Hva skjer egentlig her?

[Anonym bruker]

Jeg har langt ifra det perfekte forholdet, men jeg prøver å gjøre noe med det.

Men alle dere som skriver inn her.. har dere det egentlig så forbanna fælt?

Og hvis dere har det, så er det veldig trist, men hva faen gjør dere i forholdet da?

Har dere mannfolk som mishandler fysisk/sykisk, så er det jo ingenting å samle på. Det vet dere jo selv og. Og har dere barn med han, så er ihvertfall det en god grunn til å dra fra han. For det er bare snakk om tid før barnet får gjennomgå det samme som deg.

 

Men istedenfor å virkelig gjøre noe med det, så sitter dere her å klager over det, og fisker etter medlidenhet.

 

Skal ikke dra alle under en kam her selvfølgelig, men det er det inntrykket jeg sitter igjen med fra de fleste her inne.

 

Jeg unner ingen å være i ett voldelig forhold, det er helt forferdelig. og da snakker jeg av erfaring!

 

Men generelt så er det jo bare klaging på late mannfolk som ikke gidder å gjøre noe hjemme/søke jobb/ta seg av barna osv.

 

Er han ett problem for deg, så er jo ikke forholdet noe å satse på. Og barn er ingen grunn til å holde sammen!

[3 blå]

Nei, barn er ingen grunn til å holde sammen -for alltid, men du prøver gjerne mer enn en gang siden du som regel ønsker at mamma og pappa skal bo sammen.

Jeg gikk fra faren til sønnen min i fjor sommer, og selv om det ikke var en vanskelig avgjørelse var det vanskelig å gjennomføre det.

 

Jeg vet ikke om du har gått fra en mann med et barn på slep? Det er jammen ikke lett skal jeg love deg!

Nå bafant min x seg under kategorien "sløve menn som elsker å sove"...men hadde han vært voldelig i tillegg tror jeg faktisk det hadde vært værre å gått fra han. Nå har ikke jeg erfaringer selv, men har hørt og snakket med en del folk som har vært igjennom dette.

 

Hvorfor skal ikke disse stakkars damene få lov til å blåse ut sin frustrasjon her inne? De trenger hjelp og råd, og da synes jeg at det minste vi kan gjøre er å gi dem det de vil ha. Jeg kommer ikke til å kritisere noen fordi de ikke går fra mannen sin, det blir faktisk for dumt. Det nytter ikke å gi opp med en gang, man må kjempe og jobbe for å få et forhold til å fungere...

 

Hilsen ei som iallefall signerer med nick...

[Anonym bruker]

Jeg er litt enig med hovedinnlegger.

 

Når jeg ser innlegg av typen "mannen min slår meg annen hver dag og kaller meg hore - synes dere det er greit? blir jeg litt oppgitt.

 

Det sier seg vel selv at hvis du er sammen med en mann som slår deg, bør du komme deg vekk.

 

Det sier seg også selv at hvis mannen din kaller deg hore, og forteller at han vil du skal dø - har han null respekt for deg - og du bør komme deg vekk.

 

Og det innlegget som ligger på siden nå, "jeg fikk tilbud om å være med familie til syden - men mannen min, som skal jobbe, ble forbanna - er det riktig av han"?

 

Ærlig talt. Dere skjønner vel selv at slikt IKKE er greit?

 

 

[Anonym bruker]

Takk, mamma~til~litjen;)

 

Er selv i et forhold jeg ønsker å komme meg ut av, men det er ikke lett! Noe som faktisk hjelper er å skrive ned situasjonen(hva man fler, tenker og opplever), enten her (der enn får tilbakemeldinger) eller på papir (som en får ha ifred). Det å sitte å lese hva man tenker og føler gjør det mer "virkelig", og lettere å se at man må gjøre noe med situasjonen. Ihvertfall er det slik for meg.

 

Og uansett situasjon når man bryter ut av et forhold, om det er vold, latskap eller rett og slett at man har mistet følelser, så er alle gjennom en prossess før de bryter helt. Hos noen er prossessen kort, hos andre veeeeeeldig lang... Jeg gleder meg til jeg er ferdig med min prosses, for jeg vet jo hva jeg vil.... men det kan jo hende han forandrer seg?! (selv om jeg vet han aldri vil gjøre det...)

[mamma til 2 små:=)]

Jeg er litt enig med både hovedinnlegger og mamma til litjen!!

 

Sysn også folk bør komme seg vekk når det er snakk om misshandling fysisk og psykisk men det er jo ikke alltid like lett sikkert....

 

Det er vel helst sovende late mannfolk man snakker om her inne og det for min del er verre og gå ifra pga det er liksom et lite problem i forhold til hvordan andre har det i sitt forhold.Men det kan faktisk være ganske slitsomt i lengden med en mann som ligger på sofaen hele dagen-som så vidt ikke gidder og reise seg for og pisse:=)

 

Men helt ærlig-grunnen for at man finner seg i det eller krangler om det er jo fordi mannen også har andre GODE sider.Skal vi gå fra mennene våre med en gang vi oppdager noe man ikke liker???????

 

NEI SÅNN FUNGERE DET IKKE

 

TAKK GUD FOR AT JEG KAN KOMME INN HER OG SNAKKE OM FORHOLDET VÅRT.......

 

p.s.du er litt feig syns jeg som velger og være annonym

 

forstår ikke hva du vil her hvis du ikke takler at folk skriver om sine problemer i forholdene sine.

[mamma til 2 små:=)]

ja der er jeg enig!!det kan bli litt vel dumt av og til.....men jaja!!!

 

 

[Fridulf]

Mange lider av det såkalte "stockholm-syndromet" der dem kan bli slått og misshandlet pga kjærestens fortid f.eks, så bryter han sammen etterpå og sier ting som får henne til å tilgi han...gang...på...gang.

 

Da er du kidnappet i et forhold du veit du er villig til å aldri gi slipp på.

 

trist:(

 

Det er INGEN unnskyldning for å SLÅ et annet menneske.

 

Lett å si "KOM DEG VEKK FRA HAN! NÅÅÅ!!" men det er nok ikke bare å gå...

[Anonym bruker]

At vi alle har "feil" som irriterer den andre part, er en ting, lart i kan se rødt og ville gå innimellom. Det store spørsmålet er: har du det bedre sammen med vedkommende eller alene? Hva vil gjøre deg best , og barna? Barn blir ikke lykkelig av at foreldrene går hverandre på nervene..

Men at noen blir mishandlet fysisk eller psykisk er noe annet. Jeg har selv vært i et slikt forhold (psykisk), og det tok meg mange år før jeg klarte å gå. Jeg var rett og slett så nedbrutt, og i "overlevelsesmodus", at jeg hadde ikke overskudd til å gå. Jeg visste jeg kom til å gå, men at det ville ta tid, så i hemmelighet prøvde jeg å bygge opp meg selv. Det var tøft! Men jeg gjorde det!! Studerte, fikk ny karriere, ny samboer, og baby i magen Det var skremmede i starten, men jeg visste jeg ville være lykkeligere singel enn med han, og jeg stortrivdes. Hadde knapt nåla i veggen, og lite mat, men var glad!! :-)

Jeg ser at du har erfaring med voldelig forhold, så jeg antar at du da ikke snakker til dem, siden du vet hvor vanskelig det er å bryte ut av et slikt forhold. Uansett er det bra at folk snakker ut om ting, får en utblåsning. Det er en prosess det også, og kan føre til andre ting. Man vet aldri hva som får en ball til å rulle, enten at de ser at de faktisk har et ok forhold, eller det motsatte. La folk få klage litt, er man gravid og har masse hormoner i kroppen er det godt å få det ut :-)

 

Siden det var en diskusjon om signering eller ei: Jeg gjør det ikke fordi det er folk her inne jeg kjenner, og som ikke vet om dette, og slik vil jeg det skal være.... iallefall foreløbig...