Far til barnet vil ikke døpe...

[Anonym bruker]

Jeg har barn fra før, som er døpt... Barnefar har tre barn fra før, ett er døpt, to er ikke døpt...(ikke døpt pga mors livssyn)

Jeg ønsker å døpe den lille vi nå venter, mannen min sier at han ikke vil døpe,- ikke fordi han har noe i mot dåpen, men fordi han ikke "gidder" å være i kirken den timen/halvannen sermonien tar?(hans egne ord)

 

Min mor tar det som en selvfølge at den lille skal døpes, da "mine" andre unger er det, svigermor tar det som en selvfølge da barnefar er døpt og han valgte å døpe sitt første barn, "det var jo pga morens religion at de to yngste ikke ble døpt, xxxx hadde jo ingenting han skulle ha sagt"...Så at barnet skal døpes er på en måte alt bestemt, men jeg fortviler... Jeg nekter å stå i kirken med ett barn som skal bæres til dåp, når barnefaren ikke "gidder" å stille opp!

 

Noen som har erfar liknende? og i såfall, fikk derer noen løsning på det... Det er for meg ikke aktuelt med noe navne-feiring eller andre alternativer, det er dåp eller ingenting....Noe annet er ikke aktuelt for han vriompeisen jeg er gift med heller ;-)

 

 

 

 

[Gjest]

Må berre seie at det er det DÅRLEGASTE argumentet mot dåp eg har høyrt. Ein må då vel klare å halde ut ein time i kyrkja?! Synes det er rart at han ikkje vil døype viss han ikkje er negativ til dåp i utgangspunktet!

 

Håper du får vridd om vriompeisen og at de får ei ordning på det Lykke til!

[♥Dumle♥ har tre søte små♥]

Kan tenke meg viss du setter hardt mot hardt og forlanger dåp,så må han nok bare være med i kirken alikevel.

True han litt med at viss han ikke blir med i kirken blir det verst for han..

Skal nok se at han ikke "tør" være hjemme hvertfall..

 

[plass'n]

Det var leit å høre, men jeg tror ikke å true eller sette hardt mot hardt er noen god løsning. Har du gode venner som gjerne tar en prat med ham og 'myker ham opp' ? Ta det hele litt muntert, lage et lite veddemål om han sovner i kirken eller ikke? Prøv med det gode. Ber at det lykkes for deg

 

hilsen bestefar

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke at du skal tenke på hva besteforeldrene til deres barn mener om denne saken. De har ikke noe med dette uansett hva de forventer eller ikke forventer..

 

Men at faren ikke ønsker å døpe fordi han ikke gidder å gå i kirka forteller ihvertfall meg at dette ikke betyr så mye for han. Og hvis man ikke tror på gud og ikke ønsker å oppdra barnet til å bli kristen så ser ikke jeg heller poenget i å døpe barnet.

 

Men det neste spørsmålet her er jo om du er kristen. Hvis dere anser dere selv som kristne personer og vil oppdra barnet deres til å bli det så skal dere døpe. Hvis ikke anbefaler jeg dere å la være.

[Anonym bruker]

Hei, HI her... Jeg er ikke døpt selv, og er således heller ikke "kristen".. Men jeg har stor interesse for forskjellige religioner og er godt innsatt med hva de forskjellige religioner er/ dreier seg om.

 

Da jeg oppdrar mine barn, er det i henhold til kristne verdier, og jeg synger også barnesalmer for mine barn.. Ikke sånn veldig "prekete", men sånn at de får ett grunnlag og kunnskap nok til selv å kunne velge da den tiden kommer. Ønsker å gi den lille i magen samme "gave".

 

Tror selv og at ungene her kommer til å reagere på hvorfor den lille ikke blir døpt.

Og hva angår besteforeldrenes mening, så spiller det faktisk en rolle for meg, da vi alle er mennesker som har nær tilknytning til barnet/barna og står samlet om å verne, beskytte og elske barna..

 

Og det er av den grunn det er så viktig at pappaen også står sammen med oss i kirken ved dåp.

 

Men jeg antar det bare er å bøye av og velge å ta hensyn til at pappaen ikke ønsker å delta.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei.

 

Her har vi samme diskusjon. Far vil ikke døpe. Men han har ikke kommet med noen gode argumenter om hvorfor vi ikke skal så jeg bare ringte å bestilte jeg. Nå syntes han det er helt greit bare han slipper å gjøre noe med det.

Men hadde ikke brydd meg om foreldre og svigers selv om det ikke altid er så lett.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Hmm.. vrient dette med dåp eller ikke dåp gitt. Jeg og min samboer har også diskutert dette, han ønsker ikke å døpe, mens jeg selv tok det som en selvfølge at vi skulle ha dåp i kirka, for det var det jeg var vant med, tenkte ikke engang over andre muligheter. Så opphengt blir man altså av tradisjoner.

Jeg er selv døpt, og også konfirmert i kirka, det samme er min samboer. Våre foreldre har nok sine meninger om dåp, men de orker jeg ikke spørre etter engang. Da jeg hørte om navnefest og hvordan man kan feire dette så ble jeg nygjerrig.

Og siden min samboer ikke hadde særlig ønske om kirkelig dåp så klarte jeg selv å åpne øynene. Viktigere at vi er enige synes jeg, enn at far ikke deltar i dåpen.

Regner med mine besteforeldre vil bli forferdet over dette, da de er kristene, men det får faktisk være deres problem. Gleder meg virkelig til navnefesten jeg, med faddere og seremoni og det hele.

Så jeg håper dere blir enige, finner en løsning som begge er fornøyde med, viktig å være enstemmig om noe sånt.

Jeg har hørt mange argumenter for hvorfor enkelte absolutt må i kirka, som feks; "Bestemor har strikket dåpskjole for mange år siden, og det er ikke det at jeg er kristen, men bestemor har tråssalt strikket kjole", eller "Jeg er ikke spesielt kristen, men det er tradisjon, alle i min familie er døpt, så enten far er med eller ikke, så skal vi i kirka".

Og da lurer jeg på, hvem er det vi gjør det for egentlig? Er det for bestemor vi går i kirka, er det fordi at familien har en standard og den må alle følge? Jeg merker jeg blir litt provosert over slike argumenter. Skal man døpe barnet sitt i kirka, så bør det være fordi man tror på de kristene verdiene, fordi det er noe som betyr noe for deg, fordi man ønsker å oppdra barnet i kristen tro.

Jeg har kommer ikke til å oppdra barnet mitt i kristen tro, gå i kirke eller slike ting, men selvsagt skal mitt barn lære om det, og også andre religioner.

Jeg har respekt for min samboer, hans meninger og verdier, og det vet jeg er gjensidig. Men det argumentet din mann kom med om at han ikke "gidder" å gå i kirka blir for dumt, det er en viktig avgjørelse som man bør reflektere over.

Jaja, det var mine meninger da:) Håper dere kommer til enighet hvertfall:o)

[FrJenny]

Hei

Du får sette deg ned å høre med han. Hvem er det viktigs for? Er det viktigst for deg at barnet blir døpt eller er det mer viktig for han at barnet ikke blir døpt? Man har i et par forhold lov å legge ned veto et par ganger. Jeg synes det er dumt om han bruker sin veto rett på noe som han egentlig ikke mener så sterkt om.

Samtidig så kan du kanskje tenke gjennom hva en dåp egentlig innebærer. Skal du oppdra barnet ditt i kristen tro? Hvis ikke, og hvis du kun skal døpe barnet, fordi det er det som er "vanlig" i din familie el omgangskrets, så kan du jo gjerne vurdere å være den første som setter ned foten og sier: "nei, dette ønsker jeg igrunnen ikke".

Barnet kan jo evt selv velge når det nærmer seg konfirmasjonstid om han eller hun likevel vil døpes, slik at man kan få en kristelig konfirmasjon.

Personlig er jeg ikke kristen, og mine barn er ikke døpt. Dette gav jeg beskjed om til min familie ganske tidlig. De ble forsåvidt ikke overrasket, og de synes det var helt ok. De er de eneste i en stor familie som ikke er døpt. Jeg kommer til å tilby mine barn en borgerlig konfirmasjon når den tid kommer. Da vil jeg diskutere dette sammen med far og barna.

Tenkt igjennom hva en dåp faktisk er og finn ut sammen med barne faren om dette er noe dere du brenner for. Ønsker du å oppdra dine barn i kristen tro, synes jeg at din mann bør respektere det.

Lykke til

 

[Bonusmamma13]

Det må være det desidert dårligste argumentet jeg noensinne har hørt. Gidder ikke sitte en time i kirken? Hva om han blir invitert i andre ungers dåp eller bryllup, gidder han ikke stille da heller fordi det innebærer å sitte en time på kirkebenken? Min første tanke er at han høres litt lat og egoistisk ut..

 

Her var det jeg som ikke ville døpe, men siden pappan ønsket det og jeg ikke er antikristen så ga jeg meg. Betydde ingenting fra eller til for min del så giddet derfor ikke krangle om det. Men grunnen min var at jeg ikke er kristen og ikke fordi jeg synes det er så kjedlig å være i kirken.. Men jeg opplyste presten om mitt standpunkt, ville ikke fremstå som en hykler heller..

[Anonym bruker]

Saken her er at jeg er ikke døpt, ikke min bror, mine søskenbarn, nieser eller nevøer er døpt... Men mine barn er det, og jeg ønsket i utgangspunktet det samme for den som er i magen...

I min familie er jeg "unntaket", det er jeg som er kjærringa mot strømmen i og med at jeg er den eneste som har døpt mine barn...

 

Men jeg har kasta inn håndkledet i denne diskusjonen, jeg bøyer av pga min manns mening.. han gidder ikke...

 

Men det er sånn livet er noen ganger, skulle bare ønske jeg hadde "tapt" pga noe han mente var verdt å kjempe for.....

 

Vennlig hilsen HI