slutt med begge fordi jeg fortsatt elska barnefaren å han hele tiden ga meg forhåpninger. Men etter jeg sa til han at vi ikke skulle sees igjen å at jeg ikke ville høre noe mer om det pisset om at det skulle bli oss i fremtiden, så har faktisk noen av følelsene forsvunnet.

 

Det er nå 1,5år siden det ble slutt mellom oss å sliter faktisk litt ennå. Men det hadde vært 100 ganger verre dersom jeg måtte sett han annenhver helg...nei huff.. da hadde jeg aldri kommet over han.

[Anonym bruker]

min erfaring er også at avstand hjelper på å komme over noen....MEN du skal ikke nøye deg med en mann som bare "er snill". Hvis det ikke er noen sjangse for at du vil forelske deg i denne mannen, ville jeg vært litt forsiktig. Denne "feilen" har moren min gjort med faren min. Ting gikk veldig greit mens vi barna var små, men etter at vi ble voksne og flyttet ut er ikke ståa den samme....masse masse problemer...