Hva gjør jeg nå da???

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor jeg skal begynne engang, men må "prate" med noen om dette.

 

Jeg og samboeren min har vært sammen i 4år. Har vært (er) gravid 3 ganger,IKKE PLANLAGT!!!! (3 forskjellige merker p-piller, vært pinlig nøye med å ta dem, men p-piller funker visst ikke på meg i lengden). Hadde først prov ab, så fikk vi ett flott barn og nå venter ett til høsten.

 

Men- det må jo være et men...! Jeg visste samboeren min hadde temmprament, men det pleide bare utarte seg som knuffing/kjefting på byen. Aldri mot meg, vi diskuterte mye og på en voksen måte! Men etter jeg ble gravid første gangen begynte tempramentet å gå utover meg. Trodde i begynnelsen at det hadde noe med ab å gjøre, for selv om den var prov, så var den langt ifra frivillig (alvorlig feil på fostert som heldigvis ble oppdaget før uke12). Vi pratet mye og han skjønte jo selv at dette med tempramentet hans var galt og at han trengte hjelp.

Etter 1år fikk han endelig hjelp (ting tar tid i helse norge). Imens hadde jeg blitt gravid igjen. Men istedet for at terapien funket "beroligende" ble han voldelig. Ikke av det verste, men et slag i skulderen/låret/hodet (ikke magen da jeg var gravid), fille risting og ekstrem utskjelling var ikke daglig kost, men en gang eller to i mnd.

Havnet på legevakten en gang, med kutt i leppen (den verste gangen). Etter denne gangen virket det som om samboeren min roet seg, og bedre ble det da han endelig fikk det attføringoppleggget han hadde håpet på. Men så smalt det igjen 14 dager før jeg oppdaget jeg var gravid(abort var og er ikke noe alternativ pga første prov ab!!!), og vi har havnet i noen helt utrolige krangler den måneden som har gått.

Selvsagt har jeg ikke vært enkel å ha med å gjøre under verken denne eller den forrige graviditeten, og det siste halvannet året så har jeg ikke bare sittet å tatt imot dritt, så ja jeg har vært stygg jeg også - MEN det forsvarer ikke slag og å bli kalt hore, fitte osv!! Det styggeste jeg har kalt ham TO ganger var en jævla idiot. Selv da han var utro 1natt i fylla, under forrige graviditet, verken slo jeg eller kalte ham noe stygt!!!

 

Uansett så er jeg lei og orker ikke fortsette dette her, men jeg elsker ham innerst inne(selv om alt dette tærer på følelsene mine, så jeg ikke vet hvor lenge de holder) og han er far til mine (snart) to barn. Hva gjør jeg?? Hvordan gjør jeg det???

 

Må også føye til at han går til samtaler hos psykolog og har søkt seg inn på "Alternativ til vold", så han prøver virkelig å gjøre det rette! Han er blitt flinkere til å gå ut når han merker at han blir sint, så det ikke skal gå utover oss (barnet har aldri vært vitne til noen episoder), og han er gått fra å være en latsabb hjemme, til å stå for tøyvasken, støvsuging og tørke oppvasken (han gjorde ALDRI noe før!!).

[Anonym bruker]

Jeg må si at jeg ville nok pakket sekken min....Er veldig vanskelig å reformere slike mennesker, og de episodene du har vær utsatt for er ikke akseptable på noen vis! Finnes ikke gode unnskyldninger. Jeg ville ikke latt mine barn vokse opp i et slikt hjem. De blir større og forstår mer og mer, selv om de enda ikke har vært vitne til volden.

Ta en tlf til trygdekontoret (du sier ikke om du er i jobbe eller ei), og hør hva slags muligheter du har. Jeg vet iallfall at du kan få overgangsstønad på max 9696,- i mnd, en barnetryd mer enn du har barn (altså blir det 970,- x 3), farsbidrag, opptil 64% av barnehageutgifter dekket og mulig mer.

Ønsker deg lykke til uansett hva du velger, men håper for din og barnas del at du velger å gå....